Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Bergen kommune i forbindelse med prosjektet «Forurensingsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde». Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NIBIO, NMBU og SINTEF. Vi har sett på næringsstofftilførsler, algesammensetning, sykdomsfremkallende mikroorganismer, gjeldende restriksjoner og hygieniske barrierer. Hovedutfordringen antas å være økt algemengde og naturlig organisk materiale i råvannskilden, samt næringsstofftilførsler fra Indrevatnet. Det har av det blitt utarbeidet forslag til tiltak for å redusere tilførsler av fosfor fra nedbørfeltet til Indrevatnet. Vi anbefaler også at det gjøres en vurdering av fryse/tine effekter med hensyn til eventuelle lekkasjer fra avløpsledninger, samt en oppfølging av anbefalinger til utvidede klausuleringsbestemmelser som tidligere er gitt av Rådgivende Biologer AS.........

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fire nye overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. To felt ble etablert i 2016, Haslemoen i Våler kommune og Rimstadmoen i Larvik kommune. Horpestad i Klepp kommune og Nedre Eri i Lærdal ble etablert i 2017. NGU har etablert tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune og Ristad i Overhalla kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet runnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som definert av Vann-Nett. Denne rapporten gir en oversikt over de fire overvåkingsfeltene etablert av NIBIO mht. løsmasse og grunnvannsforhold (karakterisering), klimaforhold samt produksjon og driftsforhold. Analyseresultater for vannprøver av grunnvann har blitt presentert og vurdert. For Haslemoen og Rimstadmoen foreligger det resultater fra 2016 og 2017. For Klepp og Nedre Eri bare fra 2017. Vannprøvene skal som hovedregel tas ut i to omganger hvert år, fortrinnsvis i juni og oktober..............

Til dokument

Sammendrag

Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, og med bakgrunn i bystyrevedtak fra 2012 om at Oslo kommune skal erstatte vegsalt med mer miljøvennlige alternativer, ønsker Bymiljøetaten å teste ut alternative miljøvennlige avisningsmidler på veg- og sykkelvegnettet. Fra februar 2018 ble natriumformiat benyttet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo. Innløpsbekkene til innsjøen ble overvåket gjennom testperioden. Formiat forbruker oksygen ved nedbrytning, men ut fra sesongens resultater er det ingenting som tyder på at tilførsel av formiat har forårsaket oksygenmangel, hverken i sidebekkene eller i Østensjøvannet. Effektene av formiat på vegetasjon er vanskelig å si noe konkret om da det ble brukt vanlig vegsalt og formiat samme sesong. Systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøvetaking i bekkene, samt kontinuerlig overvåking ved utløpet til Østesjøvannet er noen av tiltakene som foreslås for videreføringen av prosjektet vinteren 2018/2019.

Sammendrag

Som en del av Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten i Oslo kommune ble det i 2017/2018 opprettet et pilotprosjekt for miljøvennlig salting av sykkelvegnettet. Et av delmålene i pilotprosjektet var å kartlegge miljøeffektene knyttet til bruk av formiater som et alternativ til vanlig vegsalt. Formiat brukes blant annet til drift av flyplasser, og skal være mer miljøvennlig og mindre korroderende enn vanlig veisalt. Denne rapporten er en sammenstilling av tilgjengelig litteratur om ulike effekter av vegsalt og alternative avisningsmidler, med hovedfokus på påvirkning av formiatbaserte avisningskjemikalier i naturen.

Til dokument

Sammendrag

The saturated hydraulic conductivity of soil, Ks, is a critical parameter in hydrological models that remains notoriously difficult to predict. In this study, we test the capability of a model based on percolation theory and critical path analysis to estimate Ks measured on 95 undisturbed soil cores collected from contrasting soil types. One parameter (the pore geometry factor) was derived by model fitting, while the remaining two parameters (the critical pore diameter, dc, and the effective porosity) were derived from X‐ray computed tomography measurements. The model gave a highly significant fit to the Ks measurements (p < 0.0001) although only ~47% of the variation was explained and the fitted pore geometry factor was approximately 1 to 2 orders of magnitude larger than various theoretical values obtained for idealized porous media and pore network models. Apart from assumptions in the model that might not hold in reality, this could also be attributed to experimental error induced by, for example, air entrapment and changes in the soil pore structure occurring during sample presaturation and the measurement of Ks. Variation in the critical pore diameter, dc, was the dominant source of variation in Ks, which suggests that dc is a suitable length scale for predicting soil permeability. Thus, from the point of view of pedotransfer functions, it could be worthwhile to direct future research toward exploring the correlations of dc with basic soil properties and site attributes.

Sammendrag

Faecal contamination of water has both anthropogenic and zoogenic origins that can shade various point and nonpoint/diffuse sources of pollution. Due to the dual origin and number of sources of faecal contamination, there are immense challenges in the implementation of effective measures to protect water bodies from pollution that poses threats to human and environmental health. The main health threats refer to infections, illnesses and deaths caused by enteric pathogenicmicrobes, in particular those responsible for waterborne zoonoses. To detect and identify the origins and sources of faecal pollution simultaneously, various methods and indicators have been compiled into a comprehensivemeasuring toolbox. Molecular diagnostics using genetic markers derived from Bacteroidales 16S rRNA gene sequences are quite prevalent in the current methodological implementation for the identification of faecal contamination sources in water. For instance, a culture- and library-independent microbial source tracking toolbox combining micro- and molecular biology tests run as a three-step procedure has been implemented in Norway. Outcomes from the Norwegian studies have identified two general trends in dominance of contributors to faecal water contamination in urban environments. Firstly, there is a tendency of higher contributions from anthropogenic sources during the cold season. Secondly, the identification of the dominance of zoogenic sources in faecalwater contamination during warm periods of the year.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske ndersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder.........

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske undersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder...............