NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi KnutsenSammendrag
«Norwegian Agriculture – Status and Trends 2019» provides a brief overview of major aspects of agriculture in Norway and summarises some of the information that is annually published within the sector.
Forfattere
Heidi KnutsenSammendrag
Utsyn over norsk landbruk 2019 gir et kort overblikk over viktige trekk ved norsk landbruk, og er en sammenstilling av noe av all den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet.
Forfattere
Line Johansen Sølvi Wehn Julio Morales Can Marie Vestergaard Henriksen Eveliina Kallioniemi Per Vesterbukt Synnøve GrenneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skoleprosjektet “Phenology of the North Calotte” (PNC) startet opp i 2001, og er et prosjektsamarbeid som omfatter ungdomsskoler og naturvitenskaplige forsknings-institusjoner i Norge og Russland. Prosjektet ledes av NIBIO sammen med de russiske statlige naturreservatene «Kandalaksha» og «Pasvik». Hovedmål-setningen i prosjektet er å øke kompetansen og interessen for naturfag i skolen, samt å stimulere til kontakt mellom norske og russiske lærere og elever.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder. For å lykkes med etablering av en blomstereng og for å holde den i hevd er det viktig å etterligne best mulig de økologiske forholdene som over mange år har skapt de artsrike, kulturbetinga slåtteengene i landbruket.
Sammendrag
Hjortebestanden har økt i størrelse de siste 40 årene, og hjorten har stadig inntatt nye områder i Sør-Norge. Siden år 2000 er fellingen av hjort om lag fem-doblet i Telemark, mens den i Agder er tidoblet. Bestandstettheten er foreløpig på langt nær slik som på Vestlandet, men hjorten er likevel et betydelig innslag i faunaen i de tre fylkene. I ei tid hvor hjorten blir et stadig viktigere jaktobjekt i mange kommuner i Agder og Telemark, vil en samkjørt forvaltning over større areal være en stor fordel. Gjennom Sørhjort-prosjektet har en økt kunnskaps-grunnlaget for å kunne jobbe mot en bedre forvaltning av hjortebestanden.