NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2010-2019. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2019 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer. Kornproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2019, etterfulgt av driftsformen melkeproduksjon andre bygder.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2019 var det med totalt 930 bruk, der 156 var frå Agder fylka og Rogaland; 97 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 30 i Aust-Agder. Jordbruksinntekta gjekk ned for alle driftsformer med unnatak av ammeku i Andre bygder og mjølk og svin på Jæren. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned på Jæren og i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka i på Jæren. I Andre bygder vart gjelda lågare enn året før.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å beregne investeringsbehovet i melkeproduksjonen som følger av næringens omlegging fra båsfjøs til løsdrift. I 2019 var 60 prosent av besetningene fremdeles i båsfjøs og 37 prosent av melka ble produsert i båsfjøs. I overkant av 4 500 produsenter med båsfjøs vil ha krav om å legge om driften til løsdrift innen 2034. Norsk Landbruksrådgiving har på oppdrag for denne rapporten utarbeidet investeringskalkyler for løsdriftsfjøs til ulike besetningsstørrelser. Kalkylene viser at kostnaden for nye løsdriftsfjøs med 50 prosent påsett varierer fra kr 202 000 per kuplass til kr 386 000 per kuplass avhengig størrelsen på besetningen. Faktorer som størrelsen på besetningen, muligheter for ombygging/påbygging til eksisterende driftsbygning og grad av påsett av ungdyr vil påvirke kostnadene i stor grad. For bygninger med 35 prosent påsett er det lavere kostnader per kuplass. Det totale investeringsbehovet er beregnet til å være mellom 18 og 22,8 milliarder kroner.
Sammendrag
Denne rapporten omhandlar resultat frå feltforsøk med epletre i vekstsesongane 2016 - 2020 ved NLR Viken i Lier og NIBIO Ullensvang. Føremålet med dette prosjektet var å stimulera til auka produksjon av norske eple med god fruktkvalitet dyrka på ein effektiv måte. Det vart gjennomført feltforsøk med kjemisk tynning under blomstringa og på karten med bruk av ulike bioregulatorar, mekanisk tynning med maskin under blomstringa, rotskjering med kniv påmontert traktor, utprøving av vekstregulatoren Regalis og gjødselvatning til to eplesortar. Kontrollert gjødseltilføring med epletre i potter i plasthus vart gjennomført ved Nibio Særheim. Målsetjinga heile tida var å gjera forsøk med miljøvennlege teknikkar til å gjødsla epletre optimalt for å auka den generelle fruktkvaliteten og heva andelen av årleg klasse 1 kvalitet. Dessutan var det viktig å nytta bærekraftige metodar for å redusere skotveksten og regulera avlinga i trea for å oppnå rett fruktsetjing under norske vilkår.
Sammendrag
NIBIO Ullensvang har i perioden 2012-2019 gjennomført rettleiingsprøving av samla 11 eplesortar og -seleksjonar. Føremålet var å skaffa norske fruktdyrkarar sortar som gjev stor avling med kvalitetsfrukt og er tilpassa det norske klimaet. Sortane vart poda på den svaktveksande grunnstamma M9. Pomologiske karakterar og fruktkvalitet vart vurderte og detaljert informasjon om dei ulike sortane er gjeve i denne rapporten. Sortane Asfari og Elstar Boerekamp Excellent- Star® vert tilrådde til kommersiell fruktdyrking. Sorten Tiara kan dyrkast til jus og som dekorasjonsfrukt sidan den har raudt fruktkjøt. Sorten Pinova bør prøvast vidare. På grunn av svak fruktkvalitet og sein modning er fylgjande sortar og utval ikkje tilrådde for dyrking under norske tilhøve: 1/05, 58/06, A 75, Galmac, Jugala, Crimson Crisp og Elshof.
Sammendrag
Vegetasjon på Bjerkøy er i dag preget av tidligere naturbruk, og arealene er i ulike gjengroingsfaser av forskjellige typer skogs- og kulturmark. Rapporten presenterer arealer innenfor nasjonalparken som vi mener er av forvaltningsmessig betydning, og som ved foreslått vegetasjonsutvikling vil gi grunnlag for en hestedrift på eiendommen som vil ha svært stor verdi med tanke på restaurering av et kulturlandskap og fremtidig utvikling av et interessant biologisk mangfold. Denne skjøtselsplan bygger på målsetninger formulert i Forvaltningsplan for Færder nasjonalpark og tidligere forarbeider. Rapporten presenterer også et forslag til en etablering av en dam, samt at den tar for seg noen lokaliteter med fremmedarter. Til sutt foreslåes et løpende samarbeid mellom grunneier og nasjonalparkforvaltningen organiseres med årlige møter for å avklare skjøtselsarbeidets utvikling.
Sammendrag
Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et svært rikt fugleliv og utvalgte naturtyper av stor verdi. Det har vært stor interesse for området, og i 2005 ble området regulert til spesialområde for naturvern av Ski, Ås og Oppegård kommuner (i dag Nordre Follo og Ås kommuner). Det har siden 2002 blitt utarbeidet flere rapporter som omhandler Slorene våtmarksområde. Forslag til skjøtselsplan har blitt utarbeidet av Jordforsk (2002), Ski, Ås og Oppegård kommuner (2011) og Biofokus (2018). Sweco gjorde også en hydraulisk undersøkelse av området i 2019. Grunneiere og interesseorganisasjoner har kommet med innspill til tiltak for området ved høringsuttalelse i 2012. Denne rapporten bygger på undersøkelsene gjort av Jordforsk, Biofokus og Sweco og NIBIOs erfaringer fra tidligere restaureringsarbeider. Det er foreslått ny målsetting for våtmarksområdet: Reguleringens målsetning er å ivareta et kulturbetinget våtmarksdelta med tilhørende skogområder i et aktivt elvedelta med intakte hydrologiske og geologiske prosesser. Det legges vekt på å bevare og utvikle tilhørende naturtyper, og områdets funksjon som leveområde for et rikt artsmangfold av naturlig forekommende planter og dyr. Slorene er delt inn i 5 skjøtselssoner, som bygger på Biofokus sin metode fra 2018. I sone 1 og 2 foreslås det et restaureringsregime over en treårs periode for å restaurere det åpne kulturpåvirkede slåttemarkspreget. Det er videre foreslått for sone 1 og 2 en skjøtselsplan med slått, beite og regelmessig rydding for å vedlikeholde og ivareta naturverdiene i våtmarksområdet. For sone 3 og 4 er det tenkt en naturlig utvikling av urørt skogmiljø med tilhørende naturlig biologisk mangfold. Det er forslått hydrauliske tiltak for å sikre og ivareta kulturminnet Steinhvelvsbrua, da denne ikke er dimensjonert for store vannmengder. Rapporten inneholder også forslag til ferdselsrestriksjoner og kanalisering av ferdsel for å skåne fugleliv og vegetasjon mens man samtidig åpner for naturopplevelser i Slorene.
Sammendrag
Rapporten gir status for husdyrrasene som er med i Produksjonstilskudd for bevaringsverdige husdyrraser. Rapporten trekker fram aktuelle problemstillinger for utviklingen av disse rasene. Alle de aktuelle rasene viser en økende trend, samtidig som hver art har ulike problemstillinger som det kan være aktuelt å få mer kunnskap om for å opprettholde den positive trenden.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Elvadalen i Verran kommune. Lokaliteten innehar verdi A som følge av arealstørrelse og artsmangfold. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Sammendrag
Rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedrørende et overvåking og kartleggingsprogram for Phytophthora ramorum. Rapporten omtaler også resultat av Mattilsynets tilsynsprøver i planteskoler og prøver tatt ut av NIBIO i samarbeid med Mattilsynet i lerkplantasjer....