Påvirkning av skogbruk på vann

Skogbruk kan påvirke vannmiljøet på flere måter. Driften kan endre hydrologi og morfologi i skogsbekker, kan redusere vannkvaliteten og skape problemer for økologi både i skogsbekker og kantsonene. Påvirkningen vil variere over tid, og det er sannsynlig at virkningene er størst lokalt ved hogstfelt og nær skogsbilveier og kjøretraséer. Enkelte virkninger kan likevel vare i flere tiår etter hogst.

Forsidebilde_virkn
Skogsdrift kan påvirke vannmiljøet hvis tilstrekkelige tiltak ikke iverksettes. Foto: Helene Gabestad
Kjoreskader_skog.jpg
Kjøring på våt skogbunn kan gi store skader og føre til økt vannføring og tap av jord til vannforekomstene. Foto: Helene Gabestad.

 

Groftesystem_2.jpg
Grøfter kan fungere som 'motorveier' for organisk materiale og næringsstoff og skal derfor ikke ledes rett ut i vassdragene. Foto: Eva Skarbøvik.

 

NIBIO-rapporter om skogbruk og vann

Det er utført relativt få undersøkelser om skogbrukets påvirkning på vannkvalitet og vannmengde. NIBIO har nylig utgitt tre rapporter om emnet. Den ene rapporten er en litteraturgjennomgang som gir kvalitativ informasjon om påvirkning av skogsdrift på hydromorfologi, vannkvalitet og økologi, basert på internasjonal litteratur (Skarbøvik m.fl. 2023). Den andre rapporten er skrevet i nært samarbeid med NIVA, og er en beregning av hvor mye tap av løst uorganisk nitrogen (ofte forkortet DIN) som renner av fra skog og skogbruk til Oslofjorden (Skarbøvik m.fl. 2024). Denne inneholder også tabeller over tap av DIN etter skogsdrift i åtte utvalgte eksempler fra Norge og Norden, samt råd om hvordan kunnskapsgrunnlaget kan bedres. Den tredje rapporten vurderer effekten av økt bruk av lukket hogstform (populært kalt plukkhogst) på karbondynamikk, miljø og næring (Granhus m.fl. 2024). Lenke til alle tre rapporter finnes nederst på denne siden. 

Påvirkning av skogbruk på vann

Påvirkningene fra skogbruk på vann vil blant annet avhenge av:

  • Stadium i livssyklusen
  • Type hogstmetoder og når på året de utføres
  • Hvorvidt det gjennomføres markberedning, gjødsling, grøfterensking, osv.
  • Om tiltaksgjennomføringen er tilstrekkelig og gjennomføres i tide
  • Nedbørfeltenes karakteristika (for eksempel hydrologi, topografi, geologi og jordtyper)

De viktigste påvirkningene er listet under. 

Hydromorfologiske endringer:

  • Økt vannføring og høyere flomtopper som følge av fjerning av vegetasjon, grøfting, skogsbilveier og kjøretraseer.
  • Økt erosjon og sedimenttransport som følge av økt vannføring, arealer med mindre vegetasjon enn tidligere, fjerning av vegetasjon langs vassdrag (kanterosjon), og erosjon i skogsbilveier og kjøretraséer.
  • Endret elveløpsmønster som følge av grøfting, gamle fløtningsdammer og skogsbilveier, inkludert vandringshinder for fisk.
  • Fjerning av vegetasjon langs med vassdrag vil endre lysforhold og vanntemperatur i bekker og elver, og dermed gi endrede leveforhold for både flora og fauna. 

Vannkvalitet:

  • Skogsdrift kan påvirke vannkvalitet i flere faser. Etter hogst trekkes ikke lenger næringsstoff og vann opp i trærne, og rester etter hogsten (døde røtter, greiner og løv/nåler) brytes ned og kan lekke næringsstoffer og metaller til jordvann og vassdrag. Gjødsling, markberedning og vedlikehold/opprensking av eksisterende grøfter kan også påvirke vannkvaliteten.
  • Grøfting av myr kan gi økt avrenning av organisk materiale, næringsstoffer og metaller, og dette kan vare i flere tiår etter grøftingen.
  • Gjødsling av skog kan gi økt avrenning av næringsstoffer til vann, særlig hvis gjødslingen ved en feil skjer for nær vassdragene. Effekten er oftest ikke langvarig så lenge trærne trekker opp næringsstoffene, men det er observert økt nitrogenutvasking i 5-10 år etter hogst.  
  • Fjerning av trær langs vannkanten kan gi økt erosjon og dermed økte konsentrasjoner av sediment og næringsstoffer i vann. Dette kan mulig forsterkes ved markberedning, men det finnes foreløpig få studier om dette.
  • Tungmetaller, inkludert kvikksølv, frigjøres fra trærne når skogen hogges, men utvaskingen varierer avhengig av bl.a. når på året skogen hogges (mindre tap ved frossen jord enn ved fuktig jord). Også markberedning kan gi økt utvasking av metaller til vann i våte perioder.

Akvatisk økologi:

  • Fjerning av kantvegetasjon øker lystilgang og temperatur, noe som fremmer algevekst, og kan øke tilførsler av sediment og næringsstoff til vann, samt gi tilslamming av gyteområder. Alt dette har en negativ virkning på både laksefisk og annet liv i vann.
  • Skogsbilveier og gamle fløtningsdammer kan utgjøre vandringshindre for fisk.
  • Grøftesystemer med tilhørende endret hydrologi og vannkvalitet kan påvirke bunndyrsamfunn og fisk.
  • Det er sannsynlig at næringsstoffavrenning fra skogsdrift kan øke eutrofibelastningen, men det finnes få studier som primært har sett på skogsdrift som viktigste årsak til eutrofiering.
  • Tungmetaller, inkludert kvikksølv, frigjøres fra trærne når skogen hogges. Disse tungmetallene oppkonsentreres i næringskjeden, og kan bl.a. føre til at enkelte arter har problemer med å reprodusere. Fisk som spiser fisk, har i enkelte vann og vassdrag så høye konsentrasjoner av kvikksølv at Mattilsynet har utstedt kostholdsråd.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.

Sammendrag

Rapporten sammenstiller skogbrukets påvirkning på vannressursene basert på et begrenset litteratursøk. I tillegg gis informasjon om relevant lovverk, tilskuddsordninger og aktuelle bestemmelser i skogbrukets egen sertifiseringsordning. Målgruppen for rapporten er først og fremst vannforvaltningen i Norge, men den kan ha interesse også for skogbrukssektoren. En foreløpig konklusjon basert på den litteraturen som er gjennomgått er at skogbruket kan påvirke vassdragenes hydrologi, løpsmønster, sedimenttransport, vannkvalitet og økologi. Virkningen av skogbruk er tydeligst på lokalt nivå, i små nedbørfelt, og blir ofte mindre synlig lenger nedstrøms i vassdraget, men vi vet lite om langtidsvirkninger både lokalt og i nedstrøms resipienter. Det er generelt lite av både data og litteratur om konsekvenser av skogsdrift på vannressursene i Norge, og det anbefales derfor å igangsette flere undersøkelser.