Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Landsskogtakseringen gir i dag estimater av skoglige parametre på nasjonalt og regionalt nivå ved hjelp av et systematisk nettverk av prøveflater. Den genererte informasjonen blir brukt til en rekke formål, herunder utforming av nasjonal og regional skogpolitikk, rapportering til internasjonale organer og avtaler slik som Kyoto-protokollen, strategisk planlegging for skognæringen, samt overvåking av viktige biologiske indikatorer.

Sammendrag

Mulighetene for å kartlegge skogressurser med satellittbaserte RADAR-instrumenter er undersøkt. Det er bildedannende RADAR som er brukt, såkalt syntetisk aperture RADAR (SAR). Vi har testet ut C-bånd polarimetri (PolSAR) fra Radarsat-2 og X-bånd interferometri (InSAR) fra Tandem-X. PolSAR som metode bygger på at ulike typer arealklasser gir ulike typer ekko, mens InSAR bygger på at RADAR-ekkoets høyde over bakken er korrelert med volum og biomasse. Resultatene viser at polarimetrisk C-bånd SAR alene ser ut til å være verdiløst for skogkartlegging. Årsaken er at de korte C-bånd bølgelengdene ikke penetrerer noe særlig ned i vegetasjonen, og store trær vi derfor gi tilnærmet samme ekko som bunnvegetasjon. For InSAR, derimot, har vi oppnådd gode resultater, og dette er i tråd med tidligere utprøvinger basert på liknende data fra romferge-misjonen SRTM i år 2000. InSAR er en lovende metode for kartlegging av volum og biomasse i skog, med en nøyaktighet på bestandnivå på 23%.

Sammendrag

Norske regnskogmilliarder fordrer dokumentasjon av karbonbinding og avskoging. Nye satellittovervåkingsmetoder kan bistå mottakerlandene, mener kronikkforfatterne.

Sammendrag

In South-east Norway, several scattered observations of reduced growth and dieback symptoms were observed over the last 20 years in 40-60 years old Norway spruce (Picea abies) trees. Typical symptoms start with yellowing in the top and subsequent dieback downwards from the top. These symptoms are often combined with bark beetle (Ips typographus), honey fungus (Armillaria spp.) infections, and a sudden decrease in diameter and height growth. After about 1-5 years, most of the symptomatic trees are dead.We selected 11 representative stands in six counties. In each stand all trees in ten 250 m2 plots were evaluated, in total about 4000 trees. In each of these 110 plots, one symptomatic and one non-symptomatic tree were investigated in more detail. We measured tree diameter, height, took increment cores and assessed crown condition, wounds, resin flow, stem cracks, bark beetle infection and Armillaria presence. In addition, internode lengths of the last 20 years were measured in two of the stands.Preliminary results of internode lengths and increment cores showed a sudden decrease of height and diameter growth in the symptomatic trees. Many of these trees had a secondary infection of bark beetles and Armillaria. Some years appear to be typical problem years for many of the trees. These years also correspond with summer drought, i.e. negative Palmer drought severity indexes which were estimated for each stand. In comparison, the non-symptomatic trees, growing close to the symptomatic ones, showed none or minor growth reductions and discolouration.Climate change and increased summer drought may worsen spruce dieback problems. Management adaptions are uncertain. We conclude that Norway spruce is sensitive to drought, which reduce the growth and weaken the health, and probably reduce the defence against secondary infections.

Sammendrag

Fra en fryktet undergang for snart 100 år siden er mengden skog i Norge i dag større enn noen sinne.

Til dokument

Sammendrag

Airborne laser scanning data and corresponding field data were acquired from boreal forests in Norway and Sweden, coniferous and broadleaved forests in Germany and tropical pulpwood plantations in Brazil. Treetop positions were extracted using six different algorithms developed in Finland, Germany, Norway and Sweden, and the accuracy of tree detection and height estimation was assessed. Furthermore, the weaknesses and strengths of the methods under different types of forest were analyzed. The results showed that forest structure strongly affected the performance of all algorithms. Particularly, the success of tree detection was found to be dependent on tree density and clustering. The differences in performance between methods were more pronounced for tree detection than for height estimation. The algorithms showed a slightly better performance in the conditions for which they were developed, while some could be adapted by different parameterization according to training with local data. The results of this study may help guiding the choice of method under different forest types and may be of great value for future refinement of the single-tree detection algorithms.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2011, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 1 018 foryngelsesfelt. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden var planting var i 2011 på 52,9 %. Arealer som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse utgjorde 7,7 %, mens såing utgjorde 0,5 % av totalarealet. Areal tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde 27,6 %. Andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse var på 11,4 %. Denne andelen har vært noe lavere de to siste årene sammenlignet med nivået sett over tid. Foryngelsesplikten ble vurdert som oppfylt på 86,9 % av arealet der foryngelsesmetoden er planting, og på 69,2 % av arealet som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Det er imidlertid vurdert å være et behov for oppfølgende tiltak i om lag halvparten av disse arealene, og på en drøy tredjedel av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse. På arealer som ikke er tilrettelagt for foryngelse oppgis at over fire femtedeler av arealet har behov for oppfølgende tiltak. Det er kontrollert 158 skogsbilveganlegg i 2011. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2011. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente og avsluttede takstprosjekter. Takstene omfatter et areal på 4,2 millioner dekar fordelt på 3 959 eiendommer, med en gjennomsnittskostnad på 10,4 kroner per dekar. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiSregistreringer et areal på 100 677 dekar.

Sammendrag

Antallet hjortevilt i Norge når stadig nye høyder, og stadig flere spør seg om konsekvensene for andre arter i skogøkosystemet. Blant de mer synlige effektene er det høye beitetrykket på rogn, osp og selje, eller hva vi kaller ROS-artene. Disse forekommer ved relativt lav tetthet i alle skogområder, men har en uforholdsmessig stor betydning som mat og leveområde for andre organismer. Dersom de skulle synke i frekvens og utbredelse vil det derfor ha økologiske konsekvenser som går langt utover deres verdi som beiteplanter for elg og hjort.