WINDMARK

I samsvar med den norske regjeringens grønne overgangspolitikk publiserte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en rapport om vindressurser i Norge og lanserte et kart over kyst- og indre områder egnet for utbygging av vindkraft.

Det er et høyt konfliktnivå rundt planer for og konstruksjon av vindkraftanlegg blant ulike interessenter (f.eks. NVE, investorer og kontraherende selskaper, lokale innbyggere og brukere, miljøvernere og tradisjonell reindrift). De kumulative effektene av industriell utbygging og samfunnsutvikling kan raskt skape et press som overstiger tålegrensen for sårbare subarktiske regioner. En kan derfor stille spørsmål ved bærekraften i det nåværende tempoet i industriell utvikling i nordområdene.

WINDMARK er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på (1) å gi et kunnskapsgrunnlag der data om vegetasjon, fugleliv, bruk av reinbeite og kumulative sosioøkonomiske effekter av WF i nordområdene mangler, (2) etablere et grunnlag for overvåking av langsiktige effekter utover prosjektets varighet, (3) analysere og verdsette kulturelle økosystemtjenester, (4) informere beslutningstakere om de spesielle sosioøkologiske utfordringene i nordområdene og å tilby et konfliktreduserende verktøysett for det grønne skiftet.

Vindkraftverket på Kvitfjell/Raudfjell (Tromsø) er hittil det største (200 MW) av sitt slag på denne høyden og breddegraden i Norge. Området har historisk blitt brukt til reindrift og fritidsaktiviteter. Gjennom forskning, brukermedvirkning og involvering av tradisjonell kunnskap kombinert med en sterk formidlingsstrategi tar vi sikte på å etablere en «beste praksis» for utvikling av vindkraft i nordområdene med tanke på det grønne skiftet.

Organisering av prosjektarbeidet

Prosjektet er delt opp i 5 arbeidspakker som fokuserer på følgende punkter:

Arbeidspakke 1: Reindriftas arealbruk.

For å vurdere hvordan beitebruken til tamrein i området eventuelt endres som følge av vindkraftutbyggingen har vi GPS merket simler som gir oss dokumentasjon over hvordan reinsdyrene beveget seg i området før anleggsarbeidet startet, under anleggsperioden og til sist etter at vindkraftanlegget er ferdig bygget og satt i drift.

Arbeidspakke 2: Sosioøkonomi.

Vi ønsker å identifisere og evaluere økosystemtjenester i vindparkområdet. Til dette bruker vi et rammeverk utviklet av «Mapping of Ecosystems and their services» (MAES). Gjennom intervjuer av ulike interessegrupper og lokal brukermedvirkning, tar vi sikte på identifisering og klassifisering av økosystemtjenester som området har gitt og hvordan økosystemtjenestene endres som følge av utbygging av vindparken.

Arbeidspakke 3: Fuglelivet.

For å vurdere hvilke fugler som er sårbare for turbinkollisjoner, vil vi dokumentere fugledødelighet i hekke- og trekkperioden (vår/sommer og høst) i 2021-2022. Døde fugler vil bli obdusert av fagfolk i Veterinærinstituttet for sannsynlig dødsårsak.

Arbeidspakke 4: Vegetasjon.

Vi bruker satellitt- og flybilder for å fremstille et  bilde av landskapet før, under og etter utbygging. Ved vegetasjonskartlegging i felt vil det brukes flybilder tatt før etablering av vindparken for å lage et vegetasjonskart over området uforstyrret av byggeprosessen. Disse dataene vil bli brukt til å beskrive vegetasjonstypene på Kvitfjell og Raudfjell til dags dato og for å muliggjøre overvåking i fremtiden.

Arbeidspakke 5: WP5 Formidling, kommunikasjon med brukere.

Vi planlegger å bygge en innovasjonsplattform for lokal brukermedvirkning og brukerengasjement og skal kommunisere arbeidet vi utfører i vitenskapelige og populære artikler og medier.