NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rotgall nematoder (Meloidogyne spp.) er globalt de mest skadelige nematodene, og forårsaker mer enn 10 % av avlingsreduksjonen på verdensbasis. M. arenaria, M. javanica, M. incognita og M. hapla er de viktigste artene. Totalt er det beskrevet mer enn 90 arter av otgallnematoder, og av disse er ca. 20 så langt blitt funnet i Europa. M. chitwoodi and M. fallax betraktes som en trussel for Europa og begge artene forårsaker alvorlige kvalitetsskader på potet og grønnsaker som gulrot. På det europeiske kontinentet er M. hapla mest utbredt, mens M.chitwoodi og M. fallax er påvist i begrensede områder....
Sammendrag
Denne rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedr.Kartleggingsprogrammet i 2019 for nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter, startet i april og sluttet 31. desember. Ok-programmet omfattet også undersøkelser av Phytophthora spp se egen rapport. Denne delen av rapporten er for nematoder. Programmet hadde hovedfokus på import av store trær med stor jordklump som er dyrka på friland og evt. planter i organisk dyrkingsmedium som kan tenkes å ha opprinnelse utenfor Europa. Mattilsynet valgte ut importsendinger og var ansvarlig for prøvetakingen. Programmet ble startet I 2018 og fortsatte i 2109.
Forfattere
Ivar PettersenSammendrag
Norsk Protein belongs to the rendering industry managing specific risk material and more applicable streams of animal by-products. The industry was radically transformed during and in response to the BSE-crises and its new regulatory regime entering into force aorund the turn of the century. Norsk Protein was formed 1997 by the great majority of Norwegian meat processors, in particular the farmers’ meat cooperative. Norsk Protein enabled industry consolidation to facilitate the transition to the new regime. Since its foundation, the company has performed secure handling of risk material, acted as a bio-safety risk management and logistics utility for the whole industry, and developed effective logistics to keep by-product-streams as pure as possible together with a flexible marketing strategy. Flexible, segmented marketing is necessary in order to optimize the sales of fats and protein meal in order to tap the willingness to pay in a growingly differentiated market. Norsk Protein has proven high degree of flexibility.
Sammendrag
I forbindelse med vegutbyggingen av Rv 4 på strekningen Gran-Jaren har NIBIO på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst gjort etterundersøkelser av vannkjemi i berørte resipienter og i grunnvannsbrønner tilknyttet et masselager med svartskifer. For å unngå sur avrenning og metallmobilisering ved forvitring og oksidasjon av alunskifer ble massene lagret i et oksygenfritt (reduserende) miljø.
Forfattere
Ståle HaalandSammendrag
Forsvarsbygg rapporterer årlig fra vannprøvetaking i nedlagte skyte- og øvingsfelt. I 2019 har det blitt tatt ut vannprøver vår, sommer og høst fra 15 skyte- og øvingsfelt i utvalgte bekker og elver. Denne rapporten beskriver nivå og tidsutvikling for bly, kobber, sink og antimon. Utlekking og tiltak vurderes.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens Vegvesen har NIBIO gjennomført forundersøkelser i vannforekomster som kan bli påvirket av anleggsaktivitet i forbindelse med utbygging av ny E16 på strekningen Bjørum - Skaret i Bærum og Hole kommune. I 2019 ble det tatt kvartalsvise vannprøver i Isielva og Rustanbekken i Sandviksvassdraget, samt i Nordlandsbekken, Damtjernbekken og Vefsrudbekken som drenerer til Holsfjorden. Det ble samlet inn prøver av bunndyr og begroingsalger i alle bekkene, samt utført fiskeundersøkelser....
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2018 – 31. oktober 2019. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).
Sammendrag
Bruken av hogstformer har endret seg opp gjennom tidene, fra dimensjonshogst via plukkhogst og fram til snauflatehogst, slik vi kjenner det fra bestandsskogbruket. Selv om bledningsskogbruket tidligere ble mye diskutert, er det neppe grunnlag for å hevde at vi har hatt en bledningsfase i norsk skogbruk. Derimot er det sannsynlig at dimensjons- og plukkhogsten stedvis resulterte i flersjiktede restbestand som ble forsøkt skjøttet som bledningsskog i en overgangsperiode fram mot bestandsskogbruket. Driftsformen ble hentet fra Tyskland og Sverige, og ble tilpasset norske forhold i årene mellom 1. og 2. verdenskrig. I Norge kan «bestandsskogbruket» som begrep spores tilbake til 1936, men samtidig er planmessighet og skogbehandling beslektet med systematiske metoder utviklet tidlig på 1700-tallet i Mellom-Europa...
Sammendrag
Begrepet ‘naturskog’ blir brukt i skogbruks-, friluftslivs- og naturvernsammenheng for å beskrive skog som er lite påvirket av mennesker. Naturskog er definert som «skog framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser ikke er endret i vesentlig grad». Naturskog blir brukt som motsats til ‘kulturskog’, der de økologiske prosessene i stor grad er påvirket av menneskelig aktivitet, i første rekke skogbruk. Historisk har vi satt et skille ved 1940-årene, fordi bestandsskogbruket på denne tiden fikk sitt gjennomslag som rådende driftsform med flatehogster og påfølgende planting og aktiv skogskjøtsel. I rapporten har vi gjennomgått Landsskogtakseringens data fra seks takstomdrev av permanente prøveflater (1986-2018) for å se på de endringene som har skjedd hogstklasser og bestandsalder. Deretter har estimert arealet med naturskog som har sitt opphav i de gamle avvirkningsregimene....
Sammendrag
Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.