Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
C. Morgan-Davies G. Tesnière J.M. Gautier Grete H. M. Jørgensen E. González-García S.I. Patsios E.N. Sossidou T.W.J. Keady B. McClearn F. Kenyon G. Caja Lise Grøva M. Decandia L. Cziszter I. Halachmi C.M. DwyerSammendrag
Small ruminant (sheep and goat) production of meat and milk is undertaken in diverse topographical and climatic environments and the systems range from extensive to intensive. This could lead to different types of welfare compromise, which need to be managed. Implementing Precision Livestock Farming (PLF) and other new or innovative technologies could help to manage or monitor animal welfare. This paper explores such opportunities, seeking to identify promising aspects of PLF that may allow improved management of welfare for small ruminants using literature search (two reviews), workshops in nine countries (France, Greece, Ireland, Israel, Italy, Norway, Romania, Spain, and the United Kingdom) with 254 stakeholders, and panels with 52 experts. An investigation of the main welfare challenges that may affect sheep and goats across the different management systems in Europe was undertaken, followed by a prioritisation of animal welfare issues obtained in the nine countries. This suggested that disease and health issues, feed access and undernutrition/malnutrition, maternal behaviour/offspring losses, environmental stressors and issues with agonistic behavioural interactions were important welfare concerns. These welfare issues and their indicators (37 for sheep, 25 for goats) were categorised into four broad welfare indicator categories: weight loss or change in body state (BWC), behavioural change (BC), milk yield and quality (MY), and environmental indicators (Evt). In parallel, 24 potential PLF and innovative technologies (8 for BWC; 10 for BC; 4 for MY; 6 for Evt) that could be relevant to monitor these broad welfare indicator categories and provide novel approaches to manage and monitor welfare have been identified. Some technologies had the capacity to monitor more than one broad indicator. Out of the 24 technologies, only 12 were animal-based sensors, or that could monitor the animal individually. One alternative could be to incorporate a risk management approach to welfare, using aspects of environmental stress. This could provide an early warning system for the potential risks of animal welfare compromise and alert farmers to the need to implement mitigation actions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som samfunn har Norge forpliktet seg å redusere klimagassutslipp, blant annet i jordbruket. Det er derfor interessant å vite om økologisk eller konvensjonell driftsform har noe å si for klimagassutslipp i produksjon av kumelk. Forskning under norske forhold tyder på at økologisk produksjon av kumelk slipper ut mindre klimagasser per kilo (kg) melk enn konvensjonell produksjon. Mer kunnskap trengs for å fastslå dette da internasjonale studier viser motstridende effekter av driftsform med tanke på klimagassutslipp. Noe av årsaken til ulike funn i studier mellom Norge og andre land kan forklares med større forskjell i melkeytelse mellom økologiske og konvensjonelle kyr i andre land. Mye tyder på at god agronomisk praksis og godt husdyrhold i økologisk melkeproduksjon er viktig for å oppnå lave utslipp per kg energi korrigert melk.
Forfattere
Kristian Hansen Håvard Steinshamn Matthias Koesling Tommy Dalgaard Bjørn Gunnar Hansen Sissel HansenSammendrag
Dairy farming yields milk and meat; however, production is linked with an environmental burden (Wattiaux et al., 2019). In our study N-intensity, GHG emission and land use occupation at 200 dairy farms from central Norway was calculated from cradle to farm gate. Nitrogen intensity was calculated as sum of N from purchased inputs, biological N-fixation, atmospheric N-deposition, N-surplus from off-farm production of ingredients for concentrates and roughage and of bought animals divided by N in delivered milk and meat (Koesling et al., 2017). The organic farms (n=15) had a lower N-intensity than conventional managed farms (n=185) (5.0 vs 6.9 kg N/kg N). Mainly explained by lower use of imported N in the organic farm group. The organic managed farms, however, had a higher land use occupation than conventional farms (3.6 vs 2.9 m2 per 2.78 MJ edible energy in milk or meat delivered (2.78 MJMM)). The GHG emissions per 2.78 MJ edible energy in milk or meat was on average 1.4 kg CO2/2.78 MJMM edible energy for all farms (n=200). The GHG emission was correlated with N-intensity (r2=0.85), which indicate that reduced N-intensity is associated with lower GHG emissions per product unit. Our results support that improved utilization of local resources, e.g. manure, legumes in grass- based forage are likely to reduce N-intensity at both organic and conventional managed farms. Reduced N-intensity will likely lessen GHG emissions. The reduced N-intensity and GHG emission came at an expense of increased land use occupation per produced product. References Koesling, M., Hansen, S., Bleken, M.A., 2017. Variations in nitrogen utilisation on conventional and organic dairy farms in Norway. Agric Syst. 157, 11–21. https://doi.org/10.1016/j.agsy.2017.06.001. Wattiaux, M.A., Uddin, M.E., Letelier, P., Jackson, R.D., Larson, R.A., 2019. INVITED REVIEW: Emission and mitigation of greenhouse gases from dairy farms: The cow, the manure, and the field. AAS. 35 (2), 238-254. https://doi.org/10.15232/aas.2018-01803.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som drøvtyggar har sauen evne til å omdanna fiberrikt fôr, som ikkje er eteleg for menneske, til høgverdig protein, i kjøtt og biprodukt, med essensielle aminosyrer. I norsk sauehald er det meste av fôrgrunnlaget grovfôr, og beite står for om lag 60 % av fôrinntaket. Men det blir også brukt ein del kraftfôr og mjølkeerstatningar med humant etelege ingrediensar. I denne studien undersøkte vi kor mykje eteleg protein vi får ut i høve til mengd eteleg protein gitt i fôringa. Effektiviteten er rekna som høvetalet (HePeff) med mengd eteleg protein i kjøtt, blod og innmat i høve til mengd eteleg protein brukt i fôringa. Dersom det blir produsert meir eteleg enn det som blir brukt i fôringa, er effektiviteten HePeff større enn 1. Det blei også estimert i kor stor grad aminosyrer brukt i fôringa blir oppgradert til essensielle aminosyrer for menneske. Dette uttrykt som differansen mellom fordøyelege essensielle aminosyrer i kjøtt, blod og innmat og mengd av dei same aminosyrene brukt i fôringa. Datagrunnlaget var tal frå sauebruk som var med i Driftsgranskingane i jordbruket i åra 2018-2020. Mengd innkjøpt kraftfôr og mjølkeerstatning blei estimert ut frå rekneskapstal. Ingrediensar i innkjøpt fôr blei estimert ut frå opplysningar gitt av fôrprodusentar. I kalkylane såg ein på kva det hadde å seie om raps og rapsprodukt i kraftfôret vart rekna som humant eteleg. Dersom ein rekna at både kjøtt, blod og innmat er eteleg, og rapsprodukt ikkje er humant eteleg, blei det i gjennomsnitt produsert om lag like mykje humant eteleg protein som brukt i fôringa, HePeff = 1. Dersom ein ikkje rekna proteinet i raps som humant eteleg, blei det for alle fordøyelege essensielle aminosyrer produsert meir enn brukt i fôringa i regionane ‘Austlandet andre bygder’ og ‘Trøndelag andre bygder’, medan det for andre deler av landet var om lag same mengd protein i kjøtt og biprodukt som det vart brukt i fôringa. Proteineffektiviteten var høgare i regionar med gode utmarksbeite, og Fjell- og dalbygder i Trøndelag og på Austlandet hadde høgare HePeff enn Agder og Rogaland. Mengd kraftfôr per vinterfôra sau og tal gangslam (levande lam på hausten) per vinterfôra sau hadde sterk effekt på HePeff, og det er fullt mogleg å betre effektiviteten med relativt små justeringar av mengd og type ingrediensar i kraftfôr.
Sammendrag
Som drøvtyggar har sauen evne til å omdanna fiberrikt fôr, som ikkje er eteleg for menneske, til høgverdig protein, i kjøtt og biprodukt, med essensielle aminosyrer. I norsk sauehald er det meste av fôrgrunnlaget grovfôr, og beite står for om lag 60 % av fôrinntaket. Men det blir også brukt ein del kraftfôr og mjølkeerstatningar med humant etelege ingrediensar. I denne studien undersøkte vi kor mykje eteleg protein vi får ut i høve til mengd eteleg protein gitt i fôringa. Effektiviteten er rekna som høvetalet (HePeff) med mengd eteleg protein i kjøtt, blod og innmat i høve til mengd eteleg protein brukt i fôringa. Dersom det blir produsert meir eteleg enn det som blir brukt i fôringa, er effektiviteten HePeff større enn 1. Det blei også estimert i kor stor grad aminosyrer brukt i fôringa blir oppgradert til essensielle aminosyrer for menneske. Dette uttrykt som differansen mellom fordøyelege essensielle aminosyrer i kjøtt, blod og innmat og mengd av dei same aminosyrene brukt i fôringa. Datagrunnlaget var tal frå sauebruk som var med i Driftsgranskingane i jordbruket i åra 2018-2020. Mengd innkjøpt kraftfôr og mjølkeerstatning blei estimert ut frå rekneskapstal. Ingrediensar i innkjøpt fôr blei estimert ut frå opplysningar gitt av fôrprodusentar. I kalkylane såg ein på kva det hadde å seie om raps og rapsprodukt i kraftfôret vart rekna som humant eteleg. Dersom ein rekna at både kjøtt, blod og innmat er eteleg, og rapsprodukt ikkje er humant eteleg, blei det i gjennomsnitt produsert om lag like mykje humant eteleg protein som brukt i fôringa, HePeff = 1. Dersom ein ikkje rekna proteinet i raps som humant eteleg, blei det for alle fordøyelege essensielle aminosyrer produsert meir enn brukt i fôringa i regionane ‘Austlandet andre bygder’ og ‘Trøndelag andre bygder’, medan det for andre deler av landet var om lag same mengd protein i kjøtt og biprodukt som det vart brukt i fôringa. Proteineffektiviteten var høgare i regionar med gode utmarksbeite, og Fjell- og dalbygder i Trøndelag og på Austlandet hadde høgare HePeff enn Agder og Rogaland. Mengd kraftfôr per vinterfôra sau og tal gangslam (levande lam på hausten) per vinterfôra sau hadde sterk effekt på HePeff, og det er fullt mogleg å betre effektiviteten med relativt små justeringar av mengd og type ingrediensar i kraftfôr
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Kristoffer Herland Hellton Akhil Reddy Pashapu Ievina Sturite Mallikarjuna Rao Kovi Helga Amdahl Carl Gunnar Fossdal Odd Arne RognliSammendrag
Timothy ( Phleum pratense L.) is the predominant forage grass species in the northern parts of the Nordic region. Because of the long andharsh winters and a short growing season, most of it with continuous light, the need for locally adapted timothy seed has been recognizedfor more than a century. However, the seed production of timothy in these marginal environments is unpredictable with acceptable seedyield and quality on average only every third year. Thus, a multiplication scheme for the northern cultivars was established with only pre-basic seed produced in the north, and basic and certified seed produced further south to secure enough seed of good quality. In recentdecades this scheme has been more or less abandoned with continous generations produced in the south. Farmers are complaining andare questioning whether the cultivars has changed and lost winter hardiness. We studied freezing and ice-encasement tolerance of generations of the the northern timothy cultivars ‘Engmo’ (old landrace) and ‘Noreng’(synthetic) multiplied for one, two or three generations in Central, Southern and Northern Norway. The trials introduce very largedifferences in mean temperature, growing degree days and photoperiod between place of parental origin and sites of multiplication so theeffects on fitness observed could arise from both selection and and induced epigenetic changes. Large changes (loss) in freezing and ice-encasement tolerance were observed, especially at the southern location in the first generation.The cultivars behaved differently and there were significant interactions. The extreme phenotypic changes observed might be explained bygenetic selection or epigenetic memory of the environmental conditions experienced during seed production, or a combination of the two.We are currently analysing GBS data of all generations and this will be used to test whether genetic shifts has occured during themultiplication in the different environments.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigridur Dalmannsdottir Ievina Sturite Marit Jørgensen Geir Kjølberg Knudsen Nils Ragnar S. Skjørholm Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag