Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Opp gjennom historien har store deler av Norge blitt påvirket av jordbruk. Denne artikkelen presenterer miljøforhold og påvirknings-faktorer for rødlistearter på de arealtyper hvor man fortsatt finner tydeligst spor av denne aktiviteten. Dette gjelder områder med intensiv landbruksproduksjon, samt beite- og slåttemark, og kystlynghei. For disse arealene er det særlig på kulturmark skapt av de gamle driftsformene at vi finner det rikeste biologiske mangfoldet.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Anmeldt bok: Price, Martin F. editor, 2007. Mountain area research and management: integrated approaches. Earthscan, Sterling, Virginia. xiv + 302 p. $95.00, ISBN: 978-1-84407-427-3.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Achieving multifunctionality on a parcel of land, or in a landscape as a whole, requires a delicate balance between the different functions. This is particularly so when one of the desired functions is agricultural production. This paper examines the special challenges involved when cultural landscapes are protected by law. Norwegian `Landscape Protection Areas` are intended to preserve the landscape character of special landscapes. Ideally these landscapes should preserve ecological functions, whilst at the same time allowing for recreation and tourism, and the economic returns to ensure continued use of the landscape in the future. Balancing these functions is fraught with difficulties. The former agricultural systems that shaped these cultural landscapes may no longer be viable from the perspective of food production, and biodiversity is notoriously bad at paying for itself. Are the farmers that own the land willing to take on new roles as landscape managers rather than food producers? And who will pay for this? We present results of a questionnaire to farmers that own or manage farmland in Landscape Protection Areas. Of the 893 respondents, almost a quarter claimed that their farm business had been negatively affected by landscape protection. Niche products or alternative income possibilities had not been realised. We found a generally negative attitude towards municipal authorities and 24 % of respondents were strongly against the establishment of new Landscape Protection Areas, even if the State paid compensation for their economic loss. Based on results of the study we suggest that major improvements to the protection system could be made simply by improving communication between management authorities and farmers and involving farmers in making management plans.
Sammendrag
Et `multifunksjonelt` jordbruk produserer, i tillegg til mat, en rekke fellesgoder slik som landskap som er tilgjengelige og attraktive for turisme, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Jordbruk kan også være viktig for det biologiske mangfoldet og Direktoratet for naturforvaltning rapporterer at vel 30 % av artene på den såkalte `Rødlista` (arter som anses å være truet eller sårbare) er knyttet til jordbrukslandskap. Å ivareta mange ulike funksjoner innenfor ett areal krever i beste fall en balansegang, i verste fall skapes det dyptgripende konflikter. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om disse funksjonene best kan ivaretas gjennom bruk eller vern av jordbrukslandskapet.
Sammendrag
Denne evalueringen av kulturlandskapstiltakene i Regionale Miljøprogram (RMP) er utført på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Rapporten er en evaluering av RMPs organisering med hensyn på kulturlandskapstiltak. Den er ikke en evaluering av de landskapsmessige effekter av RMP-ordningene. Skog og Landskaps konklusjon er at • RMP har potensiale for å være landbrukets viktigste redskap til å innfri miljøutfordringene til de fleste av miljømålene innenfor jordbrukets kulturlandskap, dvs. både i inn- og utmark. Om potensialet realiseres må undersøkes gjennom en nærmere undersøkelse av effektene av ordningen. • Enkelte ordninger i RMP er for generelle og bør målrettes bedre. De enkelte ordningene bør også få klarere begrunnelse i nasjonale og regionale miljømål. • Det bør vurderes å etablere nye ordninger innefor RMP innrettet mot a) tilgjengelighet og friluftsliv (særlig rettet mot by- og tettstedsnære jordbruksområder) b) kulturminneverdier (vedlikehold av gamle bygninger) • I fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold er store deler av RMP bundet opp i tiltak mot forurensning. Dette gir ikke tilstrekkelig ressurser til kulturlandskapstiltak i disse fylkene. • RMP Fagsystemets hovedoppgaver og formål bør opprettholdes slik de er i dag. • Aktivitetstallene i Fagsystemet bør gis presise navn og innholdet samordnes på tvers av fylkene. Dette vil styrke grunnlaget for rapportering og effektmåling av ordningene • Det bør foretas en samlet gjennomgang av Fagsystemets struktur med sikte på å styrke fagsystemet som basis for nasjonal resultatkontroll og miljørapportering. • Det bør etableres en rutinemessig nasjonal miljørapportering basert på RMP Skog og landskap vurderer RMP som et godt forvaltningsredskap. RMP inneholder mange regionalt målrettede ordninger og omfatter en rekke miljøtema. En sammenfatning av evalueringen og en serie anbefalinger er samlet i rapportens avsluttende kapittel (Kapittel 8).
Sammendrag
Effects of vegetation and grazing preferences on the quality of alpine dairy products.
Sammendrag
Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.
2007
Sammendrag
Norske myndigheter har definert en rekke nasjonale mål for forvaltningen av jordbrukets kulturlandskap. I tillegg er det i alle fylker også satt opp regionale målsettinger tilpasset lokale forhold. Det nasjonale programmet for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap (3Q) måler indikatorer som gir grunnleggende kunnskap for å kunne vurdere status og endring i forhold til disse målene. Indikatorene er basert på ulike aspekter ved landskapets arealstruktur og sier noe om forhold for jordbruk, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, samt tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer utvalgte indikatorer på endringer i Hedmark og Oppland i perioden 1999 - 2004.
Forfattere
Klaus Mittenzwei Wendy Fjellstad Wenche Dramstad Ola Flaten Arnt Kristian Gjertsen Maria L. Loureiro Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag