Gammelt forsøksfelt gir ny kunnskap om lukkede hogster

Et stort grantre har gått i bakken rett ved Eidsberg kirke i Indre Østfold. Treet kvistes og kappes med motorsag, før stokkene forsiktig fraktes ut av skogen med lastbærer. For her er det ingen hogstflate, men mange gjenstående trær som skal tas hensyn til, slik at de ikke får skader når de store stokkene transporteres ut.

100 år med forsøk i bledningsskog

- I dette forsøksfeltet har det vært forsøk med den lukkede hogstformen bledning helt siden 1923, altså i over 100 år, forteller Christian Kühne, forsker og leder for de langsiktige forsøksfeltene i skog ved NIBIO.

Allerede den gangen hadde skogen den typiske strukturen som finnes i bledningsfelt, med trær i alle dimensjoner – mange små, en del mellomstore, og noen få store trær.

– Nå var bestandet mer enn modent for en ny bledningshogst, forteller han.

– I sør er strukturen ikke optimal for bledning, trærne er for like hverandre i størrelse. Der har vi utvidet små åpninger som allerede var tilstede, slik at foryngelsen der får mulighet til å utvikle seg.

I resten av bestandet gjøres bledningshogst. De fleste av de største trærne tas ut, mens de små og mellomstore får stå og vokse videre.

– Om 10-15 år er vi antakelig tilbake for å høste flere store trær, sier Kühne.

Bledning krever planlegging

Denne formen for hogst var nokså vanlig de første tiårene av 1900-tallet, men etter at bestandsskogbruket gjorde sitt inntog rundt andre verdenskrig, har flatehogst og frøtrestillinger dominert. Nå er det igjen mer fokus på lukkede hogstformer i skogbruket, altså metoder hvor man bare hogger noen av trærne av gangen. Dette byr på noen nye utfordringer, både for skogforskere og for de som skal utføre det praktiske arbeidet.

– Selve hogsten er gjort med en kombinasjon av hogstmaskin og manuell hogst med motorsag, sier Karl Martin Lund, lokalkjent eidsberging som har oppdraget med hogst og kjøring i bestandet. Vanligvis vil også bledningshogst i dag utføres med hogstmaskiner, men i forsøksfeltet er det besluttet å gå ekstra forsiktig til verks.

– Innimellom står det noen ordentlige kjemper av noen trær. Hogsten krever mye planlegging av hvor vi skal felle og kjøre, for å unngå skader på gjenstående trær. Dette tar tid, og er derfor mer kostnadskrevende. Men det er morsomt arbeid også, mener Lund. Lang erfaring fra tynningshogst kommer godt med, men bledningshogst har han ikke prøvd før.

Mer kunnskap om trær og biodiversitet

Kühne forteller at de fleste av tabellene og modellene som finnes for trærnes vekst i Norge, er basert på ensaldrede bestand hvor alle trærne er mer eller mindre av samme størrelse. Man mangler imidlertid gode verktøy for å beregne hvordan sjiktede bestand, slik som det på Eidsberg, vokser. Slike tilvekst- og produksjonsmodeller er viktige for å forstå hvordan hogsten best kan utføres, slik at man ikke havner der man var på starten av 1900-tallet. Da hadde gjentatte, sterke plukkhogster utarmet skogen slik at det var svært lite igjen av skogressursene våre.

– Vi har data fra noen forsøksfelt med bledningshogst, noen like gamle som dette, og noen yngre. Disse hjelper oss når vi skal utarbeide nye funksjoner for skogens vekst. Nå som noen av de største trærne er hogd, blir det spennende å følge med på hvordan de mindre trærne reagerer på mer lys og mer plass.

Forsøksfeltene er også viktige i andre sammenhenger.

– NIBIO skal bruke feltet i et pilotprosjekt for å teste ut nye metoder for å undersøke forskjeller i biodiversitet mellom ensaldret og sjiktet skog, og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) bruker feltet i undervisningen av skogfagstudenter, forteller Kühne.

Han sender en takknemlig tanke til alle skogsarbeidere, teknikere og forskere som har bidratt til dette og andre forsøksfelt gjennom et helt århundre.

Kühne er svært fornøyd med samarbeidet med Opplysningsvesenets fond, som eier skogteigen som en gang tilhørte prestegården.

– Vi er avhengige av velvilje fra skogeierne for å kunne opprettholde forsøkene våre. Her har vi hatt et godt samarbeid i 100 år, og vi håper det fortsetter slik i fremtiden også, avslutter skogforskeren.