Åpner opp for mer lukket hogst

– Hogstform er en sentral del av hvordan vi driver skogen, og valg av hogstform har betydning for både klima, miljø og skognæring, sier skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO på Ås.

Sammen med kollegaer ved NIBIO, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), har Granhus undersøkt hvordan alternative hogstformer til flatehogst vil påvirke fremtidens skogbruk.

Granhus forteller at åpne hogstformer, slik som flatehogst, har vært dominerende i Norge helt siden annen verdenskrig. Det stilles kritiske spørsmål fra flere hold om hvordan dagens skogbruk påvirker skogens ulike økosystemtjenester. Et alternativ til åpne hogster, slik som flatehogst, er det som kalles lukkede hogster.

– Lukket hogst betyr at man bare tar ut en del av trærne, slik at det etter hvert hogstinngrep står igjen trær, forklarer Granhus.

Det er en voksende interesse for lukkede hogstformer – også i det norske skogbruket. I forbindelse med revisjonen av retningslinjene for skogsertifiseringsordningen PEFC Norge i 2020, var et av målene nettopp å øke arealet med lukkede hogster.

– Mye tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer, sier Granhus.

Stort potensial for lukkede hogster i norsk skog

Med dette som bakteppe ga Miljødirektoratet forskere ved NIBIO, NINA og NIVA, i oppdrag å vurdere hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer vil kunne ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring.

For å løse oppdraget gikk forskerne gjennom relevant litteratur, benyttet tallmateriale fra Landskogstakseringen, gjennomførte datamodellering og simuleringer, og foretok ekspertvurderinger. 

Resultatene av undersøkelsene viste at så mye som 38 prosent av skogarealet i såkalt produktiv, eldre barskog (hogstklasse 4 og 5) kan være egnet til lukkede hogstformer.

Produktiv skog er skog som i snitt over et omløp kan produsere minst 0,1 kubikkmeter tømmer per dekar og år. Et omløp er tiden det tar fra planting til sluttavvirkning, typisk 60-80 år for granskog.

– I praksis vil lokale forhold, slik som risikoen for sykdom på trærne eller at skogen blåser over ende, også påvirke hvor egnet skogen er for lukkede hogstformer, sier Granhus.

Potensial for økt karbonfangst

Hva så med karbonlagringen i skogen? Vi vet hvor mye skog vi har i Norge i dag, og hvor mye CO₂ den har lagret. Men hva skjer om skogbruket går over til andre måter å skjøtte skogen på?

Ved hjelp av modellsimuleringer og matematiske beregninger av ulike fremtidsscenarioer, sammenlignet forskerne karbonfangsten ved lukkede hogster med dagens situasjon. En av forutsetningene for modellsimuleringen var at like mye tømmer skulle hogges i fremtidsscenarioene, med økt andel lukket hogst, som i et «business-as usual»-scenario med en skogbehandling som i dag.

Det viste seg at scenariet med høyest andel lukket hogst – der om lag en fjerdedel av hogstene ble utført som skjermstillingshogster og selektive hogster – ga et samlet meropptak på nærmere 32 millioner tonn CO₂ frem mot år 2100. Dette utgjør et ekstra årlig opptak på 400 000 tonn CO₂. Til sammenligning tilsvarer Norges samlede utslipp av klimagasser rundt 49 millioner tonn CO₂.

Granhus forklarer at dette noe overraskende resultatet må ses i lys av at et større areal må tas i bruk for å oppnå samme mengde tømmer.

– I tillegg vil lukkede hogster kreve hyppigere inngrep og mer infrastruktur i form av skogsveier, enn dagens skogbruk med åpne hogster gjør.

– Målsetningen om å øke andelen lukket hogst, og samtidig opprettholde et avvirkningskvantum på samme nivå som med dagens skogbehandling, kan bli krevende å kombinere. Det blir en utfordring, sier Granhus.

Lukkede hogster er både positivt og negativt for skogens naturmangfold

Forskerne har sett nærmere på effektene mer lukkede hogster har på det biologiske mangfoldet i skogen, og på indikatorer på skogens økologiske tilstand.

En av konklusjonene er at mer selektiv hogst vil kunne ha positive følger for deler av naturmangfoldet. Det gjelder i første rekke de viktige mykorrhiza-soppene, samt andre skoglevende arter som trenger skyggefulle steder å vokse i.

Samtidig påpeker forskerne at dersom økt andel lukket hogst fører til hogst på større områder totalt sett, vil dette kunne ha negative effekter for andre dyr, planter og sopper.

– For de aller fleste indikatorene i fagsystemet for økologisk tilstand og naturindeks, er effekten av endret hogstform vurdert som nokså liten, sier forsker Ulrika Jansson ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Jansson forteller at det heller ikke er funnet støtte for at det vil bli mer død ved eller gammel skog dersom vi øker andelen lukket hogst – heller ikke mer grove lauvtrær – det som kalles eldre lauvsuksesjon.

Hva så med vannet i skogen?

Flatehogst innebærer et dramatisk inngrep i skogen. Fjerning av biomasse, det vil si trærnes røtter, stamme og greiner med nåler, reduserer trærnes opptak av næringsstoffer og vann. Det vil føre til økt vannføring og lekkasje av næringsstoffer fra jord til vann.

I tillegg kan tunge hogstmaskiner og lassbærere (maskinen som frakter tømmeret ut av skogen) etterlate seg dype spor og grøfter der vann kan renne, og på den måten forårsake erosjon.

– Lukkede hogstformer kan moderere de negative effektene av flatehogst på vannføring og tap av næringsstoffer, sier seniorforsker Heleen de Wit ved NIVA, Norsk institutt for vannforskning.

De positive effektene av mindre erosjon og avrenning vil imidlertid kunne motvirkes av at hogstarealet blir større og det blir behov for flere skogsbilveier, gitt at vi skal ha samme uttak av tømmer.

– De negative effektene på skogens vannmiljø er særlig knyttet til at det vil kreve at man må inn i samme område oftere, og at inngrep i form av økt veibygging kan medføre erosjon, forklarer de Wit.

Mer lukket hogst krever ny kunnskap og gode verktøy

NIBIO-rapporten om lukkede hogster gir ny kunnskap om effektene av mer lukkede hogster i norske skoger. Samtidig avdekker den store mangler i kunnskapen omkring lukkede hogster.

– En samlet vurdering av effekter på skogproduksjon, karbonbinding, potensielle konflikter knyttet til arealbruk, samt effekt på økosystemer og enkelt-indikatorer, vil kreve både nye analyser og en tverrfaglig tilnærming. Også her vil videreutvikling av modellverktøy og scenarier være viktige elementer, avslutter Aksel Granhus.