Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Dathe Attila Nemes Matthew Patterson Anna Angyal Julia Szocs Szilvia Kendra Esther Bloem Daniel GimenezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Dalselvi i Luster kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og modellresultatene viser at den største belastningen av fosfor til Dalselvi kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Det er i tillegg gjort en befaring på ulike gårdsbruk for å vurdere punktkilder. Noen punktkilder er betydelige og fremkommer ikke i modellresultatet. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Espelandsvatnet i Hyllestad kommune i Ytre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til Espelandsvatnet kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ngo Tien Dung Sekhar Udaya Nagothu Alma Linda Morales-Abubakar Jan Willem Ketelaar Mehreteab TesfaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mihaela-Olivia Dobrica Catalin Lazar Lisa Paruch Andre van Eerde Jihong Liu Clarke Catalin Tucureanu Iuliana Caras Sonya Ciulean Adrian Onu Vlad Tofan Alexandru Branzan Stephan Urban Crina Stavaru Norica Branza-NichitaSammendrag
Hepatitis B Virus (HBV) infection can be prevented by vaccination. Vaccines containing the small (S)envelope protein are currently used in universal vaccination programs and achieve protective immuneresponse in more than 90% of recipients. However, new vaccination strategies are necessary for successfulimmunization of the remaining non- or low-responders. We have previously characterized a novel HBVchimeric antigen, which combines neutralization epitopes of the S and the preS1 domain of the large (L)envelope protein (genotype D). The S/preS121–47chimera produced in mammalian cells and Nicotianabenthamiana plants, induced a significantly stronger immune response in parenterally vaccinated micethan the S protein. Here we describe the transient expression of the S/preS121–47antigen in an edibleplant, Lactuca sativa, for potential development of an oral HBV vaccine. Our study shows that oral admin-istration of adjuvant-free Lactuca sativa expressing the S/preS121–47antigen, three times, at 1lg/dose,was sufficient to trigger a humoral immune response in mice. Importantly, the elicited antibodies wereable to neutralize HBV infection in an NTCP-expressing infection system (HepG2-NTCP cell line) moreefficiently than those induced by mice fed on Lactuca sativa expressing the S protein. These results sup-port the S/preS121–47antigen as a promising candidate for future development as an edible HBV vaccine.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2016 – 31. oktober 2017. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).
Sammendrag
Etter oppdrag fra Vannområde Glomma sør for Øyeren har NIBIO gjennomført automatisk overvåking av vannkvaliteten i Sandvannsbekken i Degernesfjella i Rakkestad. Målingene har blitt gjennomført i perioden april 2017 til mai 2018. I løpet av måleperioden ble det tatt ut og analysert fire vannprøver. Bakgrunnen for at undersøkelsen ble gjennomført var manglende ørretbestand i bekken, til tross for gode fysiske forhold for gyting og oppvekst av ungfisk. Undersøkelsen har avklart at bekken tidvis har lav pH med forhøyede konsentrasjoner av giftig labilt aluminium. Under siste del av snøsmeltingen i april 2018 viste de automatiske målingene pH rundt 5,1 i en lengre periode. Mest sannsynlig var pH rundt 5 under store deler av snøsmeltingen. Flere avrenningsepisoder høsten 2017 ga surstøt med målt pH ned mot 5,3. Vannprøvene tatt ut 08.01.18 og 08.04.18 viste pH på henholdsvis 5,3 og 5,6 og labilt aluminium (LAl) på henholdsvis 73 og 50 µg Al/l. I henhold til Kroglund og Rosseland (2004) vil vannkvaliteter med pH lavere enn 5,5 og LAl høyere enn 35 µg/l raskt gi høy dødelighet for laksunger. I henhold til Serrano et al. (2008) vil humøse skogsbekker kunne ha høy dødelighet for ørretunger ved pH-verdier mellom 4,8 og 5,4 gjennom vårflommen.......