Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Til dokument

Sammendrag

Restprodukter fra fiskeoljeindustrien som bleikejord og sape inneholder en lang rekke organiske miljogifter (POP) som brytes langsomt ned i naturen, akkumulerer i marine og terrestriske naringskjeder og er giftige. I denne rapporten gis en sammenstilling av analyser av sape, bleikejord og fiskeolje fra fiskeoljeindustrien. Resultatene brukes til a beregne konsentrasjoner i biorest hvor slike restprodukter brukes. Videre gis en vurdering av miljokonsekvensene ved bruk av denne bioresten pa dyrket jord.

Sammendrag

Anleggsjord som består av moldholdig siltig mellomsand, sandig lettleire eller lettleire er godt egnet til planting av busker og trær. Ved å bruke ulike typer kompost som organisk materiale, kan en slik jordblanding inneholde passende mengder næringsstoffer i forhold til grøntanleggets normale levetid. En bør unngå organiske avfallsmaterialer som inneholder eller frigir mye mineralsk nitrogen utover høsten i planteåret.

Sammendrag

Gresset i grøntanlegg skades av soppsykdommer og invaderes av ugras. EU har bestemt at integrert plantevern (IPM) skal legges til grunn ved bekjempelse av skadegjørere. Det betyr økte krav til kunnskap og dokumentasjon fordi alternativer til kjemisk bekjempelse må vurderes og anvendes når de er effektive og økonomisk forsvarlige. Definisjon av skadeterskler og overvåking av sykdommer blir en utfordring.

Sammendrag

The use of velvet bentgrass (Agrostis canina L.) on putting greens is limited by sparse knowledge on optimal maintenance. Our objective was to determine the effects of N (75 or 150 kg N ha–1 yr–1), topdressing (0.5 or 1.0 mm biweekly), and mechanical-biological treatment (grooming, vertical cutting, spiking, and Thatch-less) on turfgrass visual quality, playability, winter survival, and thatch formation. The study was conducted at a coastal location in Norway (Landvik, 58°N) from August 2007 to May 2010 on sandbased root zone (United States Golf Association specifications) seeded in late spring 2007 with velvet bentgrass ‘Legendary’. Only the higher N rate gave acceptable quality during the first 2 yr after sowing. The higher N rate reduced moss and winter injuries from disease compared with the lower Nbut decreased surface hardness by 21% and reduced ball roll distance by 6 to 14%. Significant interactions reflected an increase in mat organic matter with increasing N rate under light but not under heavy topdressing. Compared with grooming only, grooming plus vertical cutting significantly reduced mat organic matter from 64 to 53 g kg–1. Grooming plus spiking improved water infiltrationrate by 51% compared with grooming alone. Thatch-less increased hardness of the otherwise soft plots receiving grooming plus spiking but had no effect on mat depth or organic matter content.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.

Sammendrag

Årlig omsettes 7-800 tonn frø av ca. 15 grasarter/underarter til norske grøntanlegg. Rødsvingel, engrapp og flerårig raigras står for mer enn 90 % av omsetningen. Denne artikkelen gir først en oversikt over de viktigste egenskapene til de ulike artene/underartene. Deretter anbefales arter for green, fairway, prydplen, skyggeområder, teesteder, fotballbaner og landskapsformål.