Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Bakgrunnen for denne rapporten er dels indikasjoner på mer vind- og tørkeskader i eldre granskog i oslo og akershus, og dels de ekstra utfordringene slike skader gir for skogbehandlingen i oslomarka med de restriksjoner som ligger i markaforskriften. Data for avgang på landsskogtakseringens flater i disse fylkene viste at avgangen i eldre granskog de siste 15 år ikke var uvanlig høy, og den synes ikke å ha vært økende de senere årene. Vi undersøkte også forekomst av døde grantrær i forhold til avstand til bestandskant både på landsskogtakseringens flater og ved registrering på flybilder. Flybildeundersøkelsen er i denne omgang kun gjort i fire utvalgte områder i nordmarka. De to datasettene gav ikke helt konsistente resultater, noe som kan skyldes både metodiske forskjeller og naturlige faktorer som geologi. Samlet sett viste resultatene likevel at forekomsten av vindfall og tørrgran økte nær kant. Ved avstander under 10 m fra kant var det omkring 3 ganger så høy forekomst av dette som lengre unna. Dette indikerer at gjenstående gammel skog mellom snauflater ikke bør være smalere enn 40 m, men dette vil avhenge sterkt av denne skogens stabilitet mot vind, tørke og barkbiller. Mengden kant, og dermed risikoen for vindfall og tørkeskader, øker sterkt dersom man reduserer flatestørrelsen ned mot 1 daa eller mindre.
Sammendrag
The objective of this paper is to examine a method for estimation of land cover statistics for local environments from available area frame surveys of larger, surrounding areas. The method is a simple version of the small-area estimation methodology. The starting point is a national area frame survey of land cover. This survey is post-stratified using a coarse land cover map based on topographic maps and segmentation of satellite images. The approach is to describe the land cover composition of each stratum and subsequently use the results to calculate land cover statistics for a smaller area where the relative distribution of the strata is known. The method was applied to a mountain environment in Gausdal in Eastern Norway and the result was compared to reference data from a complete in situ land cover map of the study area. The overall correlation (Pearson’s rho) between the observed and the estimated land cover figures was r = 0.95. The method does not produce a map of the target area and the estimation error was large for a few of the land cover classes. The overall conclusion is, however, that the method is applicable when the objective is to produce land cover statistics and the interest is the general composition of land cover classes – not the precise estimate of each class. The method will be applied in outfield pasture management in Norway, where it offers a cost-efficient way to screen the management units and identify local areas with a land cover composition suitable for grazing. The limited resources available for in situ land cover mapping can then be allocated efficiently to in-depth studies of the areas with the highest grazing potential. It is also expected that the method can be used to compile land cover statistics for other purposes as well, provided that the motivation is to describe the overall land cover composition and not to provide exact estimates for the individual land cover classes.
Forfattere
Roar Lågbu Linda Aune-Lundberg Anne Snellingen Bye Geir Inge Gundersen Geir-Harald StrandSammendrag
I denne rapporten er snaumark, myr, uproduktiv skog, vann og breer omtalt som utmark. Disse arealene, som totalt dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge, utgjør en betydelig ressurs. Bruksområdene for disse arealene er mange, og eiendomsforhold er viktige rammebetingelser rundt verdiproduksjonen. Kunnskapen om eiendommer med mye utmarksareal er derimot mangelfull. Det foreligger ingen systematisk oversikt som knytter dette ressursgrunnlaget til eiendomsenheter. Hvordan disse eiendommene er organisert og hvilke ressurser de forvalter har vi også liten kunnskap om. Fra 2009 har derfor Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap arbeidet med å utvikle et grunnlag for statistikk rundt eiendommer med utmarksareal. Dette er gjort på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet....
2011
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Avdeling for Landskapsressurser ved Skog og landskap har det nasjonale ansvaret for kartlegging av naturressursene jordsmonn, landskap, vegetasjon og arealbruk. Informasjon om disse natur-ressursene og avledete temakart finnes på kilden.skogoglandskap.no. Dette dokumentet gir en oversikt over kartdata produsert av Skog og landskap. Alle kartdata nevnt i dette dokumentet er fritt tilgjengelige og nedlastbare, unntatt AR5 og dyrkbar jord. AR5-data og dyrkbar jord er passordbeskyttet og er kun tilgjengelig for Geovekst og Norge digitalt parter. Dekning satt til heldekkende innebærer at hele Fastlands-Norge er kartlagt. Med landsdekkende menes at temaet er kartlagt over hele landet, men at det nødvendigvis ikke er heldekkende.
Forfattere
Eva Solbjørg Flo HeggemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linda Aune-LundbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
CORINE Land Cover (CLC) er en sammenstilling av nasjonale arealdekkekart som til sammen utgjør et sømløst arealdekkekart for Europa. Kartet er laget i henhold til standardiserte krav til geometri og nomenklatur. CLC2000 ble ferdigstilt for Norge høsten 2008. Høsten 2009 ble også CLC2006 ferdig. Kartene skal i prinsippet representere arealdekket i Europa i hhv. år 2000 og år 2006. Med disse produktene inngår Norge i et felles europeisk arealdekkekart. CLC er oversiktskart som viser bebyggelse, jordbruk, skog, annen fastmark, myr og vann. Kartene foreligger på tre nivåer med 5, 15 og 44 klasser. I Norge er hhv. 5, 14 og 31 klasser representert. Kartene er egnet til visualisering av arealdekket i Norge i målestokk mindre enn ca 1:250 000. CLC har minsteareal på 250 dekar. Hverken CLC2000- eller CLC2006-data kan brukes til å undersøke arealdekket lokalt eller regionalt i Norge. Datasettene bør heller ikke brukes til å lage statistikk for hele eller deler av landet. I et så forenklet datasett som CLC vil arealtallene alltid være forventningsskjeve. Klasser som er sjeldne, blir som oftest underrepresentert, og klasser som er dominerende, blir som oftest overrepresentert. Datasettene er laget med hensikt å komplettere det europeiske miljøbyråets (EEA) ”CORINE Land Cover”-database for Europa og for å oppnå et homogent europeisk arealdekkekart til bruk i europeisk målestokk. CORINE Land Cover inngår som ett av fire arealressurskart (AR5, AR50, AR250 og CLC) ved Norsk institutt for skog og landskap. CLC er produsert med støtte fra EEA og Miljøverndepartementet. EEA har delt eierskap til CLC. I Norge distribueres CLC fritt gjennom den nasjonale geodatainfrastrukturen Norge digitalt.
Sammendrag
Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder. Den er avhengig av samspillet mellom mange ulike landskapselementer, både naturlige og menneskeskapte. Ved å måle og registrere så mange som mulige av de ulike elementene landskapet er bygget opp av, skaper vi en datamodell av landskapet. Landskapsmodellen i 5 x 5 km rutenettet for Norge beskriver landskapselementer som har betydning for landskapskarakter. Modellen gir grunnlag for både endringsstudier og andre kvantitative landskapsanalyser.
Sammendrag
AR-FJELL is the Norwegian land resource database for the mountain areas. AR-FJELL is not distributed as a separate product from Skog og landskap, but does – together with topographic data (series N50) from the Norwegian Mapping Authority (Statens kartverk) form the basis for the classification of mountain areas in the national land resource maps AR50 and AR250. The five Norwegian AR-FJELL classes are documented through descriptive statistical “profiles” of the actual content of each class. Profiles of the AR-FJELL classes were obtained through a GIS overlay operation between AR-FJELL and the available AR18X18 (Land resource accounting for the Norwegian outfields) survey plots. The distribution of vegetation classes for each AR-FJELL class was compiled from this overlay. The report also consider the distribution of the AR-FJELL classes by elevation asl and the distribution of the vegetation types in the AR18X18 sample. AR18X18 is (2011) only available for parts of Norway. The study should be repeated when a full national coverage is available. This is expected in 2015. The study was carried out with funding from the Norwegian Space Centre.
Sammendrag
A national land resource map of mountain areas has been compiled using Landsat satellite images combined with auxiliary information. The map uses only five broad classes assumed to be associated with vegetation cover and productivity and labelled accordingly. Mapping was carried out using a two-step segmentation and classification of satellite images followed by manual correction of the results. The resulting dataset (AR-FJELL) is not published as a separate product, but is used to complete a number of other land resource databases, ensuring that these products have complete national coverage.