De siste prisindeksene

NOVEMBER

FORBRUKERPRISER

Prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk opp med +0,4 prosent i november, som innebærer at 12-månedersindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer går opp med +4,2 prosent. Konsumprisindeksen (KPI) gikk til sammenlikning opp med +0,3 prosent i november, mens 12-månedersindeksen har gått opp med +2,4 prosent.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk ned -2,6 prosent fra oktober til november. Forbrukerprisindeksen på friske grønnsaker gikk ned -1,8 prosent, frisk frukt gikk ned -5,1 prosent mens øvrig frukt og grønt gikk ned -0,1 prosent. Sett over de siste 12 månedene har prisene på frukt og grønt samlet sett gått ned -0,7 prosent, der nedgangen for friske grønnsaker har vært - 0,5 prosent, frisk frukt har gått ned -3,5 prosent mens forbrukerprisindeksen på øvrig frukt og grønt har gått opp med 3,6 prosent.

Fisk og sjømat

Forbrukerprisindeksen på fisk og sjømat gikk opp +0,1 prosent fra oktober til november. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på +5,9 prosent for fisk og sjømat.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer gikk opp +1,3 prosent fra oktober til november. Innenfor meierikategorien økte forbrukerprisindeksen på gruppen melk, yoghurt og fløte med +1,2 prosent, ost økte +1,3 prosent, smør økte +1,5 prosent, mens prisindeksen for andre meierivarer økte +1,7 prosent.  

12-månedersindeksen viser en prisstigning på meierivarer:

• Totalt for meierivarer: + 5,4 prosent
• Melk, yoghurt og fløte: + 4,1 prosent
• Smør: + 8,2 prosent
• Ost: + 6,3 prosent
• Andre meierivarer: + 8,8 prosent

Kjøtt

Forbrukerprisindeksen på kjøttvarer økte +1,7 prosent fra oktober til november. For de ulike kjøttslagene har prisindeksen den siste måneden hatt følgende prisutvikling: Lam har økt + 2,7 prosent, svin har økt +2,8 prosent, storfe har økt + 0,9 prosent, fjørfe har økt + 3,5 prosent, vilt har gått ned – 4,6 prosent, bearbeidet kjøtt har økt + 0,5 prosent, mens øvrig kjøtt har økt +1,3 prosent.

12 måneders indeks på kjøtt har økt +3,9 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisen indeksene hatt følgende utvikling:

1. Lam: + 1,6 prosent
2. Svin: + 5,0 prosent
3. Storfe: + 5,0 prosent
4. Fjørfe: + 2,0 prosent
5. Vilt: + 0,3 prosent
6. Bearbeidet kjøtt: + 2,7 prosent
7. Øvrig kjøtt: + 6,9 prosent

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk ned – 1,2 prosent fra oktober til november. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på + 11,6 prosent for egg.

ENGROSPRISER

Rødt Kjøtt (storfe, lam og svin)

For rødt kjøtt (storfe, lam og svin) var det uendrede priser fra oktober til november. 12-måneders indeksen viser en økning i prisindeksen på rødt kjøtt på + 0,7 prosent. For de tre dyreslagene er det imidlertid noe variasjon i prisutviklingen for de siste 12 månedene.  Storfe har hatt en økning på +1,6 prosent, lam har hatt en økning på +0,9 prosent mens svin er uendret.

Kylling

Engrosprisindeksen for kylling økte med +0,2 prosent i november, og over de siste 12 månedene har prisen på kylling økt med +2,2 prosent.

Egg

Engrosprisindeksen for egg forble uendret i november. Sett over de siste 12 månedene har prisen på egg økt med +11,8 prosent. 

Melk

Stortinget har vedtatt at målprisen på melk skulle bort 1. november 2024. I stedet får vi et system der markedsregulator fastsetter en planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE). PGE prisen for andre halvår 2024 er satt til 6,54 kroner (per liter). IOM at PGE prisen er en gjennomsnittspris, vil prisen i teorien kunne variere fra uke til uke (på samme måte som prisløypen kunne under målprissystemet). For november er prisen på melk ekskl. forskningsavgift på 6,30 kr per liter, noe som innebærer en prisreduksjon på 20 øre fra oktober måned. Dette tilsvarer en nedgang på -3,1 prosent. 12 månedersindeksen viser en økning i prisen på melk på +2,9 prosent.

Meierivarer

Engrosprisindeksen for meierivarer (representere prisene som engrosleddet selger meierivarer til butikkene for, og som normalt forhandles to ganger i året) er uendret fra oktober til november. Sammenlignet med de siste 12 månedene har indeksen for meierivarer steget med +3,9 prosent. Innenfor denne kategorien har smør økt mest med +5,1 prosent over det siste året, etterfulgt av melk, yoghurt og fløte med +4,7 prosent. Andre meierivarer har økt med +4,6 prosent, mens ost har hatt den minste økningen på +2,5 prosent.

PRODUSENTPRISER

I november har produsentprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) økt med +1,6 prosent. Økningen skyldes økte priser på storfe med +4,5 prosent (som følge av at omsetningsavgiften ble redusert fra 5,00 kr. Kg. til 2,60 kr. Kg.), mens prisen på lam og svin er uendret.

Ser vi på 12-månedersindeksen, viser den en samlet nedgang i produsentprisindeksen for rødt kjøtt på -1,1 prosent. Innenfor rødt kjøtt er bildet mer nyansert. Svin har hatt en prisnedgang på   -2,8 prosent, storfe har hatt en prisøkning på +1,6 prosent, mens lam har hatt en prisøkning på +0,1 prosent.

OKTOBER

FORBRUKERPRISER

Prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk opp med +0,7 prosent i oktober. Det innebærer dermed en høyere prisvekst enn det som har vært de ti foregående årene, men lavere prisvekst enn forrige måned. 12-månedersindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer går opp med +3,9 prosent.

Konsumprisindeksen (KPI) gikk til sammenlikning opp med +0,6 prosent i oktober, mens 12-månedersindeksen har gått opp med +2,6 prosent. Norske myndigheter har bestemt at Norges banks oppgave er å sikre lav og stabil inflasjon, der målet er en prisvekst som over tid skal være på +2,0 prosent.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk opp +1,8 prosent fra september til oktober. Friske grønnsaker økte +5,6 prosent, frisk frukt økte +1,0 prosent mens øvrig frukt og grønt økte +1,3 prosent. Sett over de siste 12 månedene har prisene på frukt og grønt totalt sett økt med +2,0 prosent, med en økning på +1,6 prosent for friske grønnsaker, +2,3 prosent for frisk frukt og +2,0 prosent på øvrig frukt og grønt.

Fisk og sjømat

Forbrukerprisindeksen på fisk og sjømat gikk opp +1,7 prosent fra september til oktober. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på +6,3 prosent for fisk og sjømat.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer falt med -0,6 prosent fra september til oktober, noe som er større prisreduksjon enn gjennomsnittlige nedgangen på -0,1 prosent observert de siste ti årene for samme periode. Innenfor meierikategorien var prisreduksjonen størst for gruppen melk, yoghurt og fløte med -0,8 prosent, etterfulgt av ost med en prisreduksjon på -0,6 prosent. Prisindeksen for smør går ned med -0,3 prosent, mens prisindeksen for andre meierivarer går opp med +1,6 prosent.  

Til tross for den månedlige nedgangen, viser 12-månedersindeksen en prisstigning på meierivarer:

• Totalt for meierivarer: +3,7 prosent
• Melk, yoghurt og fløte: + 2,6 prosent
• Smør: + 7,0 prosent
• Ost: +4,5 prosent
• Andre meierivarer: +5,8 prosent

Kjøtt

Forbrukerprisindeksen på kjøttvarer økte +0,1 prosent fra september til oktober, mens det historiske gjennomsnittet observert over de ti siste årene har vist en gjennomsnittlig prisreduksjon på -0,2 prosent. For de ulike kjøttslagene har prisindeksen den siste måneden vist følgende utvikling: Lam har økt med +5,8 prosent, svin har økt med +2,3 prosent, storfe har gått ned med – 2,3 prosent, Fjørfe har gått ned med -4,6 prosent, vilt har økt med +2,4 prosent, bearbeidet kjøtt har gått ned -1,2 prosent, mens øvrig kjøtt har økt +3,0 prosent.

12 måneders indeks på kjøtt går opp +2,8 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisen indeksene hatt følgende utvikling:

1. Lam: + 6,0 prosent
2. Svin: + 2,7 prosent
3. Storfe: + 2,6 prosent
4. Fjørfe: - 0,1 prosent
5. Vilt: +2,5 prosent
6. Bearbeidet kjøtt: +2,6 prosent
7. Øvrig kjøtt: +4,9 prosent

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp +4,2 prosent fra september til oktober. Denne økningen er større enn den gjennomsnittlige endringen på +0,4 prosent observert for samme periode de siste ti årene. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på+ 9,5 prosent for egg.

ENGROSPRISER

Meierivarer

Engrosprisindeksen for meierivarer forble uendret i oktober. Sammenlignet med de siste 12 månedene har indeksen for meierivarer steget med +3,9 prosent. Innenfor denne kategorien har smør økt mest med +5,1 prosent over det siste året, etterfulgt av melk, yoghurt og fløte med +4,7 prosent. Andre meierivarer har økt med +4,6 prosent, mens ost har hatt den minste økningen på +2,5 prosent.

Kjøtt

For rødt kjøtt (storfe, lam og svin) var det en prisreduksjon på -0,4 prosent i engrosprisindeksen i oktober, der prisen på lam gikk ned -4,8 prosent mens prisen på storfe og svin var uendret. 12-måneders trenden viser imidlertid varierende endringer: Lam har hatt en økning på +0,9 prosent, storfe har hatt en økning på +1,6 prosent mens svin er uendret. Engrosprisindeksen for kylling økte med +0,3 prosent i oktober, og over de siste 12 månedene har prisen på kylling økt med +1,4 prosent. For kylling har det blitt gjennomført revisjon av indeksberegningene (se omtale nedenfor).

Egg

Engrosprisindeksen for egg forble uendret i oktober. Sett over de siste 12 månedene har prisen på egg økt med +11,9 prosent.  For egg har det blitt gjennomført revisjon av indeksberegningene (se omtale nedenfor).

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk gikk ned med -4,4 prosent fra september til oktober. De siste 12 månedene har noteringsprisindeksen gått ned -0,8 prosent.

PRODUSENTPRISER

I oktober har produsentprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) falt med -2,3 prosent. Nedgangen var størst for lam med -7,8 prosent, etterfulgt av storfe med en nedgang på -4,4 prosent og svin med en nedgang på -0,1 prosent.

Ser vi på 12-månedersindeksen, viser den en samlet nedgang i produsentprisindeksen for rødt kjøtt på -2,2 prosent. Innenfor denne kategorien er bildet mer nyansert. Svin har opplevd den største nedgangen på -2,8 prosent over de siste 12 månedene. Storfe følger etter med en prisnedgang på -1,8 prosent. I motsetning til disse to har lam økt +0,1 prosent.

REVISJON AV EGG OG FJØRFE

I november 2024 blir det foretatt en revisjon av engrosprisen på egg og fjørfe (tabell 9 i excelfilen). Intensjonen med revisjonen er å sørge for at engrosprisindeksene i større grad enn tidligere skal være sammenliknbare på tvers av matvaregrupper.

Revisjonen innebærer at engrosprisene på egg korrigeres fom januar 2015. Tidligere ble forskningsavgiften og omsetningsavgiften lagt til innrapporterte priser. Det har imidlertid vist seg at innrapporterte priser var inklusiv omsetningsavgift, slik at det har blitt dobbelttelling av omsetningsavgiften. Videre har vi besluttet å ikke legge til forskningsavgiften. Engrosprisen på egg er derfor "engrospris justert for offentlige avgifter", og vil med det være sammenliknbar med priser som ligger til grunn for beregning av engrosprisindeksen for storfe svin og lam.

Som følge av nye beregninger utført av Landbruksdirektoratet, har de utarbeidet nye noteringspriser på kylling for perioden fom juli 2023. De nye beregningene av noteringsprisene viste at man tidligere har undervurdert noe av kostnadsbildet i slakterileddet. Pt. foreligger det ingen data som kan anvendes i forbindelse med å anslå hvor mye disse kostnadene utgjorde i perioden før juli 2023. Som en konsekvens av dette har NIBIO besluttet å korrigere noteringsprisindeksen på fjørfe. Fordi vi ikke har kjennskap til hvor mye disse nye kostnadene utgjør før juli 2023, har vi besluttet å beholde tidligere rapporterte priser i perioden fram tom juni 2023. I praksis vil dette innebære ett «hopp» i juli indeksen på 3,3 prosent (121,9 gammel indeks, 126,0 ny indeks).

Engrosprisindeksen på hhv. fjørfe, lam, svin og storfekjøtt er nå alle eksklusiv offentlige avgifter (kjøttkontrollgebyr og forskningsavgift), og egg er eksklusive forskningsavgift. Dersom man skal beregne den "reelle" prisen som engrosleddet må betale for varene må disse avgiftene legges på eksisterende "engrospris".

Aktuelle linker:

Forskrift om kjøttkontrollgebyr

Forskrift om forskningsavgift 

September

FORBRUKERPRISER

Prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer fortsatte å falle i september, med en nedgang på 1,7 prosent. Dette markerer andre måned på rad med prisnedgang, etter en reduksjon på 1,3 prosent i august. Nedgangen i september var betydelig større enn den gjennomsnittlige endringen på -0,5 prosent observert mellom august og september de siste ti årene.

Til tross for den månedlige nedgangen på 1,7 prosent, har prisindeksen for mat- og alkoholfrie drikkevarer økt med 4,0 prosent over de siste 12 månedene. I kontrast økte SSBs konsumprisindeks (KPI) med 0,3 prosent siste måned og 3,0 prosent siste år.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt falt med 2,3 prosent fra august til september, en betydelig større nedgang enn den gjennomsnittlige endringen på 0,1 prosent observert de siste ti årene. Friske grønnsaker ledet an med en prisnedgang på 4,8 prosent, mens frisk frukt opplevde en mer moderat reduksjon på 0,6 prosent den siste måneden. Sett over de siste 12 månedene har prisene på frukt og grønt totalt sett sunket med 0,3 prosent, med en nedgang på 1,3 prosent for friske grønnsaker og 0,7 prosent for frisk frukt.

Fisk og sjømat

Forbrukerprisindeksen på fisk og sjømat opplevde en nedgang på 4,4 prosent fra august til september. Denne nedgangen er større enn den gjennomsnittlige reduksjonen på 2,8 prosent observert over de siste ti årene for samme periode. Til tross for den månedlige nedgangen, viser 12-månedersindeksen en betydelig prisøkning på 15,4 prosent for fisk og sjømat. Dette indikerer en volatil prisutvikling i sektoren, med kortsiktige svingninger mot en langsiktig oppadgående trend.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer falt med 0,6 prosent fra august til september, noe som er på linje med den gjennomsnittlige nedgangen på 0,5 prosent observert de siste ti årene for samme periode. Innenfor meierikategorien opplevde kategorien andre meierevarer den største prisreduksjonen på -2,6 prosent etterfulgt av smør på -1,0 prosent, og ost -0,6 prosent, mens gruppen melk, yoghurt og fløte hadde en mer moderat nedgang på- 0,4 prosent.

Til tross for den månedlige nedgangen, viser 12-månedersindeksen en betydelig prisstigning på meierivarer:

• Totalt for meierivarer: 5,0% økning
• Smør: 8,5% økning
• Andre meierivarer 6,1% økning
• Ost: 5,2% økning
• Melk, yoghurt og fløte: 4,5% økning

Kjøtt

Forbrukerprisindeksen på kjøttvarer falt med 2,3 prosent fra august til september, en nedgang som er nesten dobbelt så stor som det historiske gjennomsnittet på 1,2 prosent observert de siste ti årene. Blant de ulike kjøttslagene var prisreduksjonen mest markant for:

1. Lam: 8,7% nedgang
2. Vilt: 3,6% nedgang
3. Storfe, svin og kjøttdeig: 2,3% nedgang i alle tre gruppene
4. Øvrig kjøtt: 2,0% nedgang
5. Fjørfe: 1,5% nedgang

Til tross for den betydelige månedlige nedgangen, viser 12-månedersindeksen en samlet prisøkning på 3,2 prosent for kjøttvarer.

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg opplevde en nedgang på 5,3 prosent fra august til september. Denne reduksjonen er større enn den gjennomsnittlige endringen på -0,2 prosent observert for samme periode de siste ti årene. Til tross for den månedlige nedgangen, viser 12-månedersindeksen fortsatt en prisøkning på 8,7 prosent for egg.

Det er verdt å merke seg at hittil i år har prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer økt med 5,2 prosent, noe som er betydelig høyere enn den generelle prisveksten på 1,4 prosent.

ENGROSPRISER

Meierivarer

Engrosprisindeksen for meierivarer forble uendret i september. Sammenlignet med de siste 12 månedene har indeksen for meierivarer steget med 3,9 prosent. Innenfor denne kategorien har smør økt mest med 5,1 prosent over det siste året, etterfulgt av melk, yoghurt og fløte med 4,7 prosent. Andre meierivarer har økt med 4,6 prosent, mens ost har hatt den minste økningen på 2,5 prosent.

Kjøtt

For rødt kjøtt (storfe, lam og svin) var det en prisreduksjon på 0,5 prosent i engrosprisindeksen i september. Den 12-måneders lange trenden viser imidlertid varierende endringer: Lam har hatt en økning på 4,4 prosent, storfe har hatt en nedgang på 0,7 prosent mens svin er uendret. Engrosprisindeksen for kylling forble uendret i september, og over de siste 12 månedene har prisen på kylling økt med 0,8 prosent.

Egg

Engrosprisindeksen for egg forble uendret i september. Sett over de siste 12 månedene har prisen på egg økt med 11,0 prosent. Det er verdt å merke seg at egg har hatt en markant prisøkning hittil i år på 10,9 prosent, noe som skiller seg ut fra de andre produktkategoriene.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk gikk ned med 0,9 prosent fra august til september. De siste 12 månedene har noteringsprisindeksen økt 3,8 prosent

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) falt med 0,8 prosent. Nedgangen var størst for lam med 4,7 prosent, etterfulgt av storfe med 1,2 prosent. Svin forble tilnærmet uendret med en marginal nedgang på 0,1 prosent.

Ser vi på 12-månedersindeksen, viser den en samlet nedgang i produsentprisindeksen for rødt kjøtt på 2,2 prosent. Innenfor denne kategorien er bildet mer nyansert:

Storfe har opplevd den største nedgangen på 3,0 prosent over de siste 12 månedene. Svin følger tett etter med en prisnedgang på 2,7 prosent. I motsetning til disse to har lam skilt seg ut med en betydelig prisøkning på 6,0 prosent i samme periode.

August

FORBRUKERPRISER

Prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 1,3 prosent i august måned. Dette er en større nedgang enn det historiske gjennomsnittet på 1 prosent for august. Nedgangen skyldes tradisjonelt kjedenes kampanjer i forbindelse med skolestart, samt at kjedene i år har hatt et ekstra fokus på grønnsaker i forbindelse med de nye kostholdsrådene.

Mens prisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 1,3 prosent den siste måneden, har den økt 4,5 prosent de siste 12 månedene. SSBs konsumprisindeks (KPI) gikk ned 0,9 prosent den siste måneden og opp 2,6 prosent de siste 12 månedene.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk ned 2,9 prosent fra juli til august. Indeksen for frisk frukt økte 0,2 prosent, mens indeksen for friske grønnsaker gikk ned 7,4 prosent. Gjennomsnittlig prisnedgang på friske grønnsaker i august måned har siden 1998 har vært 4,5 prosent. Prisnedgangen for friske grønnsaker har derfor vært større enn normalt noen som trolig skyldes handelens priskutt knyttet til de nye kostholdsrådene. 12-månedersindeksen på frukt og grønt viser en økning på 2,4 prosent, der frisk frukt har økt 1,7 prosent og friske grønnsaker har økt 2,5 prosent.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer gikk ned 1,9 prosent fra juli til august. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør opp 0,1 prosent, ost gikk ned 2,5 prosent, og gruppen melk, yoghurt og fløte gikk ned 1,7 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt 5,4 prosent. Prisindeksen på smør har gått opp 8,7 prosent, ost har økt 6,9 prosent og melk, yoghurt og fløte har økt 3,7 prosent.

Kjøtt

Fra juli til august gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) opp 0,5 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på storfe gått opp med 0,5 prosent, lam gått opp 6,1 prosent, svin har gått opp 2,1 prosent, og fjørfe har gått opp 2,4 prosent, mens prisen på øvrig kjøtt har gått ned 0,9 prosent.  12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har gått opp 2,3 prosent, storfe 2,8 prosent, lam har gått opp 3,7 prosent, svin har økt 3,0 prosent, og fjørfe har økt 4,0 prosent mens viltkjøtt har gått ned 2,5 prosent.

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp 0,6 prosent fra juli til august, og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 11,6 prosent.

Fisk

Forbrukerprisindeksen på fisk gikk ned 0,5 prosent fra juli til august, mens 12-månedersindeksen viser en økning på 9,7 prosent.

Det er verdt å merke seg at hittil i år har prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer økt med 7,0 prosent, noe som er betydelig høyere enn den generelle prisveksten på 1,1 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen for meierivarer forble uendret i august. Sammenlignet med de siste 12 månedene har indeksen for meierivarer steget med 3,9 prosent. Innenfor denne kategorien har melk, yoghurt og fløte økt med 4,7 prosent, smør med 5,1 prosent, ost med 2,5 prosent og andre meierivarer med 4,6 prosent over det siste året.

For rødt kjøtt (storfe, lam og svin) var det ingen endringer i engrosprisindeksen i august. Den 12-måneders lange trenden viser imidlertid en nedgang på 5,6 prosent for storfe og 1,7 prosent for svin, mens lam har hatt en økning på 2,9 prosent.

Engrosprisindeksen for kylling økte med 0,5 prosent i august. Over de siste 12 månedene har prisen på kylling steget med 0,3 prosent.

Engrosprisindeksen for egg forble uendret i august. Sett over de siste 12 månedene har prisen på egg økt med 11,0 prosent.

Det er verdt å merke seg at egg har hatt en markant prisøkning hittil i år på 10,9 prosent, noe som skiller seg ut fra de andre produktkategoriene, noe som trolig skyldes underdekning av egg på det norske markedet.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk økte med 0,9 prosent fra juli til august. De siste 12 månedene har noteringsprisindeksen økt 8,0 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) vært uendret. 12-månedersindeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 7,4 prosent, der storfe har gått ned 10,4 prosent, svin har gått ned 6,3 prosent mens lam har gått ned 0,1 prosent.

Juli

FORBRUKERPRISER

Prisøkning på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk opp 3,2 prosent i juli måned. Fra 1998 til 2023 var årlig gjennomsnittlig prisøkning på mat- og alkoholfrie drikkevarer i juli måned på 1,5 prosent. I juli 2001 ble matmomsen reduser fra 24 prosent til 12 prosent, som bidro til reduserte priser på mat- og alkoholfrie drikkevarer med 9,0 prosent. For de øvrige julimånedene i perioden har prisendringene variert fra uendret (1999 og 2000) til økning på 7,6 prosent (2022). En av årsakene til at det stort sett alltid er økte matpriser i julimåned skyldes at leverandør og butikker har to hovedforhandler i året, noe som gjør at butikkene ofte korrigerer utsalgsprisene i februar og juli. I juli forhandlingene hensyntas justering av målprisene som avtales i jordbruksoppgjøret.

Den norske kronekursen svekket seg 2,6 prosent fra juni til juli. En svekkelse av kronekursen innebærer normalt at prisen på importvarene øker.

Mens prisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk opp 3,2 prosent den siste måneden og 4,9 prosent de siste 12 månedene, gikk SSB sin konsumprisindeks (KPI) opp 0,5 prosent den siste måneden og opp 2,8 prosent de siste 12-månedene.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt går opp 0,8 prosent fra juni til juli. Indeksen for frisk frukt gikk opp 1,6 prosent, indeksen for friske grønnsaker gikk opp 0,6 prosent, mens indeksen på øvrig frukt og grønt gikk opp 3,3 prosent. 12-månedersindeksen på frukt og grønt går opp 2,6 prosent, der frisk frukt går ned 0,1 prosent, friske grønnsaker går opp 5,6 prosent og øvrig frukt og grønt går opp 3,7 prosent.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer går opp 3,4 prosent fra juni til juli. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør opp 1,1 prosent, ost gikk opp 4,1 prosent, gruppen melk, yoghurt og fløte gikk opp 3,1 prosent og gruppen andre meierivarer gikk opp 3,1 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt 6,1 prosent. Prisindeksen på smør har gått opp 10,1 prosent, ost har økt 7,3 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt 4,5 prosent og gruppen andre meierivarer har økt 8,0 prosent.

Kjøtt

Fra juni til juli gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) opp 2,6 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på lam gått opp 6,8 prosent, fjørfe har gått ned 1,0 prosent, storfe har gått opp 3,7 prosent, svin har gått ned 1,5 prosent, og vilt har gått opp 1,0 prosent. Forbrukerprisindeksen på bearbeidet kjøtt gikk opp 3,2 prosent, mens prisen for øvrig kjøtt gikk opp 2,5 prosent den siste måneden. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har gått opp 3,6 prosent, lam har gått opp 3,9 prosent, svin har økt 3,1 prosent, fjørfe har økt 4,1 prosent, storfe har økt 4,8 prosent, vilt har gått ned 4,6 prosent, bearbeidet kjøtt har gått opp 1,6 prosent og øvrig kjøtt har gått opp 5,3 prosent.

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp 5,4 prosent fra juni til juli, og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 12,3 prosent.

Fisk

Forbrukerprisindeksen på fisk gikk opp 4,3 prosent fra juni til juli, mens 12 mnd. indeksen viser en økning på 6,3 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer gikk opp 1,0 den siste måneden. Melk, yoghurt og fløte har økt med 0,7 prosent, smør har økt 1,4 prosent, ost har økt 1,4 prosent og andre meierivarer har økt 0,5 prosent. 12 mnd. indeksen på meierivarer har gått opp med 3,9 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt 4,7 prosent, smør har økt 5,1 prosent, ost har økt 2,5 prosent, mens andre meierivarer har økt med 4,6 prosent.

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk opp 0,1 prosent den i juli. Svin var uendret, storfe gikk ned 0,3 prosent, mens lam økte med 1,9 prosent. 12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 2,8 prosent, der storfe har gått ned 5,6 prosent, svin har gått ned 1,7 prosent mens lam har gått opp 2,9 prosent.

Engrosprisindeksen på kylling har den siste måneden gått opp 0,5 prosent. De 12 siste månedene har engrosprisen på kylling økt med 0,6 prosent.

Engrosprisindeksen på egg gikk opp 9,4 prosent den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt 10,9 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk økte med 10,0 prosent fra juni til juli. De siste 12 månedene har noteringsprisindeksen økt 7,1 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) vært uendret. Produsentprisindeksene på storfe gikk ned 0,1 prosent, mens lam og svin var uendret. 12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 7,2 prosent, der storfe har gått ned 10,4 prosent, svin har gått ned 6,3 prosent mens lam har gått opp 1,7 prosent.

Juni

FORBRUKERPRISER

Fra 1998 til 2023 var årlig gjennomsnittlig prisøkning på mat- og alkoholfrie drikkevarer i juni måned på 0,4 prosent. Siden 2015 har juni prisene økt mer enn gjennomsnittet for perioden med unntak av covid-årene 2020 og 2021 da prisene gikk ned. I juni 2024 økte prisindeksen for på mat- og alkoholfrie drikkevarer 1,9 prosent.

Fra april til juni 2024 har den norske kronen styrket seg mot euroen med 2,3 prosent. Dette skal i utgangspunktet bidra til lavere priser på importerte matvarer, men samtidig er kronekursen svak sett i ett historisk perspektiv.

Mens prisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk opp 1,9 prosent den siste måneden og 4,9 prosent de siste 12 månedene, gikk SSB sin konsumprisindeks (KPI) opp 0,2 prosent den siste måneden og opp 2,6 prosent de siste 12-månedene.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt går opp 2,9 prosent fra mai til juni. Indeksen for frisk frukt gikk opp 2,2 prosent, indeksen for friske grønnsaker gikk opp 2,6 prosent, mens indeksen på øvrig frukt og grønt gikk opp 2,1 prosent. 12-månedersindeksen på frukt og grønt går opp 4,3 prosent, der frisk frukt øker 1,7 prosent, friske grønnsaker går opp 4,2 prosent og øvrig frukt og grønt øker 5,0 prosent.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer går opp 2,0 prosent fra mai til juni. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør opp 2,5 prosent, ost gikk opp 2,4 prosent, gruppen melk, yoghurt og fløte gikk opp 1,6 prosent og gruppen andre meierivarer gikk opp 0,9 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt 6,5 prosent. Prisindeksen på smør har gått opp 11,5 prosent, ost har økt 7,4 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt 5,2 prosent og gruppen andre meierivarer har økt 6,7 prosent.

Kjøtt

Fra mai til juni gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) opp 2,7 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på lam gått opp 6,1 prosent, fjørfe har gått opp 1,7 prosent, storfe har gått opp 1,2 prosent, svin har gått ned 1,7 prosent, og vilt har gått opp 2,4 prosent. Forbrukerprisindeksen på bearbeidet kjøtt gikk opp 3,1 prosent, mens prisen for øvrig kjøtt gikk opp 3,4 prosent den siste måneden. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har gått opp 4,0 prosent, lam har gått opp 5,6 prosent, svin har økt 5,3 prosent, fjørfe har økt 4,0 prosent, vilt har vært uendret, storfe har økt 2,0 prosent, bearbeidet kjøtt har gått opp 0,9 prosent og øvrig kjøtt har gått opp 7,2 prosent.

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp 1,2 prosent fra mai til juni, og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 11,8 prosent.

Fisk

Forbrukerprisindeksen på fisk gikk opp 1,2 prosent fra mai til juni, mens 12 mnd. indeksen viser en økning på 5,7 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer er uendret den siste måneden. 12 mnd. indeksen på meierivarer har gått opp med 4,3 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent, smør har økt med 6,4 prosent, ost har økt med 2,5 prosent, mens andre meierivarer har økt med 5,1 prosent.

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk opp 0,4 prosent den i juni. Storfe og svin var uendret, mens lam økte med 5,0 prosent. 12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 2,4 prosent. Storfe har gått ned 5,7 prosent, lam har gått ned 1,1 prosent mens svin har gått ned 0,2 prosent.

Engrosprisindeksen på kylling har den siste måneden vært uendret. De 12 siste månedene har engrosprisen på kylling økt med 0,4 prosent.

Engrosprisindeksen på egg gikk opp 0,1 prosent den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt 5,6 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk er uendret i juni. De siste 12 månedene har noteringsprisindeksen økt 2,1 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gått opp 0,4 prosent. Produsentprisindeksene for lam gikk opp 10,9 prosent, svin gikk ned 0,2 prosent og storfe gikk ned 0,9 prosent. 12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 6,8 prosent, der storfe har gått ned 11,1 prosent, lam har gått ned 2,0 prosent og svin har gått ned 4,5 prosent.

Mai

FORBRUKERPRISER

Fra 1998 til 2023 var årlig gjennomsnittlig prisøkning på mat- og alkoholfrie drikkevarer i mai måned på 0,6 prosent. Det er imidlertid store variasjoner i prisendringene fra år til år. I mai 2024 økte prisindeksen for på mat- og alkoholfrie drikkevarer med 0,9 prosent.

Fra april til mai 2024 styrket den norske kronen seg mot euroen med rundt 0,8%. Dette kan i utgangspunktet bidra til lavere priser på importerte matvarer.

SSBs konsumprisindeks (KPI) ned med 0,1 prosent fra april til mai. 12-månedersindeksen på mat og alkoholfrie drikkevarer går opp 5,4 prosent, mens KPI 12 månedersindeksen går opp 3,0 prosent.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt går opp 3,2 prosent fra april til mai. Indeksen for frisk frukt gikk opp 1,8 prosent, indeksen for friske grønnsaker gikk opp 5,6 prosent, mens indeksen på øvrig frukt og grønt gikk opp 1,4 prosent. 12-månedersindeksen på frukt og grønt går opp 8,1 prosent, der frisk frukt øker 10,5 prosent, friske grønnsaker går opp 5,5 prosent og øvrig frukt og grønt øker 3,5 prosent.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer går opp 2,6 prosent fra april til mai. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør opp 5,5 prosent, ost gikk opp 3,0 prosent, gruppen melk, yoghurt og fløte gikk opp 2,1 prosent og gruppen andre meierivarer gikk opp 1,8 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt 5,6 prosent. Prisen på smør har gått opp 9,4 prosent, ost har økt 6,6 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt 4,6 prosent og gruppen andre meierivarer har økt 3,9 prosent.

Kjøtt

Fra mars til april gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) ned 0,7 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på lam gått ned 3,9 prosent, fjørfe har gått opp 2,5 prosent, storfe har gått ned 1,2 prosent, svin har gått opp 1,8 prosent, og vilt har gått ned 7,8 prosent. Forbrukerprisindeksen på bearbeidet kjøtt gikk ned 2,0 prosent, mens prisen for øvrig kjøtt gikk ned 0,2 prosent den siste måneden. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har gått opp 2,5 prosent, lam har gått ned 2,5 prosent, svin har økt 7,2 prosent, fjørfe har økt 3,2  prosent, vilt har gått ned 4,4 prosent, storfe har økt 3,5 prosent, bearbeidet kjøtt har gått ned 2,9 prosent og øvrig kjøtt har gått opp 5,2 prosent.

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp 2,4 prosent fra april til mai, og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 14,7 prosent.

Fisk

Forbrukerprisindeksen på fisk gikk opp 1,6 prosent fra april til mai, mens 12 mnd. indeksen viser en økning på 6,1 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer er uendret den siste måneden. 12 mnd. indeksen på meierivarer har gått opp med 4,3 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent, smør har økt med 6,4 prosent, ost har økt med 2,5 prosent, mens andre meierivarer har økt med 5,1 prosent.

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) forble uendret den siste måneden, noe som også gjaldt for storfe lam og svin hver for seg også. 12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 2,4 prosent. Storfe har gått ned 5,7 prosent, lam har gått ned 1,1 prosent mens svin har gått ned 0,2 prosent.

Engrosprisindeksen på kylling har den siste måneden gått ned 0,4 prosent. De 12 siste månedene har engrosprisen på kylling økt med 1,0 prosent.

Engrosprisindeksen på egg er uendret den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt 5,3 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk er uendret fra april til mai. De siste 12 månedene har noteringsprisindeksen økt 2,1 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) vært uendret. Produsentprisindeksene for lam, svin og storfe hadde heller ingen endring isolert. 12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 6,6 prosent, der storfe har gått ned 10,3 prosent, lam har gått ned 4,9 prosent og svin har gått ned 4,3 prosent.

APRIL

FORBRUKERPRISER

Fra 1998 til 2023 var årlig gjennomsnittlig prisøkning på mat- og alkoholfrie drikkevarer i april måned på 0,2 prosent. Imidlertid er det relativt store variasjoner i prisendringene fra år til år. I år økte prisindeksen i april for på mat- og alkoholfrie drikkevarer med 3,3 prosent, noe som er den høyeste økningen som har vært registrert i april måned på 2000-tallet (angitt i figur 1).

Mens forbrukerprisindekser på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk opp 3,3 prosent den siste måneden, gikk SSB konsumprisindeks (KPI) opp 0,8 prosent. 12-månedersindeksen på mat og alkoholfrie drikkevarer går opp 6,8 prosent, mens KPI indeksen går opp 3,6 prosent.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt går opp 3,8prosent fra mars til april. Indeksen for frisk frukt gikk opp 6,6 prosent, indeksen for friske grønnsaker gikk opp 2,1 prosent, mens indeksen på øvrig frukt og grønt gikk ned 0,5 prosent. 12-månedersindeksen på frukt og grønt går opp 7,7 prosent, der frisk frukt øker 11,0 prosent, friske grønnsaker går opp 2,6 prosent og øvrig frukt og grønt øker 3,6 prosent.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer går opp 2,2 prosent fra mars til april. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør opp 8,8 prosent, ost gikk opp 2,9 prosent, gruppen melk, yoghurt og fløte gikk opp 1,1 prosent og gruppen andre meierivarer gikk opp 1,7 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt 4,9 prosent. Prisen på smør har gått opp 8,1 prosent, ost har økt 5,2 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt 4,2 prosent og gruppen andre meierivarer har økt 7,5 prosent.

Kjøtt

Fra mars til april gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) opp 2,3 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på lam gått opp 4,1 prosent, fjørfe har gått ned 3,0 prosent, storfe har gått opp 5,2 prosent, svin har gått ned 0,1 prosent, og vilt har gått opp 16,7 prosent. Forbrukerprisindeksen på bearbeidet kjøtt gikk opp 2,3 prosent, mens prisen for øvrig kjøtt gikk opp 2,6 prosent den siste måneden. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har økt 5,0 prosent, lam har økt 7,8 prosent, svin har økt 4,1 prosent, fjørfe har økt 3,5 prosent, vilt har økt 3,1 prosent, storfe har økt 2,8 prosent, bearbeidet kjøtt har økt 2,8 prosent og øvrig kjøtt har økt 8,3 prosent.

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp 3,9 prosent fra mars til april, og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 16,7 prosent.

Fisk

Forbrukerprisindeksen på fisk gikk opp 1,3 prosent fra mars til april, mens 12 mnd. indeksen viser en økning på 6,2prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer er uendret den siste måneden. 12 mnd. indeksen på meierivarer har gått opp med 4,3 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent, smør har økt med 6,4 prosent, ost har økt med 2,5 prosent, mens andre meierivarer har økt med 5,1 prosent.

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk opp 1,2 prosent den siste måneden. Indeksen for storfe gikk opp 3,2 prosent, indeksen for lam og svin er uendret. 12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 1,3 prosent. Storfe har gått ned 2,8 prosent, lam har gått ned 1,1 prosent mens svin har gått ned 0,2 prosent.

Engrosprisindeksen på kylling har den siste måneden gått opp 0,4 prosent. De 12 siste månedene har engrosprisen på kylling økt med 1,7 prosent.

Engrosprisindeksen på egg er uendret den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt 5,3 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk er gikk ned 4,6 prosent fra mars til april. De siste 12 månedene har noteringsprisindeksen økt 2,1 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) økt med 2,4 prosent. Produsentprisindeksen på lam gikk ned 0,4 prosent, svin økte med 0,4 prosent, mens storfe økte med 6,5 prosent. 12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 5,1 prosent, der storfe har gått ned 6,5 prosent, lam har gått ned 4,9 prosent og svin har gått ned 4,3 prosent.

MARS

FORBRUKERPRISER

De ni foregående årene har forbrukerprisen i mars måned på mat- og alkoholfrie drikkevarer gått ned (gjennomsnittlig nedgang på 1,3 prosent). Fordi man i februar hadde en «historisk» prisnedgang (-0,6 prosent), var det knyttet spenning til om hvorvidt prisene skulle gå like mye ned som «normalt». I dag kom forbrukerprisindeksene fra SSB for mars måned og de viser at prisen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 1,9 prosent.

Mens forbrukerprisindekser på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 1,9 prosent den siste måneden, gikk SSB konsumprisindeks (KPI) opp 0,2 prosent. 12-månedersindeksen på mat og alkoholfrie drikkevarer går opp 6,1 prosent, mens KPI indeksen går opp 3,9 prosent.

Frukt og grønt

Fra om med 01. januar i år har man gått fra kronetoll til prosenttoll på enkelte grønnsaksvekster (hel issalat, knollselleri, rødbeter og kålrot). I september går tollen på poteter og potetprodukter også over fra kronetoll til prosenttoll. Med unntak av enkelte lagringsvekster som f.eks. kål, gulrot og løk, er det i all hovedsak importert frukt og grønt som selges i butikkene i mars måned. I prisindeksen som vi følger for frukt og grønt (omfatter ikke poteter), har prisen de ti foregående årene (i mars måned) i gjennomsnitt gått ned 0,3 prosent. Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt går ned 2,6 prosent fra februar til mars. Indeksen for frisk frukt gikk ned 7,1 prosent, indeksen for friske grønnsaker gikk opp 1,7 prosent, mens indeksen på øvrig frukt og grønt gikk ned 0,9 prosent. 12-månedersindeksen på frukt og grønt går opp 6,4 prosent, der frisk frukt øker 8,1 prosent, friske grønnsaker går ned 0,2 prosent og øvrig frukt og grønt øker 8,0 prosent.

Meierivarer

Underskudd av melk i slutten av 2023 og starten av dette året, har til dels blitt «løst» ved å importere melkepulver til nedsatt toll (gjelder ut mars måned), noe som har vært omtalt en god del i media. Når man innså at man ville få/hadde ett underskudd av melk ble det bl.a. besluttet å heve noteringsprisen på melk (prisen som industrien betaler for melken) fra 6,18 kr per liter til 6,48 kr per liter i første kvartal. I mars måned økte man også forhåndstallet fra 1,02 til 1,04 (dvs. hvor mye bonden kan levere ut ifra den kvoten hen besitter). Forbrukerprisindeksen på meierivarer går ned 2,1 prosent fra februar til mars. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør ned 1,7 prosent, ost gikk ned 1,8 prosent, gruppen melk, yoghurt og fløte gikk ned 1,3 prosent og gruppen andre meierivarer gikk ned 3,4 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt 4,8 prosent. Prisen på smør har gått ned 0,6 prosent, ost har økt 5,1 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt 4,7 prosent og gruppen andre meierivarer har økt 9,4 prosent.

Kjøtt

I 2022 og 2023 gikk prisen på kjøtt noe mer opp enn prisen på øvrig mat- og alkoholfrie drikkevarer. Ved inngangen av 2024 var det mer kjøtt på reguleringslager av både svin og storfe enn det har vært de siste årene.  Fra og med 4. mars ble omsetningsavgiften på storfe økt fra 2,70 til 3,70 kr per kg, samtidig som engrosprisen var uendret (det vil si at bonden i prinsippet fikk mindre for kjøttet, mens industrien fikk uendret innkjøpspris). Omsetningsavgiften er ett virkemiddel for å skape balanse mellom produksjon og etterspørsel, der avgiften som betales brukes til ulike formål knyttet til avsetning-, produksjon- og opplysningsvirksomhet. Fra februar til mars gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) ned 1,5prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på lam gått ned 12,3 prosent, fjørfe har gått opp 3,8 prosent, storfe har gått ned 2,2 prosent, svin har gått ned 0,3 prosent, og vilt har gått ned 10,9 prosent. Forbrukerprisindeksen på bearbeidet kjøtt gikk ned 0,5 prosent, mens prisen for øvrig kjøtt gikk ned 2,4 prosent den siste måneden. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har økt 4,4 prosent, lam har økt 2,2 prosent, svin har økt 6,8 prosent, fjørfe har økt 10,6 prosent, vilt har gått ned 6,6 prosent, storfe har økt 4,4 prosent, bearbeidet kjøtt har økt 0,7 prosent og øvrig kjøtt har økt 5,4 prosent.

Egg

Mars måned har vært preget av at enkelte butikker har hatt problemer med å få tak i nok egg. Dette skyldes bl.a. at industrien i Norge har kjøpt inn egg som normalt skulle blitt solgt som konsumegg, noe som har ført til ett lite underskudd av konsumegg. Årsaken til at industrien har kjøpt inn konsumegg skyldes ett sykdomsutbrudd i Sverige som har medført at norsk industri ikke har kunne importere de volumene de normalt har hatt tilgang til gjennom import.  I tillegg har påsken, som er den store egg måneden, i år falt i mars måned. Som følge av en markedssituasjon preget av egg mangel, var det derfor ventet økte priser på egg i mars måned. Forbrukerprisindeksen på egg gikk ned 2,9 prosent fra februar til mars og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 17,4 prosent.

Fisk

I 2023 ble det innført grunnrenteskatt på havbruk/fiskeoppdrett og i høst og i vinter har det vært flere oppslag i media om økende fiskedød i oppdrettsnæringen. Hovedvekten av det som produseres av laks i Norge blir fôret opp på importert fôr, for deretter å bli eksportert der kronekursen (som har vært «svak» det siste halve året) påvirker næringen. De siste ukene har det vært «leveringsproblemer» av Salma lakseloin, men det antas at dette vil løses i løpet av månedsskifte april/mai. Når det gjelder den norske forbrukerprisindeksen på fisk gikk den ned 0,1 prosent fra februar til mars, mens 12 mnd. indeksen viser en økning på 9,4 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer er uendret den siste måneden. 12 mnd. indeksen på meierivarer har gått opp med 4,3 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent, smør har økt med 6,4 prosent, ost har økt med 2,5 prosent, mens andre meierivarer har økt med 5,1 prosent.

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk ned 0,8 prosent den siste måneden. Indeksen for storfe gikk ned 2,0 prosent, mens indeksen for lam og svin er uendret. 12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 1,5 prosent. Storfe har gått ned 4,0 prosent, lam har gått ned 1,1 prosent mens svin har økt med 0,2 prosent.

Engrosprisindeksen på kylling har den siste måneden gått ned 0,7 prosent. De 12 siste månedene har engrosprisen på kylling økt med 1,6 prosent.

Engrosprisindeksen på egg er uendret den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt 5,2 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk er uendret fra februar til mars. De siste 12 månedene har indeksen økt 8,0 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gått ned 1,6 prosent. Produsentprisindeksen på lam og svin er uendret, mens storfe gikk ned 4,5 prosent. 12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 6,1 prosent, der storfe har gått ned 8,6 prosent, lam har gått ned 4,9 prosent og svin har gått ned 4,6 prosent.

FEBRUAR

FORBRUKERPRISER

Prisen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 0,6 prosent i februar 2024. Sammenlikner man med prisendringer bakover i tid (1998-2023), har gjennomsnittlig prisendring for mat- og alkoholfrie drikkevarer for februar vært en økning 1,6 prosent. Det er kun andre gang i løpet av de siste 25 årene at prisindeksen på mat og alkoholfrie drikkevarer går ned i februar måned.

Mens forbrukerprisindekser på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 0,6 prosent den siste måneden, gikk SSB konsumprisindeks (KPI) opp 0,2 prosent. 12-månedersindeksen på mat og alkoholfrie drikkevarer går opp 6,3 prosent, mens KPI indeksen går opp 4,5 prosent.

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt går opp med 3,3 prosent fra januar til februar. Indeksen for frisk frukt gikk opp 9,8 prosent, indeksen for friske grønnsaker gikk ned 2,5 prosent, mens indeksen på øvrig frukt og grønt gikk opp 0,2 prosent. 12-månedersindeksen på frukt og grønt går opp 10,5 prosent, der frisk frukt øker med 17,8 prosent, friske grønnsaker øker med 1,6 prosent og øvrig frukt og grønt øker med 7,6 prosent.

Forbrukerprisindeksen på meierivarer er uendret fra januar til februar. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør ned 1,9 prosent, ost gikk ned 0,6 prosent, mens gruppen melk, yoghurt og fløte gikk opp 0,3 prosent og gruppen andre meierivarer gikk opp 6,1 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt med 5,7 prosent. Prisen på smør har økt med 4,5 prosent, ost har økt med 58 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent og gruppen andre meierivarer har økt med 7,9 prosent.

Fra januar til februar gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) ned 1,3 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på lam gått opp 3,0 prosent, fjørfe har gått opp 0,5 prosent, storfe har gått ned 3,0 prosent, svin har gått ned 0,5 prosent, og vilt har gått ned 3,1 prosent. Forbrukerprisindeksen på bearbeidet kjøtt gikk ned 4,0 prosent, mens prisen for øvrig kjøtt gikk opp 0,1 prosent den siste måneden. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har økt med 4,3 prosent, lam har økt med 10,7 prosent, svin har økt med 7,0 prosent, fjørfe har økt med 3,8 prosent, vilt har gått ned 2,3 prosent, storfe har økt med 5,0 prosent, bearbeidet kjøtt har økt med 0,5 prosent og øvrig kjøtt har økt med 6,8 prosent.

Forbrukerprisindeksen på fisk gikk ned 0,8 prosent fra januar til februar, mens 12 mnd. indeksen viser en økning på 9,8 prosent.

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp 2,4 prosent fra januar til februar og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 9,9 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer gikk opp 2,8 den siste måneden. Melk, yoghurt og fløte økte med 4,0 prosent, smør økte med 3,6 prosent, ost økte med 1,0 prosent og andre meierivarer økte med 3,8 prosent. 12 mnd. indeksen på meierivarer har gått opp med 4,3 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent, smør har økt med 6,4 prosent, ost har økt med 2,5 prosent, mens andre meierivarer har økt med 3,8 prosent.

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk ned 0,8 prosent den siste måneden. Indeksen for storfe gikk ned 2,0 prosent, mens indeksen for lam og svin er uendret. 12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 2,2 prosent. Storfe har gått ned 5,8 prosent, lam har gått ned 1,1 prosent mens svin har økt med 0,2 prosent.

Engrosprisindeksen på kylling har den siste måneden gått opp 1,5 prosent. De 12 siste månedene har engrosprisen på kylling økt med 3,8 prosent.

Engrosprisindeksen på egg er uendret den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt 5,1 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk er uendret fra januar til februar. De siste 12 månedene har indeksen økt 3,0 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gått ned 0,1 prosent. Produsentprisindeksen på lam og svin er uendret, mens storfe gikk ned 0,4 prosent. 12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 5,9 prosent, der storfe har gått ned 7,9 prosent, lam har gått ned 4,9 prosent og svin har gått ned 4,6 prosent.

RØDT KJØTT

Sammenlikner man prisindeksen for rødt kjøtt på hhv, produsentnivå, engrosnivå og forbrukernivå, viser den at 12 mnd. indeksen har gått ned på produsentnivå (-5,9 prosent), ned på engrosnivå (-2,2 prosent), mens indeksen på forbrukernivå har gått opp (+6,5 prosent). Prisutviklingen den siste måneden viser imidlertid at prisindeksen på forbrukernivå gikk ned (-1,2 prosent), prisindeksen på engrosnivå gikk ned (-0,8 prosent) og prisindeksen på produsentnivå gikk ned (-0,1 prosent).

JANUAR

Den siste måneden økte KPI med 0,1 prosent, mens forbrukerprisindeksen for mat- og alkoholfrie drikkevarer steg med 1,4 prosent (mat steg med 1,6 prosent og alkoholfrie drikkevarer steg med 0,4 prosent).

FORBRUKERPRISER

Fra januar 2023 til januar 2024 gikk konsumprisindeksen til SSB (KPI) opp med 4,7 prosent. Forbrukerprisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk i samme periode opp 8,7 prosent. Dette innebærer at prisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer har økt betydelig mer enn den generelle prisstigningen (KPI) de siste 12 månedene.

Matvaregruppen som har størst prisøkning fra januar 2023 til januar 2024, er frukt og grønt, med en prisøkning på 12,7 prosent. I samme periode har prisen på fisk økt med 11,6 prosent, egg har økt med 11,4 prosent, kjøtt har økt med 8,6 prosent, meierivarer har økt med 6,3 prosent, mens gruppen «annet» har økt med 7,0 prosent.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk ned 0,5 prosent fra desember 2023 til januar 2024. Indeksen på frisk frukt gikk ned 5,8 prosent, indeksen på friske grønnsaker gikk opp 3,8 prosent og indeksen på øvrig frukt og grønt gikk opp 1,7 prosent.

12 mnd. indeksen for frukt og grønt går opp 12,7 prosent. I samme periode har forbrukerprisindeksen på frisk frukt gått opp 12,5 prosent, friske grønnsaker har gått opp 12,7 prosent, mens øvrige frukt og grønnsaker har gått opp 10,5 prosent.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer gikk opp 0,6 prosent fra desember 2023 til januar 2024. Indeksen på melk, yoghurt og fløte gikk ned 0,3 prosent, indeksen på smør gikk opp 4,9 prosent, indeksen på ost gikk opp 1,4 prosent, mens indeksen på andre meierivarer gikk ned 3,1 prosent.

12 mnd. indeksen for meierivarer går opp 6,3 prosent. I samme periode har forbrukerprisindeksen på melk, yoghurt og fløte gått opp 6,3 prosent, smør har gått opp 8,3 prosent, ost har gått opp 6,1 prosent, mens andre meierivarer har gått opp 7,7 prosent.

Kjøtt

Forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) gikk opp 1,0 prosent fra desember 2023 til januar 2024. Indeksen på lam gikk ned 4,7 prosent, indeksen på svin gikk opp 5,0 prosent, indeksen på fjørfe gikk ned 7,7 prosent, indeksen på vilt gikk opp 3,2 prosent, indeksen på storfe gikk opp 3,3 prosent, indeksen på bearbeidet kjøtt gikk opp 4,7 prosent, mens indeksen på øvrig kjøtt gikk opp 3,3 prosent.

12 mnd. indeksen for kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) går opp 8,6 prosent. I samme periode har forbrukerprisindeksen på lam gått opp 14,9 prosent, svin har gått opp 13,0 prosent, fjørfe har gått opp 8,7 prosent, vilt har gått opp 5,1 prosent, storfe har gått opp 11,3 prosent, bearbeidet kjøtt har gått opp 5,3 prosent, mens øvrig kjøtt har gått opp 9,4 prosent.

Fisk og egg

Forbrukerprisindeksen på Fisk er uendret den siste måneden, mensindeksen på Egg gikk opp 1,7 prosent.

12 mnd. indeksen for fisk går opp 11,6 prosent, mens 12 mnd. indeksen for egg går opp 11,4 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer representerer priser fra industri til butikk, mens engrospriser på kjøtt og egg representerer priser fra markedsregulator til «industrien».

Meierivarer

Engrosprisindeksen på meierivarer gikk opp 0,1 prosent den siste måneden. Økningen skyldes ikke økte priser, men skyldes en teknisk justering av vektingsgrunnlaget for de ulike meierikategoriene kombinert med utskifting av to representantvarer innen gruppen ost og bortfall av en representantvare under «andre meierivarer».

12 mnd. indeksen (januar 2023 – januar 2024) på meierivarer har gått opp 5,8 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt 5,4 prosent, smør har økt 7,2 prosent, ost har økt 6,0 prosent og andre meierivarer har økt 6,0 prosent.

Kjøtt

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (lam, svin og storfe) gikk opp 0,5 prosent fra desember til januar, der indeksen for lam gikk opp 2,0 prosent, svin var uendret og storfe gikk opp 0,8 prosent. Prisen på fjørfe (ikke rødt kjøtt) var uendret fra desember 2023 til januar 2024.

12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt (lam, svin og storfe) er uendret. Engrosprisindeksen på lam har gått ned 1,1 prosent, svin har økt 2,9 prosent, mens storfe har gått ned 3,9 prosent. Engrosprisindeksen på kylling (ikke rødt kjøtt) har økt med 3,1 prosent.

Egg

Engrosprisindeksen på egg økte med 1,1 prosent den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt med 5,1 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk økte fra desember 2023 til januar 2024 med 1,0 prosent. 12 mnd. indeksen viser at noteringsprisindeksen på melk har økt med 3,0 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (lam, svin og storfe) gått ned 0,8 prosent. Produsentprisen på lam gikk opp 3,2 prosent, svin gikk ned 2,7 prosent, mens storfe gikk opp 1,4 prosent.

12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 4,0 prosent. Lam har gått ned 4,9 prosent, svin har gått ned 1,3 prosent, mens storfe har gått ned 7,6 prosent.

Rødt kjøtt 

I figur 10, har vi sammenstilt prisutviklingen for rødt kjøtt (lam, svin og storfe) på tre ulike målepunkter i verdikjeden: Produsentleddet, engrosleddet og forbrukerleddet for de siste 12 månedene (januar 2023 til januar 2024) og for prisutviklingen den siste måneden (desember 2023 til januar 2024).

Prisene som anvendes som grunnlag for beregning av prisindeksene for kjøtt, i engrosleddet, ligger «nær» produsentprisene. Avviket mellom produsentprisene og engroprisene omfatter: kjøttkontrollavgift, forskningsavgift, slaktekostnader, inntransportkostnader, omsetningsavgift samt spesielle trekk som f.eks. nødslakt. Både produsentpriser og engrospriser måles som hele/halve slakt (ubearbeidet kjøtt). Per nå foreligger det ingen målingspunkt på kjøtt mellom markedsregulator og omsetning i butikk. 

Meierivarer

I NIBIO sine prisindekser er det foreløpig ingen månedlige priser på produsentnivå. Imidlertid utarbeides det prisindeks basert på noteringspriser. Noteringsprisen på melk er den prisen som «Norsk melkeråvare» (tidligere Tine råvare) selger melken for, som råvare, enten til seg selv eller til andre aktører som for eksempel Synnøve Finden og Valdresmeieriet. Målingspunktet for noteringsprisen på melk, kan sies å være på samme sted i verdikjeden som engrosprisen på kjøtt. Når det gjelder engrosprisindekser på meierivarer er målepunktet lengre ut i verdikjeden enn for kjøtt, nærmere bestemt inn til butikk. For å utarbeide disse indeksene benyttes priser på ett utvalg av meierivarer som vektes sammen. Forbrukerprisindeksen på meierivarer har det samme målepunktet som øvrige matvarer, dvs ut fra butikk, der SSB er kilden til prisindeksene.

Årlige priser

Årlige produsentpriser på en rekke landbruksvarer publiseres i totalkalkylen: https://www.nibio.no/tjenester/totalkalkylen-statistikk?locationfilter=true#groups