Pærebrann for første gang påvist i kommersiell fruktdyrking

Pærebrann er regnet for å være en av verdens mest skadelige sykdommer på epler og pærer. Utbrudd av pærebrann har i mange land stor økonomisk betydning i fruktproduksjon, i tillegg til at sykdommen ødelegger prydbusker og trær i parker og grøntanlegg.

I Norge ble pærebrann først funnet for 33 år siden, men gjennom å sette inn ulike tiltak har man klart å holde den borte fra norske frukthager frem til nå. I Rogaland er pærebrann tidligere funnet sporadisk på epletrær i privathager, men i sommer ble bakterien for første gang påvist i kommersiell fruktproduksjon i Norge.

Funn bekreftet med DNA-analyse

Alle eplesortene som var plantet i frukthagen i Strand kommune hadde tydelige symptomer på pærebrann. Frukttrærne ble importert fra Nederland og plantet i 2019 og 2020. Importen kan ikke helt utelukkes som spredningsvei, men mye tyder imidlertid på at smitten har kommet fra infiserte planter i nærområdet.

Mattilsynet tok ut prøver av rød ‘Gravenstein’ som hadde symptomer på pærebrann i tillegg til prøver fra infisert bulkemispel og sprikemispel fra tilgrensende vegetasjon. Prøvene ble sendt til NIBIO - Divisjon Bioteknologi og plantehelse 6. juli 2020.

- Mistanken om pærebrann ble bekreftet i alle prøvene, først ved hjelp av en hurtigtest og deretter en DNA-analyse, forklarer NIBIO-forsker Juliana Irina Spies Perminow.

Den 17. juli var NIBIO-forsker Venche Talgø på befaring i eplehagen sammen med Mattilsynet og tok flere prøver. Ifølge Perminow ble pærebrannbakterien påvist på ny i disse prøvene gjennom isolering og hurtigtest fra prøver av rød ‘Gravenstein’, rød ‘Aroma’, ‘Katja’ og rød ‘Elstar’. I tillegg er det ikke uvanlig at noen trær kommer med blomster på nye skudd utover i sesongen noe Venche Talgø observerte 17. juli i det smitta feltet i Strand.

Flere potensielle smittekilder

Mattilsynet observerte betydelig smitte av pærebrann i bulkemispel og sprikemispel i området rundt den aktuelle frukthagen. De nærmeste eksemplarene stod i kun 200 m avstand fra produksjonsområdet.

- Det var også bikuber i nærheten, og bier er kjent for å kunne overføre smitte av pærebrann fra plante til plante under blomstring, sier Perminow.

Hun forklarer at mispelartene har lang blomstringsperiode så de tiltrekker seg bier både om våren og utover sommeren. Epletrærne som ble plantet etter kjølelagring i 2020, blomstret også relativt sent, og dette kan muligens forklare hvorfor angrepet generelt var høyere på disse trærne enn de som var plantet i 2019.

I tillegg er det ikke uvanlig at noen trær kommer med blomster på nye skudd utover i sesongen noe som ble observert 17. juli i det smitta feltet i Strand.

- Slik sen blomstring i eple, som kan sammenfalle med optimalt klima for bakterieutvikling og full aktivitet av bier i infiserte mispler, kan gjøre at trærne blir utsatt for blomsterinfeksjon utover den normale blomstringsperioden i mai, sier NIBIO-forskeren.

Pærebrann kan spre seg svært raskt ved temperaturer over 20 ⁰C. Værforhold som varme, fukt og vind var tydeligvis gunstig for pærebrannutvikling og spredning i Ryfylke i 2020, da det midt i juli ble observert utbrudd på bulkemispel flere steder, blant annet på Sand i Suldal kommune og Nord-Talgje i Stavanger kommune.

Latent smitte er en stor fare

Latent pærebrannsmitte i plantemateriale representerer generelt en stor fare for introduksjon av den skadelige bakterien fra utlandet. Frem til november 2015 var det forbudt å importere vertplanter for pærebrann til Norge, men myndighetene har nå åpnet for import av ungplanter av kjernefrukt fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme.

- I den aktuelle frukthagen i Strand kan det ikke utelukkes at det kom pærebrannsmitte med det importerte plantematerialet, men mye taler for at det i dette tilfellet var snakk om lokale smittekilder. Denne antakelsen forsterkes av at det ved inspeksjon av seks andre epleproduksjoner i kommunene Strand og Hjelmeland ikke ble påvist symptomer på pærebrann i plantinger av rød ‘Gravenstein’ fra det samme importpartiet som det som ble plantet på gården med utbrudd, sier Perminow.

Vanskelig å bekjempe

Pærebrann er svært vanskelig å bekjempe, ettersom det ikke finnes aktuelle kjemiske preparater mot bakterien. Helt siden sykdommen første gang ble påvist i Norge i 1986 har det pågått et intenst arbeid med årlig kartlegging og rydding av smittede vertplanter. De siste årene har det imidlertid ikke vært ressurser til å rydde alt i store byer som Bergen og Stavanger. I stedet har det blitt satset på forebyggende fjerning av friske vertplanter i nærheten av fruktproduksjon og planteskoler.