Effektiv kompostering for bærekraftig planteproduksjon

Axel Wiig driver blomsterbutikk og handelsgartneri i Mysen, Indre Østfold. Her blir det solgt potteplanter, buketter og kranser fra inn- og utland. Snittblomstene han selger på sommeren er til dels egenprodusert, mens resten er importert.

Wiig er opptatt av å heller utnytte planterestene enn å håndtere dem som restavfall. I en årrekke har han derfor kompostert det organiske avfallet sitt, noe han også kurser andre i.

– I butikken sorterer vi de grønne restene fra snittblomster og legger dem i en komposthaug vi har på gartneriet. Planterester fra gartneriet og litt løv fra hagen blir også tilført, sier han.

Etter ca. ett år er komposten blitt til jord. Denne bruker Wiig til planteproduksjon.

– Kompostering er en praktisk og klimavennlig måte å bli kvitt planteavfallet på, og vi får god jord som vi kan bruke i produksjonen vår, sier han.

– Alle som har mulighet burde kompostere etter min mening.

Kompostering bryter ned mange plantevernmidler

I 2021 inngikk NIBIO et samarbeid med Axel Wiig, Mester Grønn og korn- og potetbonde Bernt Snapa. Målet var å finne ut hvilke måter som er best egnet for å behandle organisk materiale med høy konsentrasjon av plantevernmidler. Særlig importerte blomster kan nemlig inneholde plantevernmidler som kan være skadelige for miljøet.

– Poenget har vært å få økt kunnskap om hva slags plantevernmidler ulike typer organisk avfall inneholder, og hvor fort disse brytes ned med ulike behandlinger, forteller seniorforsker ved NIBIO, Trine Eggen.

I prosjektet undersøkte forskerne blant annet hvordan det er best å optimalisere komposteringsprosessen slik at plantevernmidler som er spesielt tungt nedbrytbare brytes ned til såpass lave nivåer at komposten er trygg å bruke.

Melasse og lufting ga best resultat

Etter å ha kjørt analyser av planteavfallet til samarbeidspartnerne for å kartlegge innholdet av plantevernmidler, etablerte forskerne både små- og storskala kompostforsøk.

Hos Wiig ble det opprettet forsøk i fire isolerte kompostbinger på gartneriet, med ulike behandlinger for hver. Den første behandlingen bestod av innblåsing av luft. Avfallet i den andre bingen ble tilsatt en ekstra karbonkilde i form av melasse – et avfallsprodukt fra sukkerindustrien. I den tredje ble innblåst luft og tilsatt melasse, mens den fjerde ikke fikk spesiell behandling utover en startkultur av tidligere laget kompost. Etter 43 dager ble det tilsatt lett tilgjengelig nitrogen i form av grønnsaksavfall og hønsemøkk i alle bingene.

– Det vi fant ut er at totalkonsentrasjonen av plantevernmidler sank relativt raskt under kompostering, sier Eggen.

– Særlig den tredje behandlingen med melasse og lufting var effektiv. Etter 43 dager så vi at plantevernmiddelkonsentrasjonen i denne bingen var redusert med 76 prosent, ned til 83 prosent etter 95 dager. Behandlingen med lavest effekt lå på 49 prosent reduksjon etter 43 dager, men steg til 78 prosent reduksjon etter mer næring.

Persistente stoffer kan kreve ytterligere behandling

Selv om kompostering viste seg å være effektiv for å bryte ned mange av plantevernmidlene, var det fortsatt gjenfunn av enkelte persistente plantevernmidler etter 95 dager.

– For de mest tungt nedbrytbare stoffene kan det være behov for ytterligere behandling før kompostjorda er trygg å bruke, eventuelt at man påregner lenger komposteringstid, sier Eggen.

Hun påpeker at dette er særlig viktig ved kompostering av organisk avfall fra importerte blomster der konsentrasjonen av plantevernmidler kan være høy.