Utskrift
Tilgang til utmarksarealer med godt beite er grunnlaget for reindrifta, men presset på naturarealene øker betydelig for hvert år. Reindrifta er særlig utsatt for inngrep i sine områder fra vindkraftindustri og gruvedrift.
Jo Jorem Aarseth
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 918 09 344 jo.aarseth@nibio.no Kontorsted: Tromsø
Arealinngrep som reduserer, forringer eller fragmenterer beitegrunnlaget er i dag den største bekymringen i reindrifta. Som en del av det grønne skiftet er det bl.a. igangsatt en stor satsing på landbasert fornybar energi (vindkraft, kraftlinjer) i store deler av reindrifts-Norge, ikke minst i Finnmark. Arealinngrep kan føre til mindre fleksibilitet mht. beitearealene og gjør reindrifta mer sårbar i møte med klimaendringene.
NIBIO forsker på reinens områdebruk og den samlede belastningen av ulike forstyrrelser og arealinngrep (rovvilt, vindkraft, gruvedrift, turisme og andre infrastrukturtiltak). Vi utfører konsekvensutredninger (KU) av inngrep i reindriftsområder og har nylig foreslått revidering av KU-metodikken.
NIBIO jobber også med kartlegging av reinbeitene og utvikling av reindriftens arealbrukskartkart. Arealbrukskartet viser beitebruk, oppsamlingsområder, beitehager, flytt- og trekkleier samt gjerder og anlegg. Arealbrukskartet er en del av det offentlige kartgrunnlaget og skal vurderes i kommunenes plan- og byggesaksarbeid, men er ikke juridisk bindende.
Reinbeiting på dyrka mark og forvaltning av fredet rovvilt er andre eksempler på arealkonflikter som er utfordrende for reindriftsnæringa. Dette er konfliktområder NIBIO har jobbet mye med over lang tid. Vårt arbeid består hovedsakelig av kartlegging og vurdering med påfølgende tilrådning om forebyggende tiltak. Les mer om denne forskningen på Norsk viltskadesenter.
NIBIO leverer forskningsbasert kunnskapsgrunnlag til myndigheter, politikere og reindriftsforvaltning. Bl.a. har vi gjort vurderinger av hvordan arealinngrep forsterker klimaeffektene. Reindriftas arealbruk og konsekvenser av inngrep er særs viktig dokumentasjon til bruk i plan- og utbyggingsprosesser.
| 
|
Følg gul pil for å se mer. Klikk på rapportene for å leseDet er ikke registrert sammendrag
Basert på gjennomgang av gjennomførte konsekvensutredninger innenfor temaet reindrift, er sentrale årsaker til at berørte reinbeitedistrikt mente at det var mangler/svakheter ved disse utredningene beskrevet. Basert på denne kartleggingen er det utarbeide et forslag til en metodikk for vurderinger av temaet reindrift i konsekvensutredninger.
Denne utredningen beskriver den historiske utviklingen av metodikken for konsekvensutredninger for reindrift, og utfordringer, regelverk og praksis knyttet til denne. Kumulative inngrepseffekter i reindriftsområder er spesielt vektlagt.
Rapporten er et forslag til metodikk for vurderinger av temaet reindrift i konsekvensutredninger.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
-
Foreliggende helhetlige konsekvensutredning knyttet til Færen reinbeitedistrikt er gjort på oppdrag av Innherred samkommune i samarbeid med Meråker og Stjørdal kommuner. Færen reinbeitedistrikt har beiteområder i kommunene Verdal, Levanger, Stjørdal og Meråker. Det har vært gjennomført mange arealinngrep i beitelandet til Færen reinbeitedistrikt, og det er planlagt flere vindkraftverk innenfor distriktets arealer. Det er et kontinuerlig press mot reinbeitedistriktet om å avgi beiteland til bl.a. hyttebygging. I tillegg fører aktiviteter i utmarka, skogbruk, landbruk, stor- og småviltjakt til forstyrrelser på reinens arealbruk deler av driftsåret. Store deler av beiteområdet til Færen reinbeitedistrikt har stor verdi for reindrifta. Noen lavereliggende områder har så stort omfang av tekniske inngrep, trafikk, dyrkamark og mye menneskelig aktivitet som gjør det umulig å la reinen beite i disse områdene og arealene har derfor liten verdi. Nye inngrep i mange av beiteområdene vil ha stor negativ effekt for reindrifta. Noe som betyr at konsekvensen av inngrep blir meget stor negativ. For enkelte delområder som allerede har liten til middels verdi på grunn av tidligere inngrep vil konsekvensene av nye inngrep bli middels til små negative. Dersom det skal gjennomføres nye inngrep i beiteområdene som f.eks. hyttebygging, bør dette legges til områder der arealene allerede er bebygd med hytter. De nye hyttene bør plasseres inne i eksisterende hyttefelt (fortetting). Det bør ikke tillates bygging av hytter eller foretas andre arealinngrep i det sentrale kalvingslandet til Færen reinbeitedistrikt. Inngrep i de mest uforstyrrede vinterbeitene bør unngås. Det må presiseres at Færen reinbeitedistrikt disponerer hele 2.429 km2 og at det også innenfor arealene som i foreliggende rapport er beskrevet å ha stor verdi kan være delområder som i liten grad benyttes av reinen. Konsekvensene av inngrep i disse områdene vil være små negative for reindrifta. Derfor bør reindrifta konsulteres før planlagte inngrep gjennomføres.
Det er ikke registrert sammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk i Fálesrášša,Kvalsund kommune, er en del av en helhetlig konsekvensutredning som er gjennomført på oppdrag fra tiltakshaver Finnmark Kraft AS. Gearretnarga reinbeitedistrikt (nr 21) bruker utredningsområdet som beiteland fra vår, gjennom sommeren og til høsten. Området er også kalvingsland for distriktet. Utredningsområdet har stor til middels stor verdi for reindrifta. Etablering av Fálesrášša vindkraftpark vil ha middels negative konsekvenser for reindrifta, i hovedsak som følge av forventet forstyrrelser på reinen og dermed endret arealbruk som resultat. Utbygger kan ta hensyn til reindrifta ved å unngå aktivitet i området når reinen er særlig sårbar for forstyrrelser (kalvingsperioden). Stengte tilførsels- og internveier for motorisert ferdsel og begrensing av friluftslivsaktiviteter i kalvingsperioden er foreslått somavbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene for reindrifta.
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk i Kvalsund kommune er en del av en helhetlig konsekvensutredning som er gjennomført på oppdrag fra tiltakshaver Finnmark Fornybare Energiutvikling (FFE). Fálá reinbeitedistrikt (nr 20) som har flyttleier gjennom utredningsområdet. Fiettar reinbeitedistrikt (nr 22) bruker utredningsområdet som beiteland fra vår,gjennom sommeren og til høsten. Området er også kalvingsland for distriktet. Utredningsområdet har stor verdi for reindrifta. Etablering av Kvalsund vindkraftpark vil ha middels store negative konsekvenser for reindrifta, i hovedsak som følge av forventet forstyrrelser på reinen og dermed endret arealbruk som resultat. Utbygger kan ta hensyn til reindrifta ved å unngå aktivitet i området når reinen er særlig sårbar for forstyrrelser (kalvingsperioden).
Rapporten er en konsekvensutredning vedrørende reindrift ved utbygging av dolomittbrudd iGranåsen i Vefsn kommune. Etablering av dolomittbrudd gir fra liten til middels negativ konsekvens for reindrifta i utredningsområdet. De negative konsekvensene kan minimaliseres ved at utbygger tar hensyn til reinen når den skal flytte igjennom og oppholde seg i og i nærheten av utredningsområdet. Forutsetningen er at all forstyrrende aktivitet i og rundt dolomittbruddet opphører i den perioden reinen flyttes gjennom utredningsområdet (foreslått som avbøtende tiltak).
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk ved Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS. Planområdet til Skogvatnet vindparkligger innenfor Sörkaitum samebys beiteområde og innenfor Baste samebys konvensjonsområde ”Bévgge”. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” fra våren og gjennom sommeren. Enkelte reinsimler fra Sörkaitum sameby kan trekke helt vest mot området rundt Skogvatnet for å kalve. Simlene er sårbare for forstyrrelser i og like etter kalving. Rein fra Baste sameby brukerutredningsområdet fra slutten av juli og utover høsten. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. Reinokser er tradisjonelt mindre sårbar for forstyrrelser enn simler. Det er derfor sannsynlig at reinoksene delvis adapteres til anleggsaktiviteten. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Skogvatnet vindkraftverk varierer fra store til små negative avhengig av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta og hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. De negative konsekvensene av nettilknytningen kan reduseres ved å velge jordkabel fra trafostasjonen i utredningsområdet til Brynvatnet. Det er viktig med god kommunikasjon mellom samebyene og driver av vindkraftverket for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Foreliggende konsekvensutreding knyttet til reindrift ved planlagt vindpark i Sørfjord, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Nordkraft Vind AS. Planområdet til Sørfjorden vindpark ligger innenfor Sörkaitum samebys beiteområde og innenfor Baste samebys konvensjonsområde "Bévgge". Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha middels stor verdi for reindrifta. Reinokser er tradisjonelt mindre sårbar for forstyrrelser enn simler. Det er derfor sannsynlig at reinoksene delvis adapteres til anleggsaktiviteten i utredningsområdet. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Sørfjorden vindmøllepark varierer fra middels til små negative avhengig av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta. Det er viktig med god kommunikasjon mellom samebyene og driver av vindmølleparken for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Ved endret arealbruk som følge av klimaendringer eller andre ytre påvirkninger kan utredningsområdet få økt verdi for reindrifta ved at det benyttes som kalvingsområde/ sommerbeiter for simler. Ved et slikt scenario vil verdien av utredningsområdet vurderes å ha middels til stor verdi for reindrifta og de negative konsekvensene blir middels store. Avbøtende tiltak er foreslått.
Rapporten er en konsekvensutredning vedrørende reindrift ved utbygging av Nord-Salten Alpinanlegg ved Innhavet i Hamarøy kommune. Etablering av alpinanlegg gir liten negativ konsekvens for reindrifta i utredningsområdet. Forutsetningen er at all aktivitet i og rundt alpinanlegget opphører i den perioden reinen flyttes gjennom utredningsområdet (foreslått som avbøtende tiltak). Konsekvensene for reindrifta i anleggsfasen av etablering av Nord-Salten alpinanlegg vil avhenge av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta. De store negative konsekvensene for reindrifta kan minimaliseres ved at arbeidet legges til perioder på året da enten reinen ikke benytter området (foreslått som avbøtende tiltak). Det er viktig med god kommunikasjon mellom reinbeitedistriktet og driver av alpinanlegget for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet til alpinanlegget.
Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for utbygging av Nygårdsfjellet vindpark, trinn 2. Delutredningen vurderer konsekvensene for reindrifta dersom vindparken blir bygget.
Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for etablering av et vern i Bardu. Delutredningen vurderer konsekvensene for landskapet dersom området ikke blir vernet og dersom det blir vernet som nasjonalpark.
Konsekvensutredningen utreder direkte og indirekte virkninger og konsekvenser for reindrifta i utredningsområdet for vern. Vurderingene er gjort for nasjonalpark samt 0-alternativet (ikke vern). Deler av utredningsområdet har svært stor verdi for reindrift. Oppsummert gir vern (nasjonalpark) begrenset negative konsekvenser. De negative konsekvensene for reindrifta kan avbøtes dersom foreslåtte endringer i verneforskrift gjennomføres.
Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for utbygging av Nygårdsfjellet vindpark, trinn 2. Delutredningen vurderer konsekvensene for reindrifta dersom vindparken blir bygget.
Konsekvensutredningen utreder direkte og indirekte virkninger og konsekvenser for reindrifta i utredningsområdet for vern. I tillegg inneholder rapporten en fylkesdelplan for reindrift innenfor et utvidet utredningsområde. Vurderingene er gjort for både landskapsvernområde og nasjonalpark samt 0-alternativet (ikke vern). Deler av utredningsområdet har svært stor verdi for reindrift. Oppsummert gir både mildt vern (landskapsvernområde) og strengt vern (nasjonalpark) middels negative konsekvenser. De negative konsekvensene for reindrifta kan avbøtes dersom foreslåtte endringer i verneforskrift gjennomføres.
NIBIO har gjennom mange år jobbet aktivt med forskning og utvikling for reindriften. Dette prosjektet er et resultat av en Strategisk Instituttsatsning (SIS) og hovedmålet er å utføre forskning og metodeutvikling som tar tak i reindriftas utfordringer i dag og i fremtiden. Er du reindriftsutøver og har gode innspill til hva det bør forskes mer på er det bare å ta kontakt med våre medarbeidere.
Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark.
Norsk tamreindrift har mange muligheter, men står også overfor mange framtidige utfordringer, særlig knyttet til arealinngrep, klimaendringer, økende rovviltpress og tap av rein generelt. Vi ønsket å etablere et nettverk med kompetansesterke personer fra næring, forvaltning, friluftsliv og FoU for å rigge et konsortium som var i stand til å løse noen av de utfordringene framtidas reindrift står overfor.
Intensiv beiting av husdyr påvirker avling og plantenes opplagsnæring, og har negativ effekt på overvintringsevne og spiringsegenskapene om våren. Avlingsreduksjonen er avhengig av beitetidspunkt, nedbeitingsgrad, artssammensetning i enga, samt lokalt klima og værforhold det aktuelle året mm. Det er få presise og omfattende studier på avlingstap grunnet graveskader og beiting av rein på innmark.
