NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2017 var det sorter av artene timotei og rødkløver som var ferdig testet. I alt 9 sorter var ferdig testet. En timoteisort og en rødkløversort ble anbefalt godkjent.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten var å samanlikne lønsemda i enkelte driftsopplegg for mjølke- og kjøttproduksjon. Analysen er avgrensa til Oslo, Akershus og Hedmark fylke. Det er to hovudspørsmål: Kva kan ein maksimalt betale for leige av mjølkekvote før kjøttproduksjon på ammeku er like lønsamt som utviding av mjølkeproduksjon på leigd mjølkekvote? Er sal av fôringskalv like lønsamt som framfôring av alle kalvar? Rapporten viser korleis svaret på desse spørsmåla varierer med føresetnadene og dermed vilkåra for å drive produksjon........
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 101 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 27 i Aust-Agder. Resultata for 2016 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt, samt mjølk og gris på Jæren som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. For driftsformene mjølk og storfe, samt mjølk og sau i Andre bygder var resultatet uendra. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane auka markant i Andre bygder, medan dei gjekk ned på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder. På Jæren var gjelda lågare enn året før.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 179 var frå Vestlandet; 62 i Hordaland, 59 i Sogn og Fjordane og 58 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital, gjekk opp samanlikna med 2015. Alle driftsformene hadde ein auke, med unnatak av sauebruka. I motsetnad til 2015, hadde fruktbøndene eit godt år med gode avlingar. Nettoinvesteringane på Vestlandet gjekk ein del ned, medan auken i gjeld har flata ut.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2016, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2007 til 2016. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Forfattere
Unni Abrahamsen Belachew Asalf Tadesse Andrea Ficke Vinh Hong Le Berit Nordskog Gunnhild Jaastad Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand John Ingar ØverlandSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i jordbær, bringebær, hvete, setteløk, gulrot og gran i skogplanteskoler. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot bladlus i erter til konserves. I tillegg er det rapportert et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple.
Sammendrag
This report presents soil statistics for agricultural land in Norway. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Norway is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares (1 decare = 0,1 hectare) and percent). Soil properties vary between different regions in Norway, mostly due to a big variety between the soil forming factors. This variation must be taken into account in the management of the soil resource, for the soil to maintain the functions for producing food in a sustainable way.
Sammendrag
NIBIO utfører kartlegging av jordsmonn på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Kartleggingen inngår i et langsiktig nasjonalt program som tar sikte på å dekke alt fulldyrka og overflatedyrka areal. Per 2017 er om lag 60 prosent av Norges jordbruksareal jordsmonnkartlagt. Formålet med jordsmonnkartlegging er å utarbeide stedfestet dokumentasjon av jordas egenskaper som skal gi grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Jordsmonnskartlegging er også viktig for risikovurderinger knyttet til eventuelle miljøbelastninger innen landbruket.......
Sammendrag
Klassifiseringssystemet EUROP ble innført for slakterein i 2015. Dette skulle stimulere reineierne til å levere slaktedyr med god kjøttfylde og med økt inntjening av den enkelte rein. Effektene av kalveslaktetilskuddet er vurdert, hvordan klassifiseringssystemet for kalv har fungert, og om kalveslaktetilskuddet bør knyttes til klassifiseringssystemet. Konklusjoner er: • Kalveslaktetilskuddet har fungert hensiktsmessig, men behovet er i dag endret • Tilskudd kan knyttes til kvalitet og motivere for langsiktig kvalitetsforbedring • Reindriftsfaglig grunnlag, forankring og tillit bør vektlegges
Sammendrag
Det er i alt registrert 678 lokaliteter med verdifulle kulturlandskap i Norge i naturbase, der verdien er definert av i alt 13 ulike kriterier. Biologisk mangfold et av de viktigste kriteriene sammen med innholdet av kulturminner. I prosjektet er det utviklet ny metodikk for fastsetting av verdi for biologisk mangfold gjennom en mer etterprøvbar metode, som i stor grad følger de samme prinsippene som er utviklet for å fastsette verdi av Naturtyper av Nasjonal forvaltingsinteresse (NNF). Metodikken er prøvd ut i de to verdifulle ulturlandskapslokalitetene Skuløy/ Haramsøy, ytre og Dyrkorn, begge i Møre og Romsdal. Lokaliteten i Skuløy/ Haramsøy ble klassifisert til «Svært verdifullt» for biologisk mangfold, mens den i Dyrkorn ble klassifisert til «Mindre verdifullt»