Vil sikre bærekraftig håndtering av avfall fra blomsternæringen

Blomsterkjeden Mester Grønn har hovedkontor på Liertoppen i Buskerud. Hit kommer det inn blomster og planter fra både inn- og utland som skal distribueres videre til kjedens butikker. Før rosene pakkes og sendes av gårde for salg, blir imidlertid de nederste fem centimeterne av stilkene skåret av og håndtert videre av avfallshåndteringsselskap.

– Bare i rosekutt, snakker vi om 100 tonn avfall i året. Dette kommer i tillegg til store mengder planteavfall fra butikkene våre, sier Henrik Jagland, miljøleder for Mester Grønn.

– Vi ønsker oss er en mer bærekraftig og sirkulærøkonomisk håndtering av avfallet, for eksempel ved at vi kan behandle det og utnytte det i form av biogass og kompostjord, supplerer Erling Ølstad, Mester Grønns administrerende direktør.

– I tillegg er vi svært opptatt av å få, og videreformidle, ny kunnskap som kan bidra til mer miljøvennlig produksjon, både her i Norge, og i Kenya og andre afrikanske land der brorparten av Fairtrade-blomstene våre kommer fra. 

Axel Wiig er gartner. Han driver Interflora Blomsterbutikk og Handelsgartneri i Mysen, Indre Østfold. I likhet med Mester Grønn er han opptatt av å utnytte planteavfallet heller enn å kaste det. I en årrekke har han derfor kompostert avfallet, noe han også kurser andre i. Den ferdige kompostjorda bruker han til produksjon av blomster, potteplanter og hageplanter for salg.

– Kompostering er en praktisk og ikke minst klimavennlig måte å bli kvitt planteavfallet på. I tillegg ser vi at det blir til god jord som vi kan bruke videre i produksjonen vår, sier han.

– Alle som har mulighet, burde ha en komposthaug etter min mening.

Blomster og pyntegrønt kan inneholde plantevernmidler

Kompostering er en prosess der organisk materiale, for eksempel hage- og matavfall, blir omdannet til jord av sopp, bakterier og større organismer som meitemark.

– Kompostering av organisk materiale holder viktige næringsstoffer i omløp. Prosessen har dessuten vist seg å være effektiv for å bryte ned en rekke av plantevernmidlene vi kan finne i blomsteravfall, sier seniorforsker Trine Eggen i NIBIO.

I et nylig avsluttet prosjekt som Eggen har ledet, samarbeidet NIBIO med Axel Wiig og Mester Grønn for å finne ut hvordan avfallshåndteringen deres kan bli mer bærekraftig.

I tillegg til å kjøre små og store komposteringsforsøk i oksygenrike miljøer, såkalt aerob kompostering, gjennomførte forskerne screeninganalyser av prøver fra spesifikke blomsterarter og grønne planter, og av planteavfall som består av en blanding av ulike blomster og pyntegrønt.

Rundt 130 ulike plantevernmidler ble påvist i de analyserte prøvene. De aller fleste av disse var EU-godkjente plantevernmidler, men det ble også gjort funn av noen ikke-godkjente midler.

– Vi er opptatt av å skaffe til veie mer kunnskap om egenskapene til de ulike plantevernmidlene, og finne ut hvordan det er best å behandle planteavfallet slik at stoffene som er skadelige brytes ned og kompostjorda blir trygg å bruke, sier Eggen.

Optimalisering av komposteringsprosessen

Komposteringsforsøkene og plantevernanalysene NIBIO gjennomførte viste at både antallet og konsentrasjonen av de aller fleste plantevernmidler gikk ned i en vanlig komposteringsprosess.

– Likevel så vi at det er noen plantevernmidler som har lengre, og opptil svært lang nedbrytningstid. I slike tilfeller må komposteringsforholdene optimaliseres for at stoffene skal brytes ned godt nok, sier Eggen.

Optimalisert kompostering betyr at man iverksetter noen tiltak for at organismene som skal bryte ned det organiske materialet trives og jobber mer effektivt.

– Det finnes ulike måter å optimalisere komposteringsprosessen på, sier Eggen.

– Blant annet kan man hakke opp planteavfallet til mindre biter, sørge for at komposten holdes fuktig med riktig pH og temperatur, vende den jevnlig for å øke lufttilgangen, og passe på at det er balanse mellom karbon- og nitrogenrike materialer i blandingen.

Noen plantevernmidler er mer persistente enn andre

Det er imidlertid ikke alle plantevernmidler som brytes ned selv når komposteringsforholdene er gode. NIBIOs analyser viste blant annet gjenfunn av noen såkalte persistente plantevernmidler etter 95 dager i varmkompost under optimaliserte forhold.

– Slike plantevernmidler kan inneholde fluor, klor eller andre kjemiske strukturer som gjør dem motstandsdyktige mot nedbrytning av organismene som omdanner planteavfallet til kompostjord, sier Eggen.

Hun påpeker at i en komposteringsprosess hvor det ikke gjøres spesielle tiltak, vil persistente plantevernmidler kunne forbli lenge i komposten.

– Det kan være et problem hvis det er snakk om stoffer som kan ha negative miljøkonsekvenser, sier Eggen.

– Hvis komposten skal brukes til å dyrke spiselige vekster, er det dessuten viktig å være sikker på at komposten har vært gjennom en god behandlingsprosess. Det vil selvsagt også være avhengig av hvor høy konsentrasjon det er av de aktuelle stoffene i planteavfallet i utgangspunktet.

For å undersøke nedbrytingsgraden av persistente plantevernmidler, gjennomførte NIBIO forsøk i oksygenfrie omgivelser, det vil si anaerobe utråtningsforsøk i en bioreaktor, med storfegjødsel som substrat. Forskerne er også i gang med å undersøke effekten av anaerob utråtning etterfulgt av en behandling med lufting.

– Det vi kan si foreløpig, er at anaerob utråtning ser ut til å gi raskere nedbrytning av noen stoffer, men ikke alle. For de fleste stoffene, skjer nedbrytingen raskere med luft til stede. Men dette er noe vi må se litt nærmere på før vi kan gi endelige svar, sier Eggen.

Vil gjøre blomsternæringen mer miljøvennlig

Tilbake hos Mester Grønn og Axel Wiig er det stor interesse for de foreløpige funnene i prosjektet og veien videre.

Mester Grønns direktør Erling Ølstad er opptatt av at blomsterkjeden, som sysselsetter rundt 2300 ansatte i Norge og 5000 i Kenya, jobber aktivt for å oppnå FNs bærekraftsmål innenfor særlig miljø og redusert fattigdom.

– Det er jo en del av dette prosjektet, etter min mening. At vi kan gå tilbake til våre produksjonsmiljøer i Norge og Kenya, og dele funnene fra prosjektet med dem, sier han.

Ølstad er opptatt av at Mester Grønns deltakelse kan bidra til å sette fokus på blomsterproduksjonen på den nordlige og sørlige halvkule og bidra til at den blir mer miljøvennlig.

– Mindre bruk av miljøskadelige plantevernmidler er bra for bransjen, bra for pollinatorene, bra for vann- og jordmiljøet og ikke minst – bra for menneskeheten og samfunnet i sin helhet, sier han.

– Og så er det det sirkulærøkonomiske aspektet her også. Hvis vi etter hvert kan få tatt i bruk avfallet vårt på en trygg måte, og produsere biogass, fosfor og vår egen blomsterjord, så er det jo kjempebra. Men vi må gjøre det på en måte som er bærekraftig for alle, og forsikre oss om at produktene som eventuelt kommer ut er sikre og av god kvalitet.