NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Studieplan for fagskoleutdanningen Bærekraftige matopplevelser bygger på erfaringer fra studietilbud Mat og matkultur som ble tilbudt ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) (2005-2014). Planen er godkjent av NOKUT (2020), og viser oppbygging og innhold i et treårig utdanningsløp (90 studiepoeng) som fører kandidaten fram til tittelen fagtekniker i bærekraftige matopplevelser. Utdanningen består av seks emner og gir studentene praktisk og teoretisk kompetanse om utvalgte tema i alle ledd i verdikjeden, fra produksjon av råvarer, foredling og tilberedning fram til matopplevelse. Matopplevelsen omfatter i denne sammenheng både utvikling av måltidsopplevelser og matverksted/-kurs. Studenten får innsikt i matproduksjon i fortid og nåtid, biologi, biokjemi, kostholdsretninger, trender, markedssegment, konseptutvikling, opplevelsesdesign og kommunikasjon omkring mat og måltid. Studenten vil etter fullført utdanning kunne formidle bærekraftige matopplevelser, der hele verdikjeden ivaretas. Fagskoleutdanningen er utviklet i et samarbeid mellom Nordland fagskole, NIBIO, Mosjøen videregående skole og Vikgården AS. Arbeidet er finansiert gjennom midler fra Nordland fylkeskommune, Statsforvalteren i Nordland og Troms og Finnmark, Kompetanseutviklingsmidler for Arktisk landbruk og Landbruksdirektoratet. Det er også nedlagt en betydelig egeninnsats fra samarbeidspartene.
Sammendrag
I denne rapporten drøftes matsikkerhet og forsyningsberedskap i en norsk sammenheng. Matsikker-heten i Norge er avhengig av kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og velfungerende internasjonale markeder. Det har de senere år blitt stadig tydeligere at vi står overfor både nye og økte trusler mot verdens matsystemer, blant annet som følge av klimaendringer. Det kan utfordre beredskapen knyttet til matforsyningen i Norge. Rapporten presenterer forslag til tiltaksprioriteringer og strategier for forbedret matsikkerhet og forsyningsberedskap.
Sammendrag
The scope of this study was to provide an update on fluoride (F) emission effects on vegetation around three aluminium smelters. We visited Årdal and Sunndal smelters in 2019-2020 and Mosjøen in 2020, assessed and documented the visual symptoms of F-damage on vegetation and related these to detected values of F in plant tissue. Three plant species showed qualities as useful indicators: Rowan, pine and St. John’s wort. Because male-fern accumulated extreme F-values and showed clear grazing damage, the monitoring of this species may be warranted because of the potential health hazard for the grazing animals. In Årdal and Sunndal, during 2019 and 2020, we detected the highest F-values in male-fern, ranging from 94 to 925 mg F/kg. In rowan, the highest F-concentration was detected in trees growing within the Årdal smelter (1161 mg F/kg) but on all other locations the F-concentrations in rowan ranged from 4 to 327 mg F/kg. In pine, the F-concentrations ranged from 6-351 mg F/kg for all needle ages, but older needles always accumulated more F than younger ones. In St. John’s wort the accumulated F-values ranged from 10-84 mg F/kg. At all smelters there was a gradient of decreasing F-concentration in vegetation with increasing distance from the smelter. F-emissions in Årdal (12 and 11 kg F/hour in 2019 and 2020, respectively) and in Sunndal during 2019 (12 kg F/hour) were only slightly higher than the recommended limits (10 kg F/hour) for damage on vegetation, while in Mosjøen the F-emissions were 7 kg F/hour in 2020. The presence of F-damage on vegetation was consistent with the reported emission-levels. On basis of this evaluation, reductions in emissions are still advisable in Årdal and Sunndal, while the situation is acceptable in Mosjøen.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vurdert tiltak for å bedre biomangfold i tre lokaliteter rundt Gjennestadmyra ved Tønsberg. Arealet eies av Miljødirektoratet. I løpet av prosjektperioden ble det klart at det er kvikkleire i området og de opprinnelige forslagene fra Statsforvalteren måtte omarbeides. Denne rapporten gir forslag til alternative tiltak for å bedre biomangfoldet i områdene som omkranser myra. Se side 5 for utvidet sammendrag.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over tilstand i norsk skog for referanseåret 2017, basert på data registrert på Landsskogtakseringens permanente prøveflater i perioden 2015-2019. Resultat vises for hele landet og regioner.
Sammendrag
Secured supply of apple fruit for industrial use, especially for production of cider was investigated. The research questions were; is it more land to be used for apple growing in the Hardanger region?, is it possible to develop an own growing concept for fruit for industrial use?, how is the economy in an own concept? And what quality demands for the raw material is needed? More land is available in the region and how much is dependent on which quality the producers demand. The input factors in a growing concept were evaluated for economically impact and price level for the different classes were the most important. Fruit of different origin (discarded at picking or at grading) were compared. Yield level was most likely the most important factor for the differences found. Prognose of amount available for industry was calculated based on models from other countries and found to have potential. Knowledge gaps were identified, and further work is needed to determine quality demands.
Sammendrag
Ved å bruke metoden til Gutierrez et al 2008 har Norsk genressurssenter estimert innavlsutviklingen og dermed den effektive populasjonsstørrelsen for alle av de bevaringsverdige storferasene. Til tross for at bevaringsarbeidet i 1990 startet med svært få individer har populasjonene etter 30 år vist at de er blitt forvaltet på en fornuftig måte.
Sammendrag
I rapporten sammenlignes resultatene av to ulike MiS-registreringer gjennomført i henholdsvis 2009 og 2020 i Follsjåområdet i Notodden kommune. Resultatene viste betydelige forskjeller mellom takstene både når det gjaldt totalt areal av registrerte livsmiljøer, fordeling av areal på ulike typer livsmiljøer, og evnen til å fange opp viktige livsmiljøer for rødlistearter. Vi diskuterer årsaker til disse forskjellene, og foreslår også noen muligheter for forbedringer av registreringene.
Forfattere
Anne Prestvik Stine LillebySammendrag
Det er økende interesse for biokull i Norge og denne rapporten er basert på intervju med aktører som enten er i gang med eller skal begynne med biokullproduksjon eller produkter med biokull. Rapporten legger fram informantenes beskrivelse av de utfordringene og mulighetene de har i dag, inkludert bruk av forskjellige råstoff, forskjellige bruksområder, marked og virkemidler for økt etterspørsel etter biokull i jordbruket, samt en vurdering av de mest lovende verdikjedene for biokull til bruk i jordbruket i dag.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Fiskeslam fra fem settefiskanlegg for smolt ble analysert i både 2019 og 2020: Fire produkter som var tørket med ulik teknologi, en flytende biorest og en tørket biorest. Gjødselkvaliteten til fiskeslam var mer variabel enn tidligere antatt, også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg. De fleste produkter var i kvalitetsklasse II pga. sink og/eller kadmium. Næringsstoffsammensetningen var ubalansert, med lavt nitrogen/fosfor forhold og lavt kaliuminnhold. Bioresten viste god nitrogeneffekt, men tørking reduserte nitrogenkvaliteten. I tørket fiskeslam forelå nitrogen hovedsakelig som tungt tilgjengelig organisk nitrogen, uavhengig av type behandlingsteknologi. Inkuberingsforsøk er et relativt rimelig verktøy som kan gi en god indikasjon på nitrogenkvaliteten i fiskeslam...