Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Annelene Pengerud Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav Lode Leif Inge PaulsenSammendrag
Overvåkingen av Hotrankanalen inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i land-bruket (JOVA) og har pågått siden 1992. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffav-renning, og pesticider.
Forfattere
Annelene Pengerud Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Forfattere
Ø. Kaste Marianne Bechmann Jens Kværner P.T. Mørkved Anne Kristine Søvik Bjørn Kløve Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne publikasjonen beskriver biologiske avløpsfrie toaletter; funksjon, fordeler og ulemper, miljømerking, valg av store eller små biodoer samt veiledning for installasjon og tips om stell vedlikehold av biodoer. Informasjonen om biodoer er generell og ikke direkte knyttet til de modellene som finnes på markedet. Prinsippet for avløpsfrie biologiske toaletter er enkelt: Urinen fordampes og det faste avfallet (avføring og papir) brytes ned til kompost. Biodoer bruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentlig kloakk. Mange biologiske klosetter krever strøm. Biologiske toaletter kan derfor miljømessig sett være et svært godt alternativ til vannklosetter forutsatt rett valg av toalett, dimensjonering og vedlikehold.
Sammendrag
Myrjord dekker 2-3 % av verdens landareal og inneholder ca en tredel av jordas lager av organisk karbon og omtrent like mye carbon som i atmosfæren. Drenering og dyrking av myr fører til en mineralisering av organisk materiale. Denne artikkelen omhandler emisjon av drivhusgasser fra dyrket myr i Nord-Norge. CO2-emisjonen økte med temperaturen, mens tilsvarende effekt ikke kunne påvises for N2O- og CH4-emisjonen. Estimert netto emisjon av drivhusgasser fra rør-grøftet myr var ca 2,2 kg for CO2, 0,03 kg for CH4 og 0,13 kg for N2O, uttrykt i CO2-ekvivalenter. Netto C-tap var ca 0,6 kg C per m2 og år. Karbontap kan derfor betraktes som jordforringelse når en tar hensyn til klimagassemisjonen. Resultatene viste betydningen av CO2-emisjonen fra dyrket myr i nord, som var ca 17 ganger høyere enn N2O-emisjonen som CO2-ekvivalenter.
Sammendrag
Sonekart for hytteavløp i kystsonen
Sammendrag
Det har vært gjennomført en kartlegging av kystsonen i Sarpsborg for å finne frem til egnede områder for ulike avløpsløsninger for spredt avløp. Området er mye brukt for friluftsliv og bading, og det er stor tetthet av fritidsboliger. Grunnvann er en vanlig brukt drikkevannskilde. Kystsonen i Sarpsborg er en indre skjærgård med dype kiler og tildels brakkvannstilstander på grunn av utløpet av Glomma. Dette er derfor en mer sårbar resipient enn normalt ved kysten. Området er delt inn i 5 soner basert på grunnforhold og tetthet av drikkevannsbrønner. Til hver sone er det tillagt anbefalte avløpsløsninger, og de viktigste løsningene er beskrevet. Det er utarbeidet et sonekart.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sigevann fra deponi med bunntetting, samt fra behandlingsanlegg for organisk avfall, samles opp og forbehandles i et lufte- og sedimenteringsanlegg. Etter forbehandling skal sigevannet infiltreres i grunnen. Det er gjennomført feltundersøkelser med formål og foreslå nytt anlegg for infiltrasjon og overvåking av sigevannet transport til og i grunnvannet. Strømningsforholdene under eksisterende infiltrasjonskummer samt lagdeling i løsmassene er kartlagt med geofysiske metoder. Forslag til nytt infiltrasjonsanlegg samt fremtidig overvåking er gitt. Anlegget foreslås som et todelt infiltrasjonsbasseng i grop ved siden av eksisterende behandlingsanlegg.
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Jeanne Perceval Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Ole Martin Eklo Randi Bolli Tore Sveistrup Jens KværnerSammendrag
Little research has been done on pesticide dissipation under cold climates, and there is a need to focus on the influence of climate on pesticide degradation and transport in soil. Glyphosate " a herbicide frequently used for controlling perennial weeds through application after fall " and metribuzin " a herbicide used for controlling annual grasses and broadleaved weeds in potato in Norway " were used as model compounds for this study. The investigations were set up to study if soil frost affects the mobility of pesticides, and increases the risk of leaching on release of a frost period. ... This report on slow mineralization of pesticides under cold climatic conditions, as well as an increased risk of pesticide leaching on release of soil frost, point out the importance of taking the occurrence of soil freezing during winter into account in risk evaluations and pesticide fate prediction models for regions with a cold climate.