Annette Bär
Research Scientist
Abstract
ASO er Norges første nasjonale, arealrepresentative overvåking av semi-naturlig eng, en truet naturtype med stort artsmangfold. I perioden 2021–2025 ble 713 enger registrert over hele landet. Estimert areal av seminaturlig eng er 2 200–4 500 km² (0,7–1,5 % av Norges landareal), betydelig mer enn tidligere kartlagt. 40 % av engene er intakte, men majoriteten er ikke i bruk og i ferd med å gro igjen. Problemarter og fremmede arter utgjør viktige påvirkningfaktorer, og 32 % av engene har fremmedartsinnslag. Artsmangfoldet er størst i slåttemark og naturbeitemark, og 35 rødlistede arter ble funnet. Rapporten gir anbefalinger for videre overvåking, inkludert justering av metoder, bedre datalagring og overgang til NiN 3.0. ASO gir viktig kunnskap for forvaltning og bevaring av semi-naturlig eng og dens artsmangfold i Norge.
Abstract
Semi-naturlige enger er artsrike naturtyper formet av langvarig beite og slått, og er en viktig del av norsk natur- og kulturarv. I dag er mange av disse engene truet av gjengroing, intensivering og nedbygging. Gjennom Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng (ASO), et overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet, samles kunnskap om areal, økologisk tilstand, biologisk mangfold og endringer over tid. Denne kunnskapen er viktig for forvaltning og bevaring av semi-naturlige enger i Norge.
Authors
Marie Vestergaard Henriksen Annette Bär Ulrike Bayr Magda Karlo Bjørn Arild Hatteland Anne Muola Line Johansen Steffen Adler Emilie Risdal Danielsen Therese Birkeland Fossøy Gunda ThömingAbstract
Et bærekraftig jordbruk må bevare naturens evne til å levere økosystemtjenester. Samtidig har en rekke studier dokumentert en global nedgang i insektbestander, noe som truer viktige økosystemtjenester som insektpollinering og biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender. I Norge er det insekter som bier, fluer, marihøner, gulløyer og snyltevepser som bidrar med disse økosystemtjenestene. Det nye rammeverket Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) har som målsetting å samordne tiltak som styrker både biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender og insektpollinering i matproduksjonen. I IPPV iverksettes det forebyggende tiltak som over tid øker mangfoldet av ressurser for ulike typer av insekter i kulturlandskapet med mål om å gi en mer stabil levering av økosystemtjenester til produksjonen i åkeren. I denne rapporten vurderer vi relevansen av IPPV rammeverket for norske matproduksjonssystemer og undersøker hvordan eksisterende tiltak og kartlag kan utnyttes i implementeringen av IPPV i norsk jordbruksforvaltning. Vi gir noen anbefalinger til hvordan rammeverket og konkrete tiltak kan iverksettes i norsk jordbruk. Den helhetlige tilnærmingen IPPV har for å sikre økosystemer og arter er viktig for jordbrukets bærekraft og matsikkerheten.