Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten omtaler testing av seks ulike høsthvete-sorter for vernaliseringskrav og frosttoleranse. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av ProHøst-prosjeket (NFR 320694) med tilleggsfinansering fra Graminor, for å skaffe mer kunnskap om maksimalt oppnåelig frosttoleranse og lengde på vernaliseringskrav hos ulike sorter av høsthvete på det norske markedet. Frysetesten viser at sortene Magnifik, Jantarka og Praktik har en genetisk høyere grad av frosttoleranse enn Kuban, Bernstein og Nordkapp. De fleste av de seks testede sortene ser ut til å ha et vernaliseringskrav som ligger rundt ± 50 vernaliseringsdager, men Praktik ser ut til å ha et noe lenger vernaliseringskrav. Med både god frosttoleranse og et langt vernaliseringskrav har Praktik to gunstige egenskaper som gjør den bedre rustet for norske vintre.
Sammendrag
Nettapplikasjonen «Beregning av vannbalanse» beregner behovet for vanning ut fra målt nedbør og beregnet fordamping for ulike kulturvekster (korn, potet og gras). Det tas hensyn til vekstens utviklingsstadium og jordas vannlagringskapasitet. Hensikten med applikasjonen er at brukeren kan følge med på vanntilstanden i jorda på sin egen gård, som et hjelpemiddel for å bestemme når det er behov for vanning. Ved sesongstart velger brukeren værstasjon og legger inn informasjon om vekst, jordtype og spiredato for ønsket antall skifter. Underveis i sesongen legger brukeren inn vanningsdatoer og vannmengder som er tilført på de ulike skiftene. Det beregnes da status på hvert enkelt skifte og gis en vurdering av vanningsbehovet. I tillegg oppgis et estimat for kommende dagen, basert på nedbørsprognosen.
Sammendrag
Forsøket ble startet i 1922 ved den tidligere forsøksgården Møystad, på Hedemarken, for å finne ut om bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel var likeverdige på lang sikt. Forsøksfeltet består av 72 forsøksruter à 30 kvm, hvorav 8 har vært uten gjødsel hele tiden, 20 får ulike mengder husdyr-gjødsel og 44 får ulike mengder og kombinasjoner av N, P og K i form av mineralgjødsel. Forsøks-behandlingene har enten fire eller åtte gjentak. Det følges et sjuårig vekstomløp med tre år eng og fire år åpenåker. I de første 60 årene ble det brukt relativt små mengder N-gjødsel, unntatt på ett forsøksledd. I 1983 ble N-mengdene oppjustert til datidens nivå, samtidig som mengdene med husdyrgjødsel ble økt på noen ledd. Avlingene er blitt målt rutevis i hele forsøksperioden, og deres innhold av N, P og K er blitt målt siden omkring 1960. Denne rapporten presenterer gjennomsnittlige avlinger og næringsopptak i periodene før og etter endringene i forsøksplanen. Det er drøftet ettervirkningene av husdyrgjødsel som er blitt studert de seinere årene. Det er også gjort rede for kjemiske jordanalyser utført de siste 60 årene, og for endringer i jordkarbon siden 1930. Rapporten omtaler dessuten en rekke undersøkelser innenfor jordkjemi, jordbiologi og jordfysikk, som er blitt utført de siste 30 årene med jord fra forsøket.
Sammendrag
Increased interest in plant-based food in Norway is creating a demand for more locally produced raw material. In addition, the feed industry has the goal to reduce its dependency on imported protein and use more nationally produced plant proteins. In a preliminary research project funded by the Research funding for the Agriculture and the Food industry (FFL/JA) we are investigating the potential for cultivating quinoa, buckwheat, lentils, chickpea, lupin and soya in Southern Norway. While some of these crops have been grown on a very small scale, we lack knowledge about cultivation under Norwegian conditions. These six crops can be cultivated with the same equipment as cereals; thus, they represent interesting candidates to be included in a cereal rotation. Two fields were established in Agder and Innlandet in spring 2021. Two cultivars of each crop, selected for their earliness, were sowed at two different sowing dates between 24th April and 21st May. Soya was sown only once. Pesticides and herbicides were not applied in the trials. Growth stages were recorded every week. A demonstration field was sown in Vestfold with one sowing date per crop between 23rd April and 1st June. All of the crops were harvested between 25th August and 4th November in Agder. The trial in Innlandet was harvested between 15th September and 27th October. However, chickpeas and one cultivar of soya were not ripe in November and were not harvested. The field in Vestfold was harvested between 1st September and 2nd December (after swathing for the latest). Weeds and length of the growing season were the two main challenging parameters impacting yields in 2021. Quinoa was most affected by weeds while chickpeas and soya could not be harvested in all three locations. Both lentils, buckwheat and lupin showed a potential in the three regions in 2021, while soya could be a candidate in the most southern area. Similar field trials are repeated in 2022.
Sammendrag
Soil organic carbon (SOC) was studied at 0–45 cm depth after 28 years of cropping with arable and mixed dairy rotations on a soil with an initial SOC level of 2.6% at 0–30 cm. Measurements included both carbon concentration (SOC%) and soil bulk density (BD). Gross C input was calculated from yields. Averaged over all systems, topsoil SOC% declined significantly (−0.20% at 0–15 cm, p = 0.04, −0.39% at 15–30 cm, p = 0.05), but changed little at 30–45 cm (+0.11%, p = 0.15). Declines in topsoil SOC% tended to be greater in arable systems than in mixed dairy systems. Changes in BD were negatively related to those in SOC%, emphasizing the need to measure both when assessing SOC stocks. The overall SOC mass at 0–45 cm declined significantly from 98 to 89 Mg ha−1, representing a loss of 0.3% yr−1 of the initial SOC. Variability within systems was high, but arable cropping showed tendencies of high SOC losses, whilst SOC stocks appeared to be little changed in conventional mixed dairy with 50% ley and organic mixed dairy with 75% ley. The changes were related to the level of C input. Mean C input was 22% higher in mixed dairy than in arable systems.
Sammendrag
Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong, men også risiko for mer ekstremvær som tørke og episoder med store nedbørsmengder. Dette vil påvirke planteproduksjonen og behovet for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for byggdyrking på lettleire i Hedmark.
Sammendrag
Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong som kan øke muligheten for å etablere høstkorn i tide om høsten og dermed øke høstkornarealet. Det er også forventet mer ekstremvær som store nedbørsmengder og tørke. Det kan gi utfordringer i forhold til etablering av høstkornet, påvirke planteproduksjonen og behovet for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for høstkornproduksjon på leirjord i Østfold.
Forfattere
Therese Birkeland FossøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese Birkeland FossøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag