Alarmerende mange funn av Phytophthora i importerte planter

Forskere ved NIBIO har de siste to årene gjennomført en kartlegging av skadegjørere i organismeslekta Phytophthora på importer planter til grøntanlegg. Kartleggingen har skjedd på oppdrag fra Mattilsynet. Studien ble startet opp i 2018 basert på en sterk mistanke om at Phytophthora-arter kommer inn som blindpassasjerer i jorda rundt røttene på importerte treaktige planter. Denne mistanken er nå bekreftet.

- Det er svært alarmerende at det ble funnet 19 Phytophthora-arter i stikkprøver av importen i 2018 og 2019, herav seks nye arter for landet. Hele 38 av de 101 prøvene vi undersøkte i 2019 var infiserte med en eller to Phytophthora-arter, forteller NIBIO-forsker Venche Talgø.

- Planteimport er en risikosport når det gjelder plantehelse og funnene i undersøkelsen i 2018-2019 er mest sannsynlig bare toppen av isberget, sier Talgø om funnene.

Hun forteller at den dødelige skogsykdommen allerede har tatt livet av et stort antall trær langs norske elver som Glomma, Drammenselva, Nidelva og Akerselva.

Kan være uten symptomer

Plantematerialet i studien kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Danmark, Belgia, Sverige og Polen og hadde sunnhetssertifikater fra eksportlandene.

- Kartleggingen viser at sunnhetssertifikater og symptomfrie planter ved ankomst til Norge ikke er noen garanti for at de er fri for Phytophthora-smitte, påpeker Martin Pettersson, forsker ved NIBIO.

- Som vi har sett med Covid-19 og mennesker, kan også planter være smittet uten å ha symptomer. Smitten kan ligge latent og plantene bli syke først flere måneder etter de har kommet til landet, sier Pettersson.

Han forteller at man ofte ikke vet hvor smitten kommer fra, men at mange europeiske planteskoler tydeligvis har fått inn mye smitte på ett eller annet vis. Smitten fortsetter da å leve i jorda på planteskolene, den sprer seg mellom ulike vekster og følger med eksporten til mange ulike land.

- Ofte kjøper planteskoler halvfabrikata eller stiklinger som de dyrker videre. Rododendron er for eksempel opprinnelig importert fra Østen. Andre produkter som kjøtt eller mat kan vi som regel finne ut hvor kommer fra, men dette er ofte ikke så enkelt med planter, forklarer han.

Pettersson sier han gjerne skulle vært tilstede når slike planter blir stemplet friske og fine og får komme inn i landet.

- Det er nok kun en visuell inspeksjon som blir gjennomført, ellers ville ikke alle disse plantene kunne kommet gjennom. Hadde plantene og/eller jord rundt røttene blitt testet i et laboratorium, ville smitten blitt oppdaget. Mye ville også blitt avslørt om de hadde løftet plantene ut av pottene og sett etter misfargede, råtne røtter, hevder NIBIO-forskeren.

Forsvinner i mengden

En av grunnene til at Phytophthora sprer seg fra slike planter er at de blir solgt til mange ulike privatpersoner og da «forsvinner i mengden»:

- Privatpersoner vet sjelden hvorfor planten de har kjøpt dør. De tenker kanskje at de har gitt den for lite vann, og det blir ikke rapportert. Til sammenligning - går en hel potetåker dukken vil man med en gang ane uråd, sier Pettersson.

Ofte utgjør de døde plantene en stor smittefare dersom de blir uforsvarlig håndtert. Det er derfor et betydelig problem at så mange kaster hageavfall i naturen, selv om dette er ulovlig.

- Vi så det senest ved en undersøkelse langs Makrellbekken i Oslo i mai i år. Der hadde noen kastet en død tuja med rotklump som lå i naturområdet, sier Pettersson.

Forskerne sier at hageavfall bør samles inn og komposteres på en sikker måte (mer enn 72 °C i minst en time) slik at det ikke inneholder levedyktige arter. Dette vil stoppe spredning av plantesykdommer, uønskede planter, snegler o.a. Ansvaret for et slikt tilbud ligger hos kommunene.

Invaderende arter

- Phytophthora-arter er fremmede, invaderende arter – de skal ikke være her i Norge. Det er kanskje bare et tidsspørsmål før vi får inn mer aggressive arter der det kan gå helt galt, spår Talgø og peker på at en internasjonalt har sett ekstreme konsekvenser med store skader i mange skogområder.

Forskerne nevner blant annet korkeik i Spania som er ferd med å dø ut på grunn av en introdusert art av Phytophthora. I Storbritannia ble sykdom på grunn av Phytophthora epidemisk og drepte mange millioner lerketrær. I Australia ødelegger Phytophthora artsrike skogøkosystemer av eukalyptus, som igjen har store konsekvenser for hele samfunnet og økosystemet. I California og flere steder på vestkysten av USA, mener man deler av skogbrannscenarioet er påvirket av at det er så mange døde, lett antennelige trær i skogen grunnet Phytophthora.

- Problemet med fremmede arter er at de ikke har noen naturlige fiender. Det kan ta årtider før man kanskje kan oppnå en slags balanse. Dessuten kan en Phytophthora-art som ikke gjør skade i Asia, potensielt gjøre stor skade her fordi våre trær ikke har hatt tid på seg til å bygge opp motstandskraft, sier forskeren.

Ingen effektive tiltak i smittede områder

Det som er spesielt skummelt med Phytophthora er ifølge Pettersson at man ikke har noen måte å bekjempe sykdommen på. Heldigvis ser våre viktigste trearter gran og furu ut til å være sterke mot Phytophthora, men dersom det skal satses mer på edelløvskog vil Phytophthora være en alvorlig trussel.

- Når jord, planter og vann i et område alt er kontaminert av Phytophthora, har vi ingen effektive tiltak. Det beste tiltaket er derfor helt klart rent plantemateriale fra begynnelsen.

Med tanke på hvor mye som årlig blir importert, sier han at er det svært urovekkende at mer enn 1/3 av det importerte plantematerialet inneholder Phytopthora.

- Tallene er sannsynligvis høyere, da systemet vi har for testing trolig ikke fanger opp alle tilfeller. Selv om ingen av artene vi fant er karanteneskadegjørere i Norge, eller står på EPPO sine A1-, A2- eller Alert-lister, hører de ikke hjemme i Norge og mange av de er i stand til å gjøre store skader i norske grøntanlegg og natur, påpeker Pettersson.

- Vi har bygd opp verdifull kompetanse og rutiner i løpet av de siste to års kartlegging, og nå bør fokuset gå fra kartlegging til iverksettelse av effektive tiltak for å redusere dette alvorlige problemet, avslutter Talgø.

Viktig å spre kunnskap

Hilde Paulsen, seniorrådgiver fra Mattilsynet, sier at det ikke er planlagt konkrete tiltak på bakgrunn av kartleggingen av Phytopthora på dette tidspunktet.

Hun forklarer at slik systemet fungerer i dag skal sunnhetssertifikater være en garanti fra avsenderlandene om at plantene er fri for regulerte skadegjørere og praktisk talt fri for andre skadegjørere. Det er altså ikke samme nulltoleranse for skadegjørere som ikke er oppført på listen over karanteneskadegjørere, som er tilfelle med mange av artene i Phytopthora-slekten. I forbindelse med gjennomgang av regelverket vil man imidlertid se på om det er andre arter som bør listeføres, påpeker hun.

I dag er det ifølge Paulsen mindre strenge importkrav til planter med jord fra Europa sammenlignet med utenfor Europa. Når det gjelder inspeksjonen av disse plantene er det, både fra importører og Mattilsynets side, vanligvis kun visuell inspeksjon som utføres, av plantens overjordiske deler og eventuelt av jordklump og røtter. Prøver for testing tas vanligvis når en ser symptomer eller tegn på skadegjørere eller, som i dette tilfellet, som del av Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprogram.

Paulsen sier spørsmål som kommer opp på bakgrunn av kartleggingen er om man har behov for å skjerpe kravene for planter som er importerte fra Europa, samt om det burde være lov til å importere planter i jord eller torv.

I første omgang sier hun at Mattilsynet ønsker å informere de involverte, slik at man har kunnskap om farene import av slike planter fører med seg:

- Det er viktig at de som importerer og omsetter planter er kjent med funnene i denne kartleggingen og den risikoen det innebærer. Vi skal ha et møte med næringen i høst. Dette er informasjon som er viktig å dele her fordi som rapporten påpeker er det potensielt veldig skadelige arter, sier Paulsen.