Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Lillian Øygarden Johannes Deelstra Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruks-områder og mulige tiltak
Sammendrag
JOVA-programmet omfatter lange tidsserier med kontinuerlig overvåkning av næringsstoffavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne overvåkningen bidrar til å kvantifisere tilførsel av nitrogen og fosfor fra forskjellige driftsformer og til en viss grad klima. Ved implementering av vannforskriften som oppfølging av EUs rammedirektiv for vann, kan JOVA danne et viktig grunnlag for tiltaksanalyser som gjennomføres.
Sammendrag
Resultatene fra Program for jord- og vannovervåking (JOVA) viser at næringsstofftapene har økt i flere felt gjennom overvåkingsperioden, på tross av omfattende tiltaksgjennomføring. På Østlandet har det i overvåkingsperioden vært en stor reduksjon i arealet som høstpløyes, men de siste årene har til gjengjeld arealet med høstharving økt forholdsvis mye. I felt med mye husdyr gjødsles det godt over anbefalte verdier, dette gjelder spesielt i felt der husdyrtallet har økt de senere årene. De fleste plantevernmidler som brukes i dag og som det analyseres for, gjenfinnes i vannmiljøet. De høyeste konsentrasjonene påvises ved nedbør kort tid etter sprøyting.
2009
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nils Vagstad Nina SyversenSammendrag
”Tiltaksanalyse for Morsa” viste at gjennomførte tiltak i jordbrukssektoren i perioden 2001- 2006 reduserte beregnete fosfortilførsler med ca 43 %. Dersom målene om god vannkvalitet skal oppnås må gjennomføringsgraden av tiltak (jordarbeiding, gjødsling) økes og i tillegg er det behov for nye typer tiltak i nedbørfeltet.
Sammendrag
An assessment of the osmotic power potential in Norway is given. The report is confidential; please contact Statkraft for any information on the project.
Sammendrag
Dette oppdraget utføres i samarbeid med NIVA; Rapport finnes i NIVA"s rapportarkiv; www.niva.no. Rapporten gir oversikt over Biologiske og vannkjemiske data innsamlet i 2008 i vassdrag på Romerike.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det finnes i dag rundt 340 000 mindre avløpsrenseanlegg i spredt bolig- og hyttebebyggelse i Norge. Mange kommuner jobber målrettet med opprydding i spredt bebyggelse, og det vil de kommende årene investeres betydelige beløp i mindre avløpsrenseanlegg. Dette for at rensekravene i forurensningsforskriften og miljøkravene i forhold til EU's vanndirektiv skal kunne tilfredsstilles i vannresipientene. Det vil i denne sammenheng bli økt fokus på riktig drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg, slik at de nye kravene til renseeffekt og økologisk status i vannresipientene kan tilfredsstilles. For å sikre at mindre avløpsrenseanlegg har tilfredsstillende renseeffekt til en hver tid, vil det være behov for jevnlig drift og vedlikehold av anleggene. Alle typer mindre avløpsrenseanlegg har behov for et mini-mum av tilsyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt. For å sikre god oppfølging av mindre avløpsanlegg, må det inngås serviceavtaler mellom anleggseier og foretak med tilfredsstillende ompetanse i forhold til den aktuelle renseløsningen. Det er viktig at kommunene oppretter gode systemer for registrering og oppfølging av innkomne årsrapporter, slik at dette kan inngå i kommunenes videre forvaltningsarbeid i forbindelse med avløp i spredt bebyggelse. Denne rapporten gir en skissering av behov for oppfølging av de ulike typer mindre avløpsrenseanlegg som benyttes i Norge i dag, samt hva som bør vektlegges videre for å sikre bedre oppfølging og tilfredsstillende drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg. Det er i rapporten gitt punkter som bør inngå i en serviceavtale for de ulike typer av mindre avløpsrenseanlegg, samt gitt en kort beskrivelse av krav til kompetanse og hvilke punkter som bør fremgå av en årsrapport til kommunen.
Sammendrag
Innføring i forurensningsforskriften kap. 11 og 12EUs vannrammedirektivRisiko og helse i forbindelse med mindre avløpsrenseanleggUlike typer mindre avløpsrenseanleggSøknad om utslippstillatelseDrift og oppfølging av mindre avløpsrenseanlegg
Sammendrag
For å få belyst og skape debatt rundt temaet bærekraftige avløpsløsninger, har Nesodden kommune initiert et prosjekt der målet er å gi kommunen et godt grunnlag for å velge bærekraftige løsninger i tråd med kommunens visjon. I dette prosjektet har det vært en praktisk øvelse i å vekte forhold som kan ha betydning for bærekraften. Rapporten beskriver metodikken som ble benyttet og resultatene fra undersøkelsen. Det ble valgt ut 17 indikatorer for bærekraft som omfatter økologi og miljø, helse og sosiale forhold, teknologi og økonomi. Indikatorene ble vurdert mot de fem avløpssystemene: 1) sjøledning med overføring til renseanlegg, 2) lokalt biologisk/kjemisk fellesanlegg, 3) lokalt felles våtmarksanlegg, 4) separate kretsløpsanlegg og 5) separate anlegg av ulike typer som finnes på markedet. Indikatorene og avløpssystemene ble foreslått av innleid VA ekspertise i samarbeid med kommunens administrasjon. Øvelsen har blitt utført for områdene Blylaget og Bomannsvik. Et panel sammensatt av politikere, administrasjon, representanter for berørte områdene og VA-ekspertise på ulike løsninger vektet individuelt betydningen av de ulike indikatorene. Vektingen viste at det er noen indikatorer som skiller seg ut i betydning som: Evne til å redusere helserisiko/ smittefare, renseeffekt (fosfor), økonomi og resirkulering av næringsstoff. Disse 4 indikatorene ble vektlagt ca 50% av de 17 indikatorene.Oppsummering av bærekraftighet i to vekteprosesser foretatt av panelet gav følgende resultat: Kretsløpsløsninger er økologisk og miljømessig mest bærekraftig.Fellesløsninger (sentral løsning) er teknologisk mest bærekraftig, spesielt for Bomannsvik.Overføring til felles renseanlegg via sjøledning er mest bærekraftig ut fra helsemessige og sosiale forhold.Fellesløsninger synes å være mest økonomisk bærekraftigEnkeltløsninger, ulike typer (lokale løsninger) er totalt sett minst bærekraftig.