Kunnskap og tiltak for behandling av avfall med plantevernmidler og for reduksjon av spredning av plantevernmidler i miljøet

Prosjektet dekker omdanning av plantevernmidler i biofilter som brukes for å rense vaskevann etter vasking av sprøyteutstyr og planteavfall fra både importerte og blomster og planter dyrket i Norge.

Det finns ulike løsninger for håndtering av organisk materiale, og hva som er mest egnet/optimalt styres av flere forhold, for eksempel:

• avfallsvolum en har,
• tilgang på tilstrekkelig plass for kompostering for eget avfall,
• tilgang til kommersielle mottak for organisk avfall for produksjon av kompost,
• og nærhet til biogassanlegg hvor en kan levere planteavfall som substrat for biogassproduksjon.

Selv om kompostering er den vanligste behandlingsformen av planteavfall, og antageligvis den mest optimale for omdanning av hovedandelen av plantevernmidlene, gjelder det ikke alle. Det er plantevernmidler med oppgitt halveringstider i jord på 3-4 år. Selv om en komposteringsprosess er optimalisert og en vil øke omdanningen for svært mange plantevernmidler, er det resultater som viser at en gjenfinner plantevernmidler etter kompostering.

Det er kjent at en del grupper organiske miljøgifter, omdannes raskere under anaerob enn aerobe forhold. Det er fordi dere kjemiske struktur gjør de lite nedbrytbare av aerobe mikroorganismer. For plantevernmidler med den type struktur, vil en anaerob behandling kunne starte nedbrytning, og at en påfølgende komposteringsprosess, fullføre nedbrytningen.

Både planteavfall og biofilter kan være egnet som substrat i biogassprosesser, anaerob utråtning, hvor planteavfall blir til bioenergi og biorest (jordforbedringsmiddel). Biogassprosesser har en oppholdstid mellom 15-30 dager, noen prosesser helt ned i 7 dager, så spørsmålet er både hvilke stoffer som kan omdannes, hvilke som ikke omdannes under anaerob utråtning, hvor raskt det foregår, og hva betyr temperaturen i biogassprosessen.

Ettersom organisk materiale reduseres under biogassprosessen, vil plantevernmidler som har ingen eller svært lav omdanning i løpet av prosessen, få en økning i konsentrasjon (oppgis i forhold til tørrstoff-innhold) i biorest i forhold til opprinnelig plante materiale. En anaerob utråtnings-prosess ved lav temperatur er spesielt interessant som en behandlingsløsning hos for eksempel gartnere som allerede driver med kompostering av eget planteavfall med innhold av plantevernmidler. 

Det er også viktig å ha kunnskap om hvilke plantevernmidler en finner i blomsteravfall, og prosjektet kjører screeninganalyser for å få et bilde på hvilke plantevernmidler som ofte forefinnes i planteavfall, og i hvilke konsentrasjonsnivå.

Prosjektet legger spesielt vekt på optimalisering av komposteringsprosesser, slik at den prosessen kan omdannes best mulig alle type plantevernmidler, samt å forstå hvilke plantevernmidler som vil utgjøre et problem i ferdig kompost slik at vi kan rette riktig tiltak for disse plantevernmidlene.

Samarbeidspartnere i prosjektet er næringsaktørene:

• Gartner Axel Wiig, som i tillegg til å dyrke egne blomster, importerer blomster og selger i gartneriet, samt driver blomsterforretning i Mysen. Han har er ihuga kompostentusiast og komposterer eget planteavfallet og bruker kompost i egen produksjon av blomster.
• Potetbonde Bent Kristian Snapa, som har etablert biofilter for rensing av vaskevann etter vasking av sprøyteutstyr, og som skal lage kompost av biofilteret. 
• Blomsterkjeden, Mester Grønn, som har ambisjon å omdanne kjedens blomsteravfall til kompost, i stedet for at det må avhendes som restavfall pga. høye plantevernmidler. I første omgang, er målet å håndtere eget avfall fra hovedkontoret på Lier, og å få økt kunnskap om hvilke plantevernmiddel som forefinnes i blomster og planter. Videre vil denne kunnskapen brukes til å påvirke innhold av plantevernmidler i blomster som skaper et sirkulært avfall, fremfor restavfall, for kundene.