Vil forbedre importkontrollen av planter og frø

Man kan ikke uten videre importere en katt eller en valp til Norge. Planter kan derimot alle bestille fra utlandet via internett, helt uten kjennskap til diverse plantesykdommer som kan følge med, eller dokumentasjon fra leverandøren på at plantene er friske.

I motsetning til import av dyr og matvarer som er underlagt regelverket til EØS, er importen av planter og frø underlagt norsk reglement. Selv om det overordnede ansvaret ligger hos Mattilsynet som skal ha oversikt over all import av plantemateriale, ligger ansvaret for den praktiske gjennomføringen av importkontrollen hos de som importerer plantene. Det betyr at både profesjonelle importører og den gjengse balkongeier på Grünerløkka står relativt fritt til å importere, og de er selv ansvarlige for å undersøke plantene ved ankomst.

Manglende kjennskap til det norske regelverket for planteimport, eller kunnskap om hva vi bør være oppmerksomme på når planter tas inn fra utlandet, har ført til at både skadegjørere og frø av uønskede planter følger med ved import av planter til Norge - ofte som blindpassasjerer.

I det nye prosjektet STOPPEST skal forskerne finne ut hvor godt dagens kontroll av planteskadegjørere ved import av planter og frø faktisk fungerer, og om det går an å lage bedre kontrollsystemer enn de vi har i dag. Målet med arbeidet, der representanter fra naturvernorganisasjoner og import- og grøntnæringen også deltar, er å bidra til at innføringen og spredningen av fremmede arter reduseres, heriblant svært alvorlige sykdomsfremkallende organismer.

Sporer av fremmedarter i jord

– I følge Artsdatabanken kommer rundt 15 prosent av de identifiserte fremmedartene til Norge som blindpassasjerer. Det skjer for eksempel ved at de finnes i jorda til importerte planter eller at de følger med som forurensning i frøblandinger, forteller Ingvild Fonn Asmervik fra Naturvernforbundet. Hun deltar i brukergruppen til STOPPEST-prosjektet.

– Ta fremmedarter i mikroorganismeslekten Phytophthora som et eksempel. Sporer av disse finnes i jorda på mange importerte planter, og flere har kommet seg ut i naturen der de spesielt tar livet av løvtrær, særlig gråor langs vassdrag. Det er svært bekymringsfullt, ikke minst fordi disse trærne utgjør viktige brikker i elveøkosystemet.

Som friske, er trærne Asmervik snakker om hjem for mange fuglearter, og løvfallet deres utgjør både levesteder og mat for et mangfold av små arter i kantsonen til vassdragene, som igjen er mat for fisk.

– Trærne er også viktige flomdempere og hindrer erosjon, påpeker Asmervik.

– Vi håper prosjektet vi er med på vil føre til økt allmennkunnskap om hvilke skadelige fremmedarter som finnes, hvilken skade de gjør, og hvordan vi alle kan bidra til å begrense spredningen av dem. Forhåpentligvis vil det føre til at færre kaster hagefallet sitt ut i naturen, og til at flere blir klar over risikoen ved å bestille planter og frø fra utlandet.

Importørene har et stort ansvar, også utover egne kunder

Brukergruppen som Asmervik er en del av skal gi innspill til forskerne i STOPPEST om hva profesjonelle næringsaktører, offentlig forvaltning og den gjengse natur- og hageentusiast trenger å vite mer om.

Gartnerhallen er også med i brukergruppen. Med sine godt over 1000 registrerte medlemmer utgjør de Norges største produsentorganisasjon for frukt, bær og grønnsaker.

Ellen-Margrethe Hovland er FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen. Hun forteller at det er avgjørende for produksjonen å ha tilgang på friskt plantemateriale, uavhengig om det er produsert i utlandet eller i Norge.

– På kort sikt kan plantesykdommer ødelegge både avlingens størrelse og kvalitet. I verste fall kan smitte som etablerer seg i jorda gjøre det vanskelig å opprettholde produksjonen over tid, sier hun.

– Friske, sunne planter gir dessuten redusert behov for bruk av plantevernmidler, noe både vi som produsenter og forbrukerne er opptatt av.

I følge Hovland, opplever Gartnerhallen at importørene av planter og frø til sine frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter er seg sitt ansvar bevisst.

– Dette gode samarbeidet ønsker vi å bygge videre på, blant annet gjennom STOPPEST-prosjektet. Mange av produsentene våre har arealer i nær tilknytning til boligområder, så importørene til hagesentrene har et stort ansvar som spenner også utover deres egne kunder.

Brunsneglen er et velkjent eksempel på en skadegjører som kom inn med planter til privatmarkedet, og som siden har blitt en utfordring for norsk grøntnæring.

– Forbrukere har kanskje ikke alltid god nok kunnskap om potensielle ringvirkninger av at de kjøper med seg planter fra utlandet eller bestiller frø direkte fra utenlandske nettleverandører som ikke nødvendigvis oppfyller de norske reglene for import. Derfor er det veldig fint at aktører som Naturvernforbundet er med i prosjektet, ettersom de kan bidra til å øke forbrukernes kompetanse på dette området, sier Hovland.

Tilbyr kurs i importkontroll og skadegjørere

På grunn av omleggingen i plantehelseregelverket, som har ført til at importørene nå er ansvarlige for den visuelle inspeksjonen av importen, oppfordrer Mattilsynet norske importører til å øke sin kompetanse. NIBIO tilbyr derfor kurs i «Importkontroll og skadegjørere», både grunnleggende kurs og kurs for viderekomne.

Kursene opplever stadig større pågang, noe Frode Veggeland, NIBIO-forsker og prosjektleder i STOPPEST, ser i sammenheng med at kunnskapsbehovet har økt fordi importørene har fått større ansvar for risikohåndtering og kontroll.

– Ettersom ansvaret for kontroll av importerte planter har blitt lagt på importørene, er det viktig at de har den nødvendige kunnskapen om regelverk, skadegjørere, vertsplanter og symptomer, og at de er i stand til å utøve effektiv og trygg importkontroll, sier han.

– I STOPPEST skal vi se på betingelsene for effektiv importkontroll, der både importørens rolle og samspillet mellom importørene og Mattilsynet er i fokus.

Skal bidra til utviklingen av et effektivt forvaltningssystem

Det vil alltid være en risiko knyttet til import. Hvordan forvaltningssystemet for importkontroll er utformet og fungerer vil derfor ha stor betydning for arbeidet med å ivareta god plantehelse.

– Samtidig er det viktig å merke seg at Norge har en større grad av frihet med hensyn til hvordan dette forvaltningssystemet skal utformes, ettersom vi på dette området ikke er bundet av EUs regelverk gjennom EØS-avtalen slik vi for eksempel er når det gjelder veterinær grensekontroll, sier Veggeland.

STOPPEST skal identifisere styrker og svakheter ved dagens system og samtidig bidra med et bedre kunnskapsgrunnlag for utviklingen av et effektivt forvaltningssystem når det gjelder import av planter og frø.

– Vi skal undersøke hvordan vi kan forbedre kontrollsystemet vi har i dag, altså finne ut hva det er som virker bra og hva som ikke virker så bra. Skal man drive effektiv importkontroll, må man også kunne noe om hva som faktisk utgjør en risiko for plantehelse og hvilke virkemidler som mest mulig effektivt kan bidra til å redusere risikoen.

– Et forbedret kontrollsystem for import av planter og frø til landet, vil forhåpentligvis kunne bidra til at fremmede sykdomsorganismer i mindre grad introduseres og spres.