Arealkonflikter og reindriftsforvaltning
Presset på naturarealene øker betydelig for hvert år. Reindrifta er særlig utsatt for inngrep i sine områder fra vindkraftindustri og gruvedrift. NIBIO gjør grunnleggende forskning på rein og forstyrrelser (fysiologi, adferd, beiteøkologi, områdebruk). Vi utfører også utfører konsekvensanalyser og andre forvaltningsutredninger som kobler tradisjonell kunnskap og forskningsbasert kunnskap for et mest mulig nøytralt beslutningsgrunnlag.
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Veilederen er skrevet for reinbeitedistriktenes som hjelp i deres arbeid med å sikre reindriftsnæringas interesser i arealplaner. Det stilles strenge krav til hvordan reindriftsnæringa skal ivaretas i offentlig planlegging. Kommunal og regional arealplanlegging er regulert av plan- og bygningsloven. Den beskriver både innholdet i arealplaner og krav til planprosesser. Opplegg for medvirkning, høring og konsultasjoner skal sikre reindriftsnæringas deltagelse i planprosesser. I tillegg har statsforvalteren som reindriftsmyndighet og Sametinget sentrale roller. Planmyndighetene er ansvarlig for å organisere planprosessene på en forsvarlig måte. Det er svært viktig for reindriftsnæringa at de deltar aktivt i planprosesser. Planmyndighetene er avhengig av nøyaktig informasjon om næringas arealbruk for å kunne ta hensyn til dette i planene. De viktigste informasjonskildene er distriktsplaner, reindriftas arealbrukskart og tradisjonell kunnskap. Offentlig regulering av arealbruk skjer også gjennom annet lovverk enn plan- og bygningsloven. De viktigste er konsesjoner for energiproduksjon og mineralutvinning. Verneplaner og tilrettelegging for ulike typer ferdsel kan også påvirke reindrifta. Slike saker følger i stor grad plan- og bygningslovens krav om hensyn til reindrift og involvering fra reindriftsnæringa. Ved arealplaner og andre større arealtiltak skal konsekvensene for reindrift utredes. Det er krav om aktiv medvirkning fra reindriftsnæringa og at utreder har tilgang til reindriftsfaglig kompetanse.
Sammendrag
I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....
Sammendrag
Klassifiseringssystemet EUROP ble innført for slakterein i 2015. Dette skulle stimulere reineierne til å levere slaktedyr med god kjøttfylde og med økt inntjening av den enkelte rein. Effektene av kalveslaktetilskuddet er vurdert, hvordan klassifiseringssystemet for kalv har fungert, og om kalveslaktetilskuddet bør knyttes til klassifiseringssystemet. Konklusjoner er: • Kalveslaktetilskuddet har fungert hensiktsmessig, men behovet er i dag endret • Tilskudd kan knyttes til kvalitet og motivere for langsiktig kvalitetsforbedring • Reindriftsfaglig grunnlag, forankring og tillit bør vektlegges
Til dokument
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Prosjekter
SIS Rein Drift
NIBIO har gjennom mange år jobbet aktivt med forskning og utvikling for reindriften. Dette prosjektet er et resultat av en Strategisk Instituttsatsning (SIS) og hovedmålet er å utføre forskning og metodeutvikling som tar tak i reindriftas utfordringer i dag og i fremtiden. Er du reindriftsutøver og har gode innspill til hva det bør forskes mer på er det bare å ta kontakt med våre medarbeidere.
Divisjon for skog og utmark
WINDMARK
Divisjon for skog og utmark
Reinbeiteproblematikk
Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark.
Divisjon for skog og utmark
Framtidas reindrift
Norsk tamreindrift har mange muligheter, men står også overfor mange framtidige utfordringer, særlig knyttet til arealinngrep, klimaendringer, økende rovviltpress og tap av rein generelt. Vi ønsket å etablere et nettverk med kompetansesterke personer fra næring, forvaltning, friluftsliv og FoU for å rigge et konsortium som var i stand til å løse noen av de utfordringene framtidas reindrift står overfor.
Divisjon for skog og utmark
Reinbeiting på dyrka mark
Intensiv beiting av husdyr påvirker avling og plantenes opplagsnæring, og har negativ effekt på overvintringsevne og spiringsegenskapene om våren. Avlingsreduksjonen er avhengig av beitetidspunkt, nedbeitingsgrad, artssammensetning i enga, samt lokalt klima og værforhold det aktuelle året mm. Det er få presise og omfattende studier på avlingstap grunnet graveskader og beiting av rein på innmark.
Divisjon for skog og utmark
Gjerdeløsninger for rein