Hva motiverer skogeier til tidlig hogst?

Tall fra Landsskogtakseringen og Resultatkartleggingen for skogbruk/miljø viser at over 25 prosent av skogen i Norge hogges før den når normal hogstmoden ­alder. Omfanget av slik tidlig hogst er særlig høyt i granskog på høyere boniteter, og særlig høyt på Vestlandet.

– Om frisk skog i god vekst avvirkes før den er hogstmoden, mens den løpende tilveksten fremdeles er høy, vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene, sier skogforsker Helmer Belbo ved NIBIO Steinkjer.

For å undersøke motivene for hvorfor skogeiere likevel velger å hogge skogen tidligere enn hva som anses optimalt, kontaktet Belbo og NIBIO-kollega Aksel Granhus både skogeiere, skogbrukssjefer og virkeskjøpere (skogbruksledere) over hele landet. I alt deltok 1254 skogeiere, 112 virkeskjøpere og 146 skogbrukssjefer i undersøkelsen.

Virkespris viktig for valg av hogsttidspunkt

Resultatene viser at 28 prosent av arealet som skogeierne hadde hogd var i hogstklasse tre eller fire, mens nær tre fjerdedeler (72 prosent) var hogstmoden skog i hogstklasse fem. Virkeskjøperne og skogbrukssjefene mente på sin side at henholdsvis 24 og 32 prosent av virkesvolumet i deres områder var hogd i skog yngre enn hogstklasse fem.

– Tidlig hogst skyldes oftere skoghelseproblemer, endringer i arealbruk og nabodrift – altså når skog hogges i nærheten, og skogeier får utført hogsten fordi hogstlaget er tilgjengelig i området, forklarer Belbo.

Mest tidlig hogst til nye jordbruksarealer i Nord-Norge og Trøndelag

Andelen skogeiere som ønsker å omdisponere hele eller deler av hogd areal til jordbruksformål var seks prosent på Østlandet, tolv prosent på Sørlandet og 19-24 prosent på Vestlandet og nordover.

– Ved tidlig hogst var omdisponering motivet for hogst i så mye som halvparten av hogstene i Trøndelag og Nord-Norge, mens det i resten av landet var liten forskjell mellom tidlig og ordinært hogsttidspunkt, sier Belbo.

Skogbrukssjefene oppgir at så mye som 45 prosent av skogen i hogstklasse tre, og 20 prosent av skogen i hogstklasse fire, blir omdisponert – først og fremst til jordbruksformål. Det var dessuten en tydelig forskjell i begrunnelsen for hogst, mellom de som utelukkende avvirket skog i hogstklasse fem og de som også avvirket yngre skog.

– I den første gruppa var gode driftsforhold, virkespris og at skogen sto for tur i skogbruksplanen de viktigste motivene for hogsten, forklarer NIBIO-forskeren.

For de som hogde yngre skog var tiltaksforslagene i skogbruksplanen mindre vektlagt. Det samme gjaldt driftsforholdene og til en viss grad også virkesprisen. Det var dessuten svært få av skogeierne som oppga ønske om treslagsbytte eller akutt pengebehov som motiv for hogsten.

Viktig å spørre andre til råds

Over halvparten av skogeierne som ble spurt i undersøkelsen hadde rådført seg med andre forut for beslutningen om å hogge. Den hyppigst brukte rådgiveren for skogeier var virkeskjøper, noe som også framgikk av svarene fra de kommunale skogbrukssjefene. Virkeskjøperne selv toner imidlertid ned sin egen betydning for skogeiers beslutning om hogst.

– Siden skogeier ofte er motivert av enten skoghelseutfordringer, eller ønske om å gjøre en god økonomisk beslutning, så vil nettopp god skogfaglig beslutningsstøtte bidra til gode beslutninger, sier Belbo.

– Skogeier er nesten alltid i dialog med virkeskjøper i forkant av beslutningen om hogst, og denne brukes også ofte som rådgiver i slike vurderinger.

Tapskalkulator tilgjengelig

Tidspunkt for hogst har store konsekvenser – både for økonomi, virkesproduksjon og karbonfangst. Skogkurs har derfor tidligere utviklet en veileder, «Tidlig hogst – konsekvenser av valg av hogstalder», og en kalkulator som beregner hvor mye skogeier taper på å hogge skogen 5-20 år før normal hogstmodenhetsalder.

– Tapskalkulatoren er et viktig verktøy – både for skogeiere og skogbruksledere – når det gjelder nettopp å vurdere de økonomiske følgene av ulike hogsttidspunkt, sier Belbo.

En utfordring for både skogeiere og deres rådgivere er at tapskalkulatoren forutsetter at skogen følger normal utvikling.

– For å vurdere hvorvidt skoghelseutfordringer i stående skog yngre enn hogstklasse fem gjør det riktig å foreta en tidlig hogst, er det ingen beslutningsstøtteverktøy å støtte seg på.

Skogeier er da prisgitt eget eller rådgivers skjønn i vurderingen av om skogen bør avvirkes eller vokse videre.

– Selv om rådgiver har betydelig utdanning og erfaring innen skogbruk vil slike vurderinger ofte være nokså vanskelige. Bedre verktøy vil trolig derfor gi et bedre grunnlag for å bedømme om tidlig hogst er et godt skjøtselstiltak eller ikke i av tilfellene hvor det gjøres en tidlig hogst, avslutter Belbo.