Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Store mengder god jord med frø eller rotstengler av fremmede invaderende karplanter deponeres hvert år. For en mer bærekraftig forvaltning av jordressurser ønsket Statens vegvesen å undersøke om slik jord fra veianlegg isteden kan kanaliseres til jordbruket der vanlig ugraskontroll og drift forhåpentligvis kan kontrollere de uønskede artene. I prosjektet FoU-forsøk «Håndtering av jordmasser infisert av fremme karplanter gjennom landbruket» gjennomførte vi tre forsøk der vi 1. undersøkte etablering av kanadagullris fra lagret A-sjikt tilbakeført til eng, 2. etablering av kanadagullris fra infisert jord lagt ut på arealer til korndyrking, og 3. bruk av geiter til å kontrollere slireknearter i infisert jord lagt ut til beite. Resultatene fra disse forsøkene presenteres i denne rapporten. Resultatene viser at disse tilnærmingene kan fungere, men effektene må dokumenteres bedre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I feltforsøk med lett rulling av en rødsvingeldominert golfgreen ved Københavns golfklubb i 2020 og 2021 ble effekten på Microdochiumflekk studert. Greenen ble rullet to eller fire ganger i uka i tre eller fem måneder fram til november hvert år. Det var ikke noe soppangrep i 2021, men resultatene fra 2020 viste at rulling hadde statistisk sikker effekt og reduserte mikrodochiumflekk fra 5% på ubehandlet til 2,0 og 2,3 % der det var rullet henholdsvis to eller fire ganger i uka. Grønnfarge og visuelt helhetsinntrykk ble også påvirket av rulling. Helhetsinntrykket ble forbedret av rulling. Grønnfargen om høsten var best for ubehandlede ruter i 2020, men det var ingen forskjeller i 2021. Forsøket antyder at lett rulling to ganger i uka fra august til november kan redusere angrep av mikrodochiumflekk på rødsvingeldominerte greener i Skandinavia.
Forfattere
Monica JayesinghaSammendrag
KJ gruppen AS planlegger å bygge boligområde på Finstad i Nordre Follo kommune. Utbyggingen vil føre til nedbygging av dyrka mark på gnr. 137/bnr. 591, og jorda må derfor flyttes for å opparbeide nye jordbruksareal. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Ulike mottaksareal er befart og vurdert på tre eiendommer i Nordre Follo kommune (gnr./bnr. 78/2, 87/1 og 117/1). Det er sett på seks alternativer for jordflytting som omhandler større og mindre jordflytting i form av nydyrking og jordforbedring på eksisterende jorder. I forslaget til innspill til kommuneplanens arealdel er 15 dekar satt av til jordflytting, samt fire jordranker med jord av ulik kvalitet. Mottaksarealene på eiendommen gnr. 78, bnr. 2 har størrelser på 7 og 8 daa. Områdene består av skogholt med furuskog og grøftet myr med furuskog. På eiendommen gnr. 87 bnr. 1 er det to skogholt i tilknytning til et større jordbruksareal. På denne eiendommen er det også et større areal med plantet skog som kan nydyrkes. Arealene er henholdsvis 1,5 daa, 3,2 daa og 11,5 daa. På eiendommen gnr. 117, bnr. 1 er det et stort jordbruksareal med flere områder med fjell i dagen og svært lite jordsmonnsdekke. Her vil tilflyttende masser kunne brukes for å jordforbedre den eksisterende jordbruksenheten. Jordsmonnsundersøkelser på Finstadjordet viste at det var lettleire og siltig lettleire i matjordlaget. I undergrunnsjorda varierte teksturen og besto av lettleire, mellomleire og siltig mellomsand. Vurdering av de ulike alternativene for jordflytting resulterte i en prioritering av arealene på eiendommen gnr. 78, bnr. 2 for nydyrking. Disse arealene vil gi utvidelse av allerede eksisterende jordbruksarealer til større sammenhengende jorder med stor driftsverdi. Masser fra jordrankene kan brukes for å øke volumet av B-sjiktsmasser fra Finstadjordet for å gi tilfredsstillende jordsmonnsdybde. Overskuddsmassene fra jordrankene kan brukes for å forbedre jordene på eiendommen gnr. 117, bnr. 1.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Tatsiana Espevig Erik Lysøe Christian Spring Marina Usoltseva Ingeborg Menzler-HokkanenSammendrag
Denne rapporten oppsummerer foreløpige resultater fra 2020 i IPM-Golf-prosjektet "Ingergrated Management of Important Turfgrass Diseases and Insect Pests on European Golf-Courses" Feltforsøk på Microdochium flekk ble utført i Landvik, Norge og Bingley, Storbritannia. På Landvik viste resultatene at rulling ved lav N og sitronsyre, tilført fra aug.-okt. kan redusere Microdochium flekk til en viss grad blant de ikke-kjemiske behandlingene. Høy N resulterte i mer Mikrodochium flekk, men mindre antraknose. På Bingley viste resultatene at behandlingene som inneholder jernsulfat spesielt høyt jern, lyktes med å kontrollere sykdommen, men effekten varte ikke gjennom vinteren. Feltforsøkene ved Kjøpenhavns Golf Club viste at rulling to ganger i uken forbedret kvaliteten på greens gjennom vekstsesongen og at reduksjon av Microdochium flekk ble oppnådd ved å rulle fra august til desember. Feltforsøkene med UV-C-stråling ved Osnabrück Golf Club viste at denne metoden kunne kontrollere, men ikke bekjempe fullstendig dollar spot. Litteraturgjennomgangen om myrstankelbein og hageoldenborre viste at problemene varierer sterkt mellom år og de ulike landene.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Bakåslia i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 3,8 daa dyrka mark, 2,3 daa skogsjord og 0,8 daa dyrkbar jord på gnr/bnr. 436/47 og 436/48 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 6. september og 11. oktober. Jordsmonnet er Siltig mellomleire av typen Stagnosol og Albeluvisol. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rødhyll og fagerfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer hvor bare ett av dem kan være en aktuell mottaker for et samlet volum av matjord på ≈ 2350 m3. Arealet er et jordbruksareal med grunnlendte partier og jordflytting vil dermed ha jordforbedrende effekt. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Birgitte Henriksen John Ingar Øverland Jon Sæland Trond Gunnarstorp Erik Aaberg Harald Solberg Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Anne Friederike Borchert Victoria Stornes Moen Ove HetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli Thomas BreibySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sorption to cheap sorbents can be used to concentrate nutrients from liquid waste streams and make them into fertilisers. In this study we assess how plant available is ammonium nitrogen (N) sorbed to three sorbents, and if the potential for greenhouse gas (GHG) emissions after a non-growing season is affected by sorption. Ammonium-N labelled with N15 was sorbed to biochar, bentonite and zeolite. Treatments where N was sorbed and where N and sorbents were applied separately were tested in a pot experiment with wheat, and soil samples were then frozen and dried to simulate non-growing seasons. After thawing and re-wetting, GHG emissions from the soil were assessed. There was no difference between sorption treatments in biomass or N uptake or fertiliser N left in the soil, and little difference between sorption treatments in gas emissions after the non-growing seasons was seen. We conclude that ammonium applied sorbed to these sorbents is as plant available as ammonium applied the conventional way. GHG emissions at the beginning of the next season are also not affected by ammonium applied sorbed.