Slik håndterer du hageavfallet

Stadig oppdages det nye plantesykdommer på prydplanter i Norge, og disse kan i verste fall spres videre i naturen vår og gjøre stor skade. For eksempel har forskerne i løpet av de siste årene funnet døde trær og blåbærplanter som har vært angrepet av sykdom. Mest sannsynlig har smitten kommet fra hager og grøntanlegg.

Den økende handelen med planter gjør at sykdomsorganismer som følger med på lasset, raskt flyttes over store avstander og kan havne i nye geografiske områder. Tidligere var det mer vanlig å dele eller bytte til seg planter, men i dag har både tilbudet og salget av hageplanter økt sterkt.

- Importen av plantemateriale har økt dramatisk siden 1990-tallet, forteller forsker Venche Talgø ved NIBIO. Det betyr også at stadig nye blindpassasjerer finner veien hit. Det var for eksempel slik brunsneglen kom til Norge. Som hageeier kan du være med på å forhindre slik spredning ved å være bevisst på sikker håndtering av hageavfall, sier Talgø.

Tilsynelatende friske planter kan ha smitte

Hageavfall samles ofte inn i kommunale avfallsbehandlingsanlegg og komposteres på en sikker måte (mer enn 72 °C i minst en time) slik at det ikke inneholder levedyktige frø som kan spre uønskete plantearter i norsk natur. Dette vil også stoppe spredning av eventuelle plantesykdommer.

Har du beskåret hekken vil avfall fra en frisk hekk selvsagt ikke spre sykdom, men Talgø påpeker at det ikke alltid er like lett å vite om plantene faktisk er friske. Derfor gjelder det å være føre var.

- Dumping av hageavfall nær naturlig vegetasjon utgjør en stor risiko for sykdomsspredning og er dessuten helt forbudt ifølge forurensingsloven. Dette er det nok mange som ikke reflekterer over, sier NIBIO-forskeren.

- Smittede planter viser jo ikke nødvendigvis symptomer før de er plantet ut, og så tror man kanskje at de dør av vannmangel eller annet. Det kan ta litt tid fra planten blir smittet til symptomene utvikles. Dessuten kan planter ha latente infeksjoner som bare bryter ut under bestemte klima- eller dyrkingsforhold, fastslår hun.

Har tatt livet av trær

Talgø forteller at vi i Norge har et strengt regelverk, «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere», som regulerer hva som er lov å innføre av plantemateriale. Import av planter med jord krever et plantesunnhetssertifikat som er utstedt av produsent etter godkjenning av myndigheter i eksporterende land. Dette skal være en forsikring om at plantene er frie for planteskadegjørere som omfattes av plantehelseforskriften.

- Likevel har vi en rekke eksempler på at alvorlige plante-sjukdommer har kommet inn i landet med blant annet tuja, rododendron, buksbom og andre planter - selv om disse kom med sunnhetssertifikater, hevder hun.

- Mange arter i organismeslekten Phytophthora har kommet til Norge med importerte planter som tuja og rododendron. De har allerede tatt livet av et stort antall trær, spesielt langs norske elver - fra Glomma til Nidelva.  Phytophthora har også blitt funnet på ville blåbær, sier NIBIO-forskeren.

Men hva gjør du?

Dersom du mistenker at hageavfall kan være smittet av en plantesykdom, er det mest effektive ifølge Talgø å brenne det.

- Men det er sjelden en mulighet, spesielt ikke i boligområder. Varmkompostering i en isolert beholder er et godt alternativ for mindre mengder avfall, forklarer Talgø. Derimot vil kald-kompostering i en uisolert binge ikke ta knekken på sykdoms-organismer.

Hun råder derfor folk til å spørre kommunen hvilke retningslinjer som gjelder lokalt, og hvilket tilbud de har for mottak av hageavfall.

- Også kommunene må være seg sitt ansvar bevisst for å ha et godt tilbud om mottak slik at man kan være trygg for at eventuell smitte ikke blir spredt til naturen. Dette vil også være med på å hindre uønsket spredning av ugras, brunsnegler og andre skadedyr, avslutter hun.