Ikke kraftig økning i hogsten i Europa
Flere skogforskere reagerte da tidsskriftet Nature i juli 2020 publiserte svært overraskende tall som viste en dramatisk, brå økning i hogsten i Europa – ikke minst i Sverige og Finland. Nå viser en ny vitenskapelig studie hvordan tallene i Nature kunne bli så feil.
– Vi ble veldig overrasket. At det skulle ha skjedd en så stor og brå endring uten at man la merke til det, var helt uventet, sier NIBIO-forsker Johannes Breidenbach.
– EUs skogpolitikk bør basere seg på riktige og troverdige tal. Jeg synes ikke man bør hogge mer enn nødvendig, men man bør heller ikke vise til tall som ikke stemmer.
Internasjonalt samarbeid
Nature-artikkelen baserte seg på satellittbaserte skogskart. Nå har en internasjonal forskergruppe, med forskere fra Norge, Sverige, Finland og Sveits, kombinert de satellittbaserte kartene med observasjoner fra de svenske og finske landsskogtakseringene. Landsskogtakseringer er målinger av skog som gjøres over hele landet, og som har pågått i over 100 år i Norge, Sverige og Finland. Resultatene, som denne nylig ble publisert i tidsskriftet Annals of Forest Science, viser at resultatene i Nature-artikkelen ikke kan være korrekte.
– Den kraftige økningen i hogst var rett og slett en artefakt/bieffekt forårsaket av at metoden for å identifisere hogstflater har blitt forbedret siden 2015, sier Breidenbach, som er hovedforfatter på den nye studien.
Forskerne sammenlignet satellittkartene med over 120 000 observasjoner av skog på bakken, og resultatene viste at det slett ikke var hogsten som hadde økt, men satellittbildenes evne til å oppdage hogst. Målingene på bakken, i skogen – utført av feltarbeiderne i de finske og svenske Landsskogtakseringene i årene før og etter 2015 – viste den faktiske hogsten, og den hadde ikke økt dramatisk etter 2015.
De fleste landene i Europa har offisiell skogstatistikk om hvor mye skog som hogges. Statistikken baserer seg ofte på hvor mye tømmer treforedlingsindustrien (sagbruk og papirfabrikker) forbruker, og tallene kan som regel også verifiseres med andre typer undersøkelser. I Sverige og Finland viste den offisielle skogstatistikken at hogsten, i den perioden som ble undersøkt i Nature-artikkelen, økte noe i Finland og at den i Sverige stort sett var uforandret.
Så er spørsmålet: Kan man fremdeles stole på fjernmåling fra satellitter?
– Satellittbilder er et nyttig verktøy i så måte, men det vil alltid være viktig å kalibrere satellittmålingene med nøye registreringer, for eksempel utført på bakken, i skogen der trærne vokser, avslutter Breidenbach.
KONTAKTPERSON
Lenker
Breidenbach, J., Ellison, D., Petersson, H. et al. Harvested area did not increase abruptly—how advancements in satellite-based mapping led to erroneous conclusions. Annals of Forest Science 79, 2 (2022). Ceccherini, G., Duveiller, G., Grassi, G. et al. Abrupt increase in harvested forest area over Europe after 2015. Nature 583, 72–77 (2020).KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.