Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørg Helen Nøstvold Ingrid Kvalvik Morten Heide Florent Govaerts Kristin Beate Hansen Sigridur Dalmannsdottir Hilde Halland Åse Vøllestad Susanne RamstadSammendrag
Målet med prosjektet er å vurdere potensialet for økt produksjon og verdiskaping av mat produsert i de arktiske delene av Norge. Funnene viser at endringene i klimaet potensielt kan øke både landbruks- og sjømatproduksjonen i Arktis. For å øke total produksjonen spiller imidlertid offentlige støtteordninger som Innovasjon Norge og Skattefunnordningen en viktig rolle. Disse har vært avgjørende for mange småbedrifter i oppstartsfasen. Samtidig ser man forbedringspotensial i forhold til brukervennlighet og langsiktig tenkning. For å øke produksjonen må man parallelt utvikle lønnsomme markedskanaler og gode markedsføringsstrategier for arktisk mat. Funnene viser muligheter for å oppnå økt verdi basert på arktisk opprinnelsen. Undersøkelser blant norske, svenske og britiske forbrukere viser at arktisk mat assosieres med positive egenskaper som ferskt og godt, og at mange av karakteristikaene assosiert med arktisk mat er faktorer man kjenner igjen i moderne internasjonale mattrender, som helse, naturlighet, autentisitet og tradisjon. Arktisk matproduksjon er langt fremme på bærekraft, særlig områder som arbeidsvilkår, HMS, biodiversitet og arealbruk, men noe gjenstår i forhold til økonomisk sårbarhet og fremtidsrettede mål. Internasjonalt viser funnene at bærekraft er egenskapen som er viktigst i markedsføringen av arktisk mat. Bærekraft er derfor svært viktig å ivareta, både i produksjon og kommunikasjon av arktisk mat.
Forfattere
David Natcher Yang Yang Jill Hobbs Kristin Beate Hansen Florent Govaerts Silje Elde Ingrid Kvalvik Bjørg Helen Nøstvold Rune Rødbotten Sigridur Dalmannsdottir Hilde Halland Eivind Uleberg Ólafur Reykdal Jón Árnason Páll Gunnar Pálsson Rakel Halldórsdóttir Óli Þór Hilmarsson Gunnar Þórðarson Þóra ValsdóttirSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Perennial ryegrass (Lolium perenne L.) is not widely used in forage production in Norway; until recently only in regions with very mild winter climate. Due to its high digestibility and yield potential, and trends towards milder winters, the interest for using this species in silage production has increased. However, variable winter weather with frost and ice can damage perennial ryegrass extensively, and it is therefore regarded as a rather short-lived species under these conditions. In this paper, we report results from field experiments for first-year leys established in 2016 at three different locations from south to north in Norway. Different seed mixtures of grass and clover species were sown with and without the addition of perennial ryegrass. In 2017, plots were fertilised with either medium level of nitrogen (N) or low N-level (half of the medium level). Dry matter yields, botanical composition and feed quality (determined by NIRS) from each cut were recorded. Perennial ryegrass dominated in all mixtures and reduced weed invasion, regardless of location. Inclusion of ryegrass led to higher yield production compared to mixtures without ryegrass; it increased digestibility but the content of crude protein tended to be lower, probably due to a dilution effect caused by the higher yield production.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Jørgensen Corine Davids Francisco Javier Ancin Murguzur Jørgen A.B. Mølmann Gregory TaffSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med prosjektet var å kartlegge risiko for belastning og skade på reindriftsutøveren under ulike aktiviteter innen reindrift. Ved hjelp av videofilmer, arbeidsoppgavekartlegging, observasjon, intervjuer og registreringer av bl.a. vibrasjoner og hjertefrekvens kunne en vurdere fysisk og mental arbeidsbelastning under ulike definerte arbeidsoppgaver. Åtte arbeidsoppgaver ble identifisert og beskrevet. Av disse er arbeid med dyr i gjerdet det mest fysiske belastende, målt ved hjelp av hjertefrekvens. Dette står i kontrast til det reindriftsutøverne selv opplever som mest belastende, nemlig arbeid utenfor gjerdet (kjøring og vedlikehold og reparasjon av gjerdet). En sammenheng mellom dårlige lysforhold og langvarig opphold i kulde kan tenkes å være årsaken til at arbeid utenfor gjerdeanlegget innebærer en større opplevd belastning. I et gjerdeanlegg er det i tillegg flere folk som jobber sammen, det er mer kontrollerte forhold med lys og større anledning til å variere arbeidet og ta pauser når man trenger det.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag