Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dyrket mark i Mørdrefeltet er dominert av korn. I gjennomsnitt ble det gjødslet med 1,9 kg P/daa og 13,1 kg N/daa. I 2016/2017 var årsnedbøren (478 mm) lavere enn gjennomsnittlig årsnedbør i overvåkningsperioden (732 mm). Middelkonsentrasjonen av partikler i vannprøvene (334 mg SS/L) var lavere enn middelet for tidligere år (416 mg/L), mens middel-konsentrasjonen av totalfosfor (915 μg TP/L) var betydelig over middelet (618 μg TP/L) og på samme nivå som de foregående årene. Fosfortapet lå på 195 g/daa jordbruksareal, som er betydelig under det gjennomsnittlige fosfortapet for feltet (331 g/daa).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The aim of this study was to contribute to the development of pelleted compound recycling fertilizerswith favourable handling and spreading characteristics and balanced nutrient ratios by combiningnitrogen (N)- and phosphorus (P)-rich waste resources (meat bone meal, fish sludge or food waste)with potassium (K)-rich bottom wood ash. Pelleted compound recycling fertilizers with gooddurability and low dusting tendency were produced by roll-pelleting preheated waste resources at asuitable moisture content. However, the nutrient ratios in the final products were insufficientlybalanced, with too low N concentrations relative to P and K to meet crop demands. In a bioassayusing barley ( Hordeum vulgare) and a nutrient-deficient sand/peat mixture, the relative agronomiceffectiveness (RAE) of pelleted compound recycling fertilizers and reference recycling fertilizers was22–42% of that of mineral compound fertilizer. Growth limitation was due to reduced N availability(mineral fertilizer equivalent - MFE = 35–57%) or reduced P availability (MFE = 20–115%), with thegreatest P fertilizer value obtained for digestate based on dairy manure and fish sludge. Availability ofK in bottom wood ash was masked by the experimental soil.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk Øgaard Ola Stedje Hanserud Marianne Bechmann Annbjørg Kristoffersen Åge MolversmyrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kompost produseres gjennom omdanning av organisk nedbrytbart materiale under god tilgang på luft. Prosessen kompostering benyttes for å omdanne det organiske materialet i avfall til en mer stabil ressurs. Varmen som produseres i prosessen bidrar til å redusere innholdet av sykdomsfremkallende mikroorganismer. En vellykket komposteringsprosess gir mindre dårlig lukt som stammer fra forråtnelsesprosesser. Moden kompost av høy kvalitet kjennetegnes ved at den er stabil og derfor ikke gir påvisbar varmeutvikling ved videre lagring, at den lukter «jord», at den er passe fuktig og at den ikke inneholder skadelige forbindelser eller smitte. Kompost er først og fremst egnet brukt til jordforbedring, men har vanligvis også en viss gjødselvirkning.
Sammendrag
Rapporten viser hvordan strømmen av biomasse av husdyrgjødsel går fra bonde til biogassanlegg og hvordan næringsstoffene ivaretas fram til ferdig hygienisert biorest. Selve biogassproduksjonen er bare i liten grad berørt i rapporten, mens innholdet av næringsstoffer er vist for de ulike fraksjonene. Rapporten viser grunnlaget for beregning av spredeareal som bøndene sparer ved å levere den faste delen av separert husdyrgjødsel til biogassanlegget. En gjødseldyrenhet tilsvarer 14 kg fosfor og krever minimum 4 dekar spredeareal. Levering av ett tonn separert tørrfraksjon av svinegjødsel vil kunne frigjøre 0,83 daa spredeareal. Ett tonn kugjødsel levert til biogassanlegget frigir tilsvarende 0,49 daa spredeareal hos bonden. Utgangspunktet er at separasjon av gjødsel øker tørrstoffinnholdet til 25 % ts og 31 % ts for henholdsvis ku og svinegjødsel. Beregningene for frigjort spredeareal for gårdsbruka som leverer gjødsel til biogassanlegget bør baseres på mengde levert tørrstoff med kjent innhold av forsfor. Forutsetningen for frigjort spredeareal er at mottakeren har ledig spredeareal eller har godkjent produksjon av gjødselvarer. Det fordrer at bioresten enten blir brukt i sektorer som ikke er definert som jord- eller hagebruk, omdannes til nye produkter, eller at bioresten blir brukt utenfor det gitte reguleringsområdet.