NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for Aunet i Leka kommune, utført på oppdrag fra Leka kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter maler i regi av Miljødirektoratet. Skjøtselsplanen har følgt de nye handlingsplanene for utvalgte naturtyper og bekjemping av fremmede arter, herunder fremmede treslag. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av de utvalgte naturtypene.
Forfattere
Victoria Stornes Moen RamsøySammendrag
Ålegrasenger er svært artsrike økosystemer som er i sterk tilbakegang. På grunn av dette har det blitt et økende fokus på å utvikle restaureringsteknikker som inkluderer planting/spredning og oppformeringsarbeid av ålegras. Tradisjonelt var det hovedsakelig dykkere som utførte dette arbeidet, noe som gjør det svært kostbart og økonomisk utfordrende å restaurere ålegrasenger i stor skala. Naturvernforbundet i Østfold ønsket derfor å utføre en litteraturstudie for å finne metoder og resultater fra forsøk på oppformering og planting/ spredning av ålegras uten behov for dykkere. Vår litteraturstudie viser at det er beskrevet flere plante- og spredningsteknikker som har gitt gode restaureringsresultater. Det kan lønne seg å bruke en kombinasjon av ulike teknikker i samme eng da ulike sprednings- og planteteknikker kan være fordelaktige i ulike dybder av enga og under ulike hydrodynamiske forhold. Oppformering av ålegras i akvakultursystemer er en relativt ny metode og det finnes få publiserte studier på dette. Det presenteres imidlertid en svært lovende metodikk som viste at kultiverte ålegrasplanter hadde høyere grad av overlevelse, høyere skudd og større grad av vegetativ reproduksjon enn ålegrasplanter som ble transplantert fra naturlige enger.
Sammendrag
Når frisk skog avvirkes før den når hogstklasse 5, mens den løpende tilveksten fremdeles er høy, vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Vi har i dette prosjektet kartlagt motivene for tidlig hogst med tre undersøkelser rettet mot hhv. skogeiere, kommunale skogmyndigheter (skogbrukssjefer) og lokale virkeskjøpere (skogbruksledere). Skogeierundersøkelsen indikerer at høy virkespris, gode driftsforhold og dårlig skoghelse generelt er viktige motiver for skogsdrift. Ved tidlig hogst var skoghelseproblemer, nabodrift, og arealbruksendring de hyppigste motivene for hogsten. I Trøndelag og Nord-Norge var omdisponering motivet for tidlig hogst i 50-60% av disse tilfellene, som var langt hyppigere enn i resten av landet. Skogbrukssjefene angir at 45% og 20% av skogen som avvirket i hhv. hogstklasse 3 og 4 blir omdisponert, først og fremst til jordbruksformål. Skogkurs’ tapskalkulator for tidlig hogst er et nyttig verktøy for å bistå både skogeier og rådgiver i vurderinger av de økonomiske effektene av ulike hogsttidspunkt. Men den forutsetter at skogen har en «normal» utvikling. For vurdering av om hvorvidt skoghelseutfordringer i stående skog yngre enn hogstklasse 5 gjør det riktig å foreta en tidlig hogst, er det ingen beslutningsstøtteverktøy å støtte seg på. Skogeier er da prisgitt eget eller rådgivers skjønn i vurderingen av om skogen bør avvirkes eller vokse videre.
Forfattere
Helmer BelboSammendrag
Gjennom prosjektet «Variabelt dekktrykk for tømmerbiler» er et system som gir tømmerbilføreren anledning til løpende regulering av dekktrykket etter hjulbelastning og kjøreforhold testet ut. Videre er det gjort analyser av vegslitasje og fremkommelighet, samt økonomiske effekter systemet kan få for både virkestransportør, skogsveg-eier og skogindustri. Denne fagrapporten summerer opp kunnskapsstatus for konseptet, presenterer resultatene fra prosjektet, og gir forslag til videre arbeid på tematikken. Bruk av dekktrykkregulering kan tillate større virkesbil-lass på offentlige veger med aksellastbegrensninger, gi jevnere virkestransport i våte perioder, og redusere vegvedlikeholdskostnadene på skogsveg. Bedre friksjon på vinterføre gir også bedre fremkommelighet, og kan muliggjøre virkestransport på en del av veiene som per i dag kun kan benyttes i barmarksesongen. Samlet kan aktiv bruk av dekktrykkregulering på tømmerbiler redusere kostnadene til transport og vegvedlikehold med anslagsvis 5 – 7 kr per m3. Virkestransportøren har likevel små økonomiske incentiver til investering i dekktrykkregulering. Derfor er det også lite sannsynlig at virkestransportørene vil investere i slike systemer om ikke en tilstrekkelig andel av de økonomiske fordelene ved systemet kanaliseres til virkestransportøren.
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeitene på 450 km2 i Levanger kommune i 2023. Vi fant at kommunen har et middels godt naturgrunnlag for elgbeite, med nokså høy andel låg bonitet. Per 2023 gir derimot en gunstig alder på skogen mer produktivt og variert elgbeite enn mye av Sør-Norge. Det til tross for at tørr og varm juni forut for taksten tilsier at skuddproduksjonen per tre var noe under normalen. Det var derimot stor lokal variasjon, med langt mer produktive beiter i overgangen mot kulturmarka enn i høyereliggende områder. Vi har estimert at den ernæringsmessige bæreevnen til 1.2 elg/km2 (grovt anslag for vinterbestand). Vi fant over gjennomsnittlig beitepress i Levanger over flere vintre (akkumulert), men delvis under snittet sist vinter. Dette tyder på at elg i Levanger er på vei inn i en forbedret beitesituasjon. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 1.1 per km2, med andre ord rett under bæreevnen. Sett-elg indeksen tilsier at bestanden har gått fra å øke til nylig å synke, i samsvar med lavt beitepress sist vinter. Gitt et forvaltningsmål om bærekraftig elgbeiter, anbefaler vi å ikke ta den forholdsvis gode beitetilstanden som grunn til å øke bestanden igjen. Slaktevektene i Levanger har gått ned over tid, og indikerer elg i dårligere kondisjon. Utfordringer for god kondisjon hos elg vil øke framover, med et stadig varmere klima (mer parasitter, mer konkurranse med hjort, varmestress, beitetørke, og endret plantefenologi m.m.). Vi anbefaler oppfølgingstakst hvert 5. år.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2021 og 2022 vegetasjonskartlegging i Vestre Slidre kommune. Samla areal er 210 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Årfor på Borgan, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Sammendrag
Det er i dette prosjektet gjennomført en feltkartlegging og en litteratursammenstilling av eksisterende datagrunnlag for å belyse mulige utfordringer med rester av plantevernmidler i jordbruksjord. Det er også gjort en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om plantevernmidler og effekter på jordhelse. Plantevernmidler kan påvirke prosesser i jord som blir sett på som viktige funksjoner en sunn jord bidrar med. Det finnes imidlertid ingen etablerte jordhelseparameter som kan direkte knyttes til plantevernmiddelrester i jord. Det er et behov for studier som ser plantevernmidler i sammenheng med andre parametre av betydning for jordhelse for om mulig å kunne utlede sammenhenger og risikoindikatorer.
Sammendrag
Det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) overvåker nedbørfelt som er representative for de ulike jordbruksproduksjonene og –regionene i Norge og er valgt ut mht. klima, jordsmonn, driftspraksis og -intensitet. Det er i dette prosjektet analysert overvåkingsdata for et utvalg vannløselige og mobile plantevernmidler (MCPA, bentazon, metribuzin, metalaksyl) som har vært godkjent i mange år og som gjenfinnes ofte i vannmiljø og dermed utgjør et størst mulig datagrunnlag for å finne eventuelle sammenhenger mellom funn, værforhold og driftspraksis. De gjennomførte analysene viste imidlertid at dataene ikke er av et slikt format eller omfang at det er mulig å hente ut informasjon som kan benyttes direkte til praktisk veiledning for en mer bærekraftig bruk av plantevernmidler. Dette vil kreve mye mer detaljerte og tidkrevende analyser, eventuelt modellutvikling og modellsimuleringer, som ikke er forenlige med formålet med og ressursene tilgjengelig for dagens overvåking.
Sammendrag
This is the final report for the NIBIO assignment in E2SOILAGRI. The report is a final project implementation review (PIR) assessing implementation results according to the planned results for E2SOILAGRI and the recommendations provided in the mid-term PIR is also be assessed. The review is sub-activity 4.1 in E2SOILAGRI project.