Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Sammendrag

Prosjektet «Økt storfekjøttproduksjon» er et samarbeid mellom Nortura og NIBIO (tidligere NILF). Nortura er prosjekteier, og Norturas hovedmål for prosjektet er økt storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. NIBIO har ansvaret for et delprosjekt som har som hovedmål å kartlegge økonomien på gårdsbruk med storfekjøttproduksjon. Denne rapporten beskriver kun resultater fra NIBIOs delprosjekt på økonomi. Nortura forlenger prosjektet også ut 2017 og kommer med en egen rapport i løpet av 2018 Bakgrunnen for at prosjektet kom i gang i 2014 var at det over mange år har vært en reduksjon i samlet antall på mordyr av storfe. Dette skyldes både strukturutvikling og effektivisering i melkeproduksjonen, men også en svak utvikling i økonomien i storfekjøttproduksjonen (NIBIO 2017). På grunn av at storfekjøttproduksjon kan foregå på svært ulike måter, har vi valgt å dele inn brukene i undersøkelsen i to grupper etter kjøttproduksjon per ammeku. De brukene som produserer mer enn 400 kilo kjøtt per ammeku forutsettes i hovedsak å drive okseoppdrett. Begge gruppene er deretter delt i to etter familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (klassifisert som «Høy» eller «Lav» og omtalt i rapporten som «høygruppa» og «lavgruppa»).

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Trøndelag. Dette prosjektet gir er oversikt over status og utviklingstrekk for jord- og skogbruksbasert virksomhet i regionene. NIBIO og TFoU har gjennomført beregninger av verdiskaping og sysselsetting på primærleddet og det er gjort beregninger for relatert virksomhet.

Sammendrag

(Forord) ...Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Felles for mye av informasjonen som er samlet i «Utsyn over norsk landbruk», er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk...

Sammendrag

På oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga, er tilskotsordningane knytt til regionalt miljøprogram (heretter; RMP) i Hordaland evaluert i perioden 2013 til 2016. RMP Hordaland fell inn under nasjonalt miljøprogram, men Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga har ansvar for utforming og utvikling av RMP. I evalueringa inngår samanstilling av data frå tilskotsordninga RMP Hordaland, telefonintervju med jordbruksføretak og kommunar, samt ei spørjeunderundersøking som er knytt til korleis landbrukskontor i Hordaland oppfattar måloppnåing og effekt av tiltaka i gjeldande RMP-periode. Samanstilling av data og telefonintervju er utført av NIBIO, medan spørjeundersøkinga er utført av Fylkesmannen i Hordaland og samanstilt av NBIO. RMP Hordaland er med på å styrke miljøarbeidet i fylket og forvaltingskostnad er ikkje vurdert som særleg høge. Svar frå landbrukskontor i Hordaland viser at dei stort sett meiner tiltak som ligg inne i RMP Hordaland er gode og med satsar som stort sett er passe høge. Vi ser likevel eit behov for at å grunngje betre kva miljøinnsats ein ønsker synleggjort og kvifor ein ønsker dette synleggjort. Det er også ei vurdering at nivå på tilskotssatsar bør grunngjevast betre og i tråd med konkrete målsettingar i programperioden. Dette inneber blant anna eit fokus på å utvikle gode rutinar for dokumentasjon.

Sammendrag

Arbeidspakke 4 i prosjekt Plant Quality omfatter samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av åpning for import av epletrær og jordbærplanter. Fram til 2015 var det i Norge ikke tillatt å importere epletrær eller jordbærplanter fra utlandet, hovedsakelig av den grunn at man ønsket å beskytte næringen og naturmangfoldet for uønskede sykdommer og andre skadegjørere. Når det ble tillatt å åpne for import, var dette av økonomiske årsaker. Prosjektet er i hovedsak basert på kvalitative metoder, både intervjuer og dokumentgjennomgang. Det er gjennomført en rekke intervjuer av personer innen næring, verdikjede og rådgiving. I tillegg er det gjort en del økonomiske beregninger i form av dekningsbidragskalkyler for eple og jordbær basert på norskproduserte og importerte planter. Prosessen som førte til at Mattilsynet endret regelverket og derved gjorde det tillatt å importere epletrær og jordbærplanter, kom i gang etter påtrykk fra deler av næringen. I tilfellet med epler var hovedargumentet at det i Norge ikke lot seg gjøre å produsere det antallet toårige epletrær som næringen hadde behov for. Det ble sagt at import derfor var nødvendig for å dekke etterspørselen. Norske treprodusenter var ikke enig i denne fremstillingen og fremholdt at de som bestilte i god tid alltid ville få de trærne de ønsket. Men misnøye i næringen med enkelte leveringer av trær, som ble avdekket i dette prosjektet, tyder på en viss underdekning i markedet. Dette kan delvis forklares ved manglende evne og vilje til å ta risiko hos treprodusenter, og delvis ved ulike naturlige hindre for markedsadgang for eventuelle nye aktører..........