NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Gunnhild Søgaard Arne Bardalen Finn Walland Adam O'Toole Helmer Belbo Kjersti Bakkebø Fjellstad Kjersti Hanssen Ari HietalaSammendrag
Rapporten gir en oversikt over klimatiltak for landbruket i Trondheim, både for jord- og skogbruk. Vi ser på potensialet for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, klimarisiko og klimatilpasning. Verdiskapingspotensiale av tiltak er inkludert. Rapporten gir også oversikt over hvordan landbruksrelaterte utslipp fanges opp i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon, internasjonale avtaler og klimamål. Det vises til utvidet sammendrag.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Klimaendringer antas å føre til mer nedbør, som kan resultere i økning av avrenning og tap av næringsstoffer. Denne rapporten presenterer resultater fra målinger foretatt ved Kvithamar lysimeterforsøk under både god og dårlig drenering. Resultatene viser, noe overraskende, at det er mindre grøfteavrenning ved dårlig drenering samtidig som tap av næringsstoff øker. Det er stor variasjon i både avrenning og tap av næringsstoffer mellom grøftene. Grunnvannsnivået ser ut til å endres fortere under gode dreneringsforhold. God drenering fører til mindre overflateavrenning, noe som har en positiv effekt på reduksjon av erosjon.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det ble under befaring i aug. 2019 observert ingen synlige åpne områder i toppdekket hvor evt. gass lekker ut. Ingen sulfid lukt som tegn på deponigass lekkasje ble påvist. Høsten 2018 ble det lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. I 2019 er det observert etablering av vegetasjon. Det ble ikke påvist flere døde trær på deponiet i 2019, og de få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne å friske, som gjenspeiler et godt toppdekke og ikke utslipp av deponigass. Gassmålinger ble ikke foretatt i kantsonen mot skogen ved befaring i 2019. I stedet ble det tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på eponioverflaten i både gammel og ny del. Dette vil tilføre mer frø utover høsten slik at revegeteringen blir enda bedre på områdene hvor kompost ble påført sent 2018.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi kontrolleres årlig for mulig gassutslipp. Det ble under befaring i juni 2018 observert noen få synlige åpne sår i toppdekket uten vegetasjon etter at ekstra leir rike masser er lagt på i kantensonen. Kommunen er kontaktet og ROAF vil være behjelpelig med å få lagt på noe mer kompost på de flekkene. Det ble ikke påvist flere døde trær, sist påvist i 2017 er fjernet, men stamme og leire er fortsatt synlig og bør dekkes til. Gassmålingerer ble ikke foretatt i første omgang på grunn av hard tørr overflate grunnet den tørre sommeren. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Det ble ikke observert buskvegetasjon på deponiet. Dersom slik vegetasjon likevel etablerer seg forventes det ikke at dette vil bli noe problem i forhold til gassutslipp. Så lenge trærne er i live tyder det på at gasskonsentrasjonen under er lav og buskene har oksygen til røttene sine. Etter andre befaring september 2018 ble det observert at kompost var lagt på i flere åpne soner. Det ble fortsatt observert åpne soner hvor gassmålinger ble utført. Ved to flukskammer ble det påvist lekkasjer av både CH4 og CO2. Ektra kompost ble spredt utover disse områdene for å dekke til og for å etablere metanoksiderende lag med ny vegetasjon på sikt. Det ble påvist flere sjeldne sommerfugler som fløy i den eldre delen med god gras- og blomstervegetasjon. Avsluttet deponi er tilholdsted og biotop for sjeldne sommerfugler som får færre og færre områder å leve på. Deponioverflaten slik den fremstår på Spillhag gir derfor et viktig bidrag i økt biologisk mangfold.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det ble under befaring i 2017 observert noen synlige åpne sår i toppdekket etter at ekstra leir rike masser er lagt på i kantensonen hvor vegetasjon hadde startet å etablere seg høsten 2016. Her ble det utført gassfluksmålinger og noe lave konsentrasjoner ble påvist. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Det ble ikke observert buskvegetasjon på deponiet. Dersom slik vegetasjon likevel etablerer seg forventes det ikke at dette vil bli noe problem i forhold til gassutslipp.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten oppsummerer alle årene av overvåking av kulturlag under og ved siden av et nytt bygg i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Munkegata gnr/bnr 400/21, 102,129 i Trondheim. Data for overvåkingene er hentet fra jordtemperatur, jordfuktighet og redoksforhold i kulturlagene fra umettet sone. Reduserende forhold målt til -280 mV ble vist i nord profilen, mens redoksforholdene i sør profilen lå mellom +150 til +180 mV som tilsier at det ikke er tydelige oksiderende forhold. I profilen sør under nytt bygg er jordfuktigheten noe lavere sammenlignet med profilen nord. Den økte gjennom overvåkingsperioden pga. tilførsel av regnvann fra tak, Temperaturen er forholdvis lik i begge jordprofiler. Temperaturen i kulturlagene i nord profilen påvirkes litt mer av middel ute temperatur enn jordtemperaturen i kulturlagene under nytt bygg. Dette viser at nytt bygg ikke har gitt dramatisk økning i jordtemperaturen. Maksimum temperatur i perioder ute (nord profilen) er målt til 16 °C sammenlignet med kun 11 °C under nytt hus (Sør profilen). Vi kan ikke ut fra dette overvåkningsprosjektet si at nytt bygg har forverret bevaring av kulturlagene siden vi ser en økning i jordfuktigheten ved 9,3 moh. profil Sør 2014 til 2017. Overvåkingen i disse årene indikerer at nytt bygg virker stabiliserende for de underliggende kulturlagene i profil Sør
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten oppsummerer hele perioden av overvåking av grunnvann og dens påvirkning av kulturlag under et nytt bygg Foyn eiendom i Storgata 30-32 i Tønsberg. Data for overvåkningen er hentet fra 2 miljøbrønner, MB5 og MB10, satt ned før ferdigstillelse av nytt bygg. Miljøbrønnene er satt ned i mettet sone med grunnvann og overvåking har foregått fra 2013 til 2017 for MB10 og 2014 og 2015 for MB5. Det kan se ut som om grunnvannet under nytt bygg fluktuerer mer på sidene en i midten. Ellers har NIBIO ikke observert store forandringer og svingninger i måleparameterne gjennom overvåkingen med unntak av at temperaturen i grunnvannet har steget 1 grad i MB5, men sunket 0,5 grader i MB10. Grunnvann temperaturene skiller seg ikke ut fra andre grunnvann temperaturer målt i nærliggende målepunkt som påvirkes av hus. Grunnvannet inneholder ikke oksygen som kan akselerer nedbryting av organisk materiale fra kulturlagene.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2019. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2019 er vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2019, også med ekstra vending. Ingen analyser av patogene mikroorganismer et utført i 2019 siden ingen kompostbatcher etter fase 2 er utført. Ingen total økning gjennom 2019 i registrering av lukt, selv om perioder i september til november med stabilt kaldt vær førte til flere hyppige registreringer. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 19 episoder i 2019, av disse 17 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av sterk lukt økte til 7 dager og 12 dager med svak lukt. En økning i konsentrasjoner fra ny rensedam av urenset deponisigevann analysert kvartalsvis i 2019 ble observert. Hvor god rensingen av både deponi- og kompostsigevann var i 2019 er vanskelig å vurdere. Nye analyser i 2020 vil gi oss et bedre svar på det. Vannanalyser gjennom 2019 av renset og infiltrert sigevann fra den nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller, med unntak av kobber og bor. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i elva.
Sammendrag
Prosjektet Våronn plan B (2017−2019) har hatt som mål å fremskaffe alternative strategier for våronn til korn når værforholdene gjør planlagt våronn vanskelig. Målgruppa for prosjektet har vært kornprodusenter, kornrådgivere og forvaltning. I feltforsøk har vi testet effekt på kornavling av ulike metoder for forenklet jordarbeiding og såing på laglig og ulaglig leirjord og sandjord. Resultatene viste at skal en lykkes med plan B bør en ta noen forholdsregler høsten før, ved å kutte eller fjerne halmen og gjennomføre tiltak mot flerårige ugras. Når dette forarbeidet var gjort fant vi ikke forskjell i byggavling etter bruk av ulike kultivatorer på upløyd laglig jord. På ulaglig jord kom direktesåing generelt bra ut når jorda var høstpløyd, men det var større utfordring med direktesåing på upløyd jord. Resultatene viste at breisåing, med f.eks. sentrifugalspreder som mange har tilgjengelig, kan være et alternativ for å få sådd når jorda er for fuktig til at det er forsvarlig å foreta optimal jordarbeiding. Forsøkene viste også at det kan være vanskeligere å få bra resultat av forenklet jordarbeiding på leirjord enn sandjord. En spørreundersøkelse blant kornprodusenter i Trøndelag viste at selv om flertallet ikke hadde opplevd å måtte forenkle våronna hadde de aller fleste gjennomført endringer i korndyrkinga som kan tilskrives tilpasning til vanskelige værforhold. Forenklet jordarbeiding er utbredt, og det er bevissthet rundt bruk av lettere traktor og redskap for å takle ulaglig jord. Redusert vårgjødsling og delt gjødsling som også bidrar til redusert miljøbelastning var utbredt, mens andre tiltak, som mest mulig jordarbeiding om høsten kan være i konflikt med miljøtiltak for å redusere erosjon og avrenning.