
Matpriser
Månedlig utvikling i matpriser på forbruker-, engros- og produsentnivå fra 1998. NIBIO følger norsk prisutvikling løpende. Hver måned publiserer vi tall for prisutviklingen for matvarer i Norge på ulike ledd i verdikjeden.

De siste prisindeksene
Januar 2025
JANUAR
FORBRUKERPRISER
Normalt pleier forbrukerprisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer å gå opp i januar måned. De ti foregående årene har prisen på mat- og alkoholfriedrikkevarer i gjennomsnitt gått opp med om lag +1,3 prosent. I år gikk prisen opp med +2,3 prosent.

Konsumprisindeksen (KPI) gikk til sammenlikning opp med +0,2 prosent i januar, mens 12-månedersindeksen har gått opp med +2,3 prosent.

Frukt og grønt
Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk opp +3,1 prosent fra desember til januar. Forbrukerprisindeksen på friske grønnsaker gikk opp +5,5 prosent, frisk frukt gikk ned -0,7 prosent mens øvrig frukt og grønt gikk opp +6,1prosent. Sett over de siste 12 månedene har prisene på frukt og grønt samlet sett gått opp +2,5 prosent, der økningen for friske grønnsaker har vært +0,3 prosent, frisk frukt har gått opp +2,9 prosent mens forbrukerprisindeksen på øvrig frukt og grønt har gått opp +5,1 prosent.
Fisk og sjømat
Forbrukerprisindeksen på fisk og sjømat gikk ned -1,5 prosent fra desember til januar. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på +4,3 prosent for fisk og sjømat.
Meierivarer
Forbrukerprisindeksen på meierivarer gikk opp +1,0 prosent fra desember til januar. Innenfor meierikategorien gikk forbrukerprisindeksen på gruppen melk, yoghurt og fløte opp +0,2 prosent, ost gikk opp +1,5 prosent, smør gikk opp +8,4 prosent, mens prisindeksen for andre meierivarer gikk ned -4,8 prosent.
12-månedersindeksen viser en prisstigning på meierivarer:
- Totalt for meierivarer: + 5,1 prosent
- Melk, yoghurt og fløte: + 4,5 prosent
- Smør: + 7,0 prosent
- Ost: + 5,5 prosent
- Andre meierivarer: + 6,2 prosent
Kjøtt
Forbrukerprisindeksen på kjøttvarer gikk ned -0,4 prosent fra desember til januar. For de ulike kjøttslagene har prisindeksen den siste måneden hatt følgende prisutvikling: Lam har gått ned -2,7, svin har gått ned -1,0 prosent, storfe er uendret, fjørfe har gått ned -6,8 prosent, vilt har gått ned -3,1 prosent, bearbeidet kjøtt har gått opp +3,2 prosent, mens øvrig kjøtt har gått opp +1,6 prosent.
12 måneders indeks på kjøtt har økt +3,4 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisen indeksene hatt følgende utvikling:
- Lam: + 5,6 prosent
- Svin: + 1,4 prosent
- Storfe: + 2,8 prosent
- Fjørfe: + 5,2 prosent
- Vilt: - 5,3 prosent
- Bearbeidet kjøtt: + 2,5 prosent
- Øvrig kjøtt: + 4,0 prosent
Egg
Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp +1,1 prosent fra desember til januar. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på + 16,4 prosent for egg.
ENGROSPRISER
Rødt Kjøtt (storfe, lam og svin)
For rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk engrosprisindeksen i januar opp med +0,8 prosent. 12-måneders indeksen viser en økning i engrosprisindeksen på rødt kjøtt på +0,1 prosent, der storfe gikk opp +0,4 prosent, lam gikk opp +3,2 prosent og svin gikk ned -0,4 prosent. I januar gikk prosent på storfe opp +0,4 prosent, lam gikk opp +4,4 prosent og svin gikk opp +0,7 prosent.
Kylling
Engrosprisindeksen for kylling gikk opp +0,1 prosent i januar, men over de siste 12 månedene har prisen på kylling økt med +2,6 prosent.
Egg
Engrosprisindeksen for egg forble uendret også i januar. Sett over de siste 12 månedene har engrosprisindeksen på egg økt med +10,0 prosent.
Noteringspris Melk
Noteringsprisen (pris som industriaktører betaler) på melk er uendret i januar. 12 månedersindeksen viser en økning i noteringsprisen på melk på +4,3 prosent.
Meierivarer
Engrosprisindeksen for meierivarer (representere prisene som engrosleddet/industrien selger meierivarer til butikkene for, og som normalt forhandles to ganger i året) er uendret fra desember til januar. Sammenlignet med de siste 12 månedene har indeksen for meierivarer steget med +3,8 prosent. Innenfor denne kategorien har smør økt mest med +5,1 prosent over det siste året, etterfulgt av melk, yoghurt og fløte med +4,7 prosent. Andre meierivarer har økt med +4,3 prosent, mens ost har hatt den minste økningen på +2,5 prosent.
PRODUSENTPRISER
I januar har produsentprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) økt med +3,4 prosent. Økningen skyldes i hovedsak en økning i pris på lam på +6,0 prosent, svin +4,6 og storfe +1,0 prosent.
Ser vi på 12-månedersindeksen, viser den en samlet nedgang i produsentprisindeksen for rødt kjøtt på +1,9 prosent. Svin har hatt en prisøkning på + 3,0 prosent, storfe har hatt en prisøkning på + 0,1 prosent, mens lam har hatt en prisøkning på + 2,8 prosent.
Publikasjoner
Forfattere
Mathilde Pedersen Tveide Kristian Bjerke Markus Skjævestad Mads Svennerud Sveinar Skjevdal Jon Fredrik Strandrud Hanne Margrete JohnsenSammendrag
NIBIO publiserer prisindekser for utvalgte matvarer i Norge gjennom verdikjeden. De fire målepunktene er produsentpris, noteringspris, engrospris og forbrukerpris. Produsentpris er prisen produsenten mottar før avgifter og distribusjonskostnader. Noteringspris fastsettes av markedsregulator for å regulere tilbud og etterspørsel. Engrospris er prisen grossister betaler for varer fra produsenter. Forbrukerpris er den endelige prisen forbrukeren betaler i butikk, inkludert alle avgifter og kostnader. NIBIO publiserer prisindekser for kjøtt, melk, meierivarer, egg, frukt/grønnsaker og fisk. Indeksene beregnes basert på innsamlet data fra ulike kilder for å gi et representativt bilde av prisutviklingen. Prisindeksene har visse begrensninger. Engrosprisene kan variere mye grunnet sesongsvingninger og prosessen fra produsent til butikk. Dette fører til at engrosprisindeksene varierer mellom ulike matvaregrupper. Det er fortsatt matvaregrupper som ikke dekkes, som korn og mel, eller som mangler flere målepunkter i verdikjeden. Dette viser at NIBIO kan utvikle flere prisindekser for et mer helhetlig bilde av matvareprisene. Forståelse av metodene og grunnlaget for prisindeksene er viktig for å kunne sammenlikne prisutviklingen på tvers av matvaregrupper og ledd i verdikjeden. Med
Forfattere
Jon Løyland Runhild GudemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag