De siste prisindeksene

Mars 2025

FORBRUKERPRISER

Tallene som ble publisert av SSB i dag (10. april) viser at konsumprisindeksen gikk ned med -0,7 prosent i mars.

I underkant av 50 prosent av det norske forbrukere kjøper av mat er norskprodusert, mens øvrig mat importeres. Internasjonale rå- og matvarepriser samt kronekurs påvirker  prisen på matvarer. Med «uro» i valutamarkedet og usikkerhet vedrørende fremtidige tollsatser/tollkrig, må man derfor kunne forvente at dette fortsatt vil påvirke matvareprisene.

Normalt pleier forbrukerprisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer å gå ned i mars måned. De ti foregående årene har prisen i mars i gjennomsnitt gått ned med 1,4 prosent (se figur 1). Prisnedgang i mars måned skyldes ofte priskorreksjoner som følge av at kjedene har satt opp prisene «litt for mye» i februar, for så å senke dem. Enkelte år slår også tilbudskampanjer tilknyttet påsken inn. Prisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk i år ned med -0,7 prosent.

I mars måned så vi en styrking av den norske kronen mot bl.a. dollar og euro. Isolert sett skulle dette bidratt til lavere priser for norske forbrukere, dog nødvendigvis ikke umiddelbart. Påsken 2025 er relativt sen, noe som innebærer at tilbudskampanjer tilknyttet påsken i liten grad har påvirket prisene i mars, men dette vil eventuelt påvirke priser i april. 

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk ned -0,1 prosent fra februar til mars. Forbrukerprisindeksen på friske grønnsaker gikk ned -0,5 prosent, frisk frukt gikk ned -1,1 prosent mens øvrig frukt og grønt gikk opp +0,7 prosent. Sett over de siste 12 månedene har prisene på frukt og grønt samlet sett gått opp +5,7 prosent, der økningen for friske grønnsaker har vært +4,3 prosent, frisk frukt har gått opp +5,5 prosent mens forbrukerprisindeksen på øvrig frukt og grønt har gått opp +7,9 prosent.

Fisk og sjømat

Forbrukerprisindeksen på fisk og sjømat gikk ned -1,5 prosent fra februar til mars. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på +6,9 prosent for fisk og sjømat.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer gikk ned -1,0 prosent fra februar til mars. Innenfor meierikategorien gikk forbrukerprisindeksen på gruppen melk, yoghurt og fløte ned -0,8 prosent, ost gikk ned -1,4 prosent, smør gikk opp +0,5 prosent, mens prisindeksen for andre meierivarer gikk ned -3,2 prosent.  

12-månedersindeksen viser en prisstigning på meierivarer:

• Totalt for meierivarer: + 9,7 prosent
• Melk, yoghurt og fløte: + 7,8 prosent
• Smør: + 17,3 prosent
• Ost: + 11,2 prosent
• Andre meierivarer: + 8,8 prosent

Kjøtt

Forbrukerprisindeksen på kjøttvarer gikk ned 1-0 prosent fra februar til mars. For de ulike kjøttslagene har prisindeksen den siste måneden hatt følgende prisutvikling: Lam har gått ned  -9,1 prosent, svin har gått opp +3,0 prosent, storfe har gått ned -1,0 prosent, fjørfe har gått opp +0,4 prosent, vilt har gått ned -6,4 prosent, bearbeidet kjøtt har gått ned -0,1 prosent, mens øvrig kjøtt har gått ned -2,7 prosent.

12 måneders indeks på kjøtt har økt +6,7 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisen indeksene hatt følgende utvikling:

1. Lam: + 7,8 prosent
2. Svin: + 4,9 prosent
3. Storfe: + 7,3 prosent
4. Fjørfe: + 3,9 prosent
5. Vilt: + 3,5 prosent
6. Bearbeidet kjøtt: + 5,4 prosent
7. Øvrig kjøtt: + 8,0 prosent

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk ned -2,2 prosent fra februar til mars. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på + 18,8 prosent for egg.

ENGROSPRISER

Rødt Kjøtt (storfe, lam og svin)

Engrosprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) i mars gikk opp med +1,2 prosent, der prisen på storfe og lam er uendret mens prisen på svin gikk opp 2,2 prosent. 12-måneders indeksen viser en økning i engrosprisindeksen på rødt kjøtt på +2,1 prosent, der storfe gikk opp +2,5 prosent, lam gikk opp +3,2 prosent og svin gikk opp +1,8 prosent.

Kylling

Engrosprisindeksen for kylling gikk opp +1,1 prosent i mars, og over de siste 12 månedene har prisen på kylling økt med +2,9 prosent.

Egg

Engrosprisindeksen for egg gikk opp +0,1 prosent i februar. Sett over de siste 12 månedene har engrosprisindeksen på egg økt med +10,0 prosent, noe som er relativt mye sammenliknet med andre engrosmatvarer.  I 2024 oppstod det ett underskudd av egg på det norske markedet. Årsaken til eggmangelen skyltes bl.a. sykdomsutbrudd i Europa, som innebar at norsk matindustri som tidligere importerte egg, måtte ha forsyninger fra norske produsenter. I starten av februar 2025 ble det tilbakekalt egg fra markedet, samt nedslakting av enkelte besetninger grunnet ett for høyt innhold av vitamin D i kraftfôr, noe som har bidratt til at man trolig ikke kommer i markedsbalanse så tidlig som antatt. Det forventes at eggmarkedet kommer i balanse til sommeren/høsten, og frem til 5. mai kan det importeres egg og heleggmasse tollfritt.

Noteringspris Melk

Noteringsprisen (pris som industriaktører betaler) på melk er uendret i mars. 12 månedersindeksen viser en økning i noteringsprisen på melk på +2,8 prosent.

Meierivarer

Engrosprisindeksen for meierivarer (representere prisene som engrosleddet/industrien selger meierivarer til butikkene for, og som normalt forhandles to ganger i året) er uendret i mars. 12- månedersindeksen har steget med +4,6 prosent. Blant de ulike meierivarene har ost økt mest med +5,2 prosent etterfulgt av smør med + 4,8 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt med +4,3 prosent, mens andre meierivarer har økt med +3,2 prosent de siste 12 månedene.

PRODUSENTPRISER

I mars har produsentprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gått ned -0,6 prosent. Prisen på lam har denne måneden vært uendret, mens prisen på svin har gått opp 0,6 prosent. Prisen på storfe har gått ned med 2,7 prosent (ikke korrigert for omsetningsavgift). Hensyntar man økningen i omsetningsavgiften på storfe (økning fra 2,2 kr kroner til 3,7 kroner per kilo) er det ingen prisendring i mars sammenliknet med produsentprisene i februar.

Ser vi på 12-månedersindeksen, viser produsentprisindeksen en samlet økning for rødt kjøtt på +3,1 prosent. Svin har hatt en prisøkning på + 3,6 prosent, storfe har hatt en prisøkning på + 2,4 prosent, mens lam har hatt en prisøkning på + 2,8 prosent.

Februar 2025

FORBRUKERPRISER

Normalt pleier forbrukerprisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer å gå opp i februar måned. Det skyldes reforhandlingen av priser mellom grossist og butikkjedene 1. februar. Forbrukerprisindeksen på mat- og alkoholfriedrikkevarer i februar gikk opp +1,8 prosent. Det er lavere enn gjennomsnittet for de 10 siste årene som var +2,2 prosent. Økningen nå i februar ligger noe lavere enn gjennomsnittet de siste ti foregående årene.

Konsumprisindeksen (KPI) gikk til sammenlikning opp med +1,4 prosent i februar, mens 12-månedersindeksen har gått opp med +3,6 prosent.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk opp +3,8 prosent fra januar til februar. Forbrukerprisindeksen på friske grønnsaker gikk opp +3,5 prosent, frisk frukt gikk opp +5,9 prosent mens øvrig frukt og grønt gikk opp +1,3 prosent. Sett over de siste 12 månedene har prisene på frukt og grønt samlet sett gått opp +3,0 prosent, der økningen for friske grønnsaker har vært +6,5 prosent, frisk frukt har gått ned -0,8 prosent mens forbrukerprisindeksen på øvrig frukt og grønt har gått opp +6,2 prosent.

Fisk og sjømat

Forbrukerprisindeksen på fisk og sjømat gikk opp +3,1 prosent fra januar til februar. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på +8,5 prosent for fisk og sjømat.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer gikk opp +3,3 prosent fra januar til februar. Innenfor meierikategorien gikk forbrukerprisindeksen på gruppen melk, yoghurt og fløte opp +2,9 prosent, ost gikk opp +3,5 prosent, smør gikk opp +2,3 prosent, mens prisindeksen for andre meierivarer gikk opp +8,5 prosent.  

12-månedersindeksen viser en prisstigning på meierivarer:

• Totalt for meierivarer: + 8,6 prosent
• Melk, yoghurt og fløte: + 7,2 prosent
• Smør: + 11,6 prosent
• Ost: + 9,9 prosent
• Andre meierivarer: + 8,6 prosent

Kjøtt

Forbrukerprisindeksen på kjøttvarer gikk opp +1,2 prosent fra januar til februar. For de ulike kjøttslagene har prisindeksen den siste måneden hatt følgende prisutvikling: Lam har gått opp +1,5 prosent, svin har gått ned -0,3 prosent, storfe har gått ned -0,1 prosent, fjørfe har gått opp +2,5 prosent, vilt har gått opp +0,8 prosent, bearbeidet kjøtt har gått ned -1,8 prosent, mens øvrig kjøtt har gått opp +4,3 prosent.

12 måneders indeks på kjøtt har økt +6,1 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisen indeksene hatt følgende utvikling:

1. Lam: + 4,1 prosent
2. Svin: + 1,6 prosent
3. Storfe: + 6,0 prosent
4. Fjørfe: + 7,4 prosent
5. Vilt: - 1,5 prosent
6. Bearbeidet kjøtt: + 4,9 prosent
7. Øvrig kjøtt: + 8,3 prosent

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp +3,7 prosent fra januar til februar. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på + 17,9 prosent for egg.

ENGROSPRISER

Rødt Kjøtt (storfe, lam og svin)

Engrosprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) i februar er uendret (gjelder alle dyreslag). 12-måneders indeksen viser en økning i engrosprisindeksen på rødt kjøtt på +0,1 prosent, der storfe gikk opp +0,4 prosent, lam gikk opp +3,2 prosent og svin gikk ned -0,4 prosent.

Kylling

Engrosprisindeksen for kylling gikk ned -0,1 prosent i februar, men over de siste 12 månedene har prisen på kylling økt med +0,8 prosent.

Egg

Engrosprisindeksen for egg er uendret i februar. Sett over de siste 12 månedene har engrosprisindeksen på egg økt med +9,9 prosent. 

Noteringspris Melk

Noteringsprisen (pris som industriaktører betaler) på melk gikk opp med +4,7 prosent i februar. 12 månedersindeksen viser en økning i noteringsprisen på melk på +2,8 prosent.

Meierivarer

Engrosprisindeksen for meierivarer (representere prisene som engrosleddet/industrien selger meierivarer til butikkene for, og som normalt forhandles to ganger i året) gikk opp +3,5 prosent i februar. For de ulike kategoriene gikk prisen opp med +3,7 prosent på ost, +3,6 prosent på melk, yoghurt og fløte, +3,3 prosent på smør og +2,7 prosent på andre meierivarer. Sammenlignet med de siste 12 månedene har indeksen for meierivarer steget med +4,6 prosent. Innenfor denne kategorien har ost økt mest med +5,2 prosent de siste 12 månedene siste året, etterfulgt av smør med + 4,8 prosent og melk, yoghurt og fløte med +4,3 prosent. Andre meierivarer har økt med +3,2 prosent de siste 12 månedene.

PRODUSENTPRISER

I februar har produsentprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) vært uendret.

Ser vi på 12-månedersindeksen, viser produsentprisindeksen en samlet økning for rødt kjøtt på +2,0 prosent. Svin har hatt en prisøkning på + 3,0 prosent, storfe har hatt en prisøkning på + 0,4 prosent, mens lam har hatt en prisøkning på + 2,8 prosent.

JANUAR 

FORBRUKERPRISER

Normalt pleier forbrukerprisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer å gå opp i januar måned. De ti foregående årene har prisen på mat- og alkoholfriedrikkevarer i gjennomsnitt gått opp med om lag +1,3 prosent. I år gikk prisen opp med +2,3 prosent.

Konsumprisindeksen (KPI) gikk til sammenlikning opp med +0,2 prosent i januar, mens 12-månedersindeksen har gått opp med +2,3 prosent.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk opp +3,1 prosent fra desember til januar. Forbrukerprisindeksen på friske grønnsaker gikk opp +5,5 prosent, frisk frukt gikk ned -0,7 prosent mens øvrig frukt og grønt gikk opp +6,1prosent. Sett over de siste 12 månedene har prisene på frukt og grønt samlet sett gått opp +2,5 prosent, der økningen for friske grønnsaker har vært +0,3 prosent, frisk frukt har gått opp +2,9 prosent mens forbrukerprisindeksen på øvrig frukt og grønt har gått opp +5,1 prosent.

Fisk og sjømat

Forbrukerprisindeksen på fisk og sjømat gikk ned -1,5 prosent fra desember til januar. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på +4,3 prosent for fisk og sjømat.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer gikk opp +1,0 prosent fra desember til januar. Innenfor meierikategorien gikk forbrukerprisindeksen på gruppen melk, yoghurt og fløte opp +0,2 prosent, ost gikk opp +1,5 prosent, smør gikk opp +8,4 prosent, mens prisindeksen for andre meierivarer gikk ned -4,8 prosent.  

12-månedersindeksen viser en prisstigning på meierivarer:

• Totalt for meierivarer: + 5,1 prosent
• Melk, yoghurt og fløte: + 4,5  prosent
• Smør: + 7,0 prosent
• Ost: + 5,5 prosent
• Andre meierivarer: + 6,2 prosent

Kjøtt

Forbrukerprisindeksen på kjøttvarer gikk ned -0,4 prosent fra desember til januar. For de ulike kjøttslagene har prisindeksen den siste måneden hatt følgende prisutvikling: Lam har gått ned -2,7, svin har gått ned -1,0 prosent, storfe er uendret, fjørfe har gått ned -6,8 prosent, vilt har gått ned -3,1 prosent, bearbeidet kjøtt har gått opp +3,2 prosent, mens øvrig kjøtt har gått opp +1,6 prosent.

12 måneders indeks på kjøtt har økt +3,4 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisen indeksene hatt følgende utvikling:

1. Lam: + 5,6 prosent
2. Svin: + 1,4 prosent
3. Storfe: + 2,8 prosent
4. Fjørfe: + 5,2 prosent
5. Vilt: - 5,3 prosent
6. Bearbeidet kjøtt: + 2,5 prosent
7. Øvrig kjøtt: + 4,0 prosent

Egg

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp +1,1 prosent fra desember til januar. 12-månedersindeksen viser en prisøkning på + 16,4 prosent for egg.

ENGROSPRISER

Rødt Kjøtt (storfe, lam og svin)

For rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk engrosprisindeksen i januar opp med +0,8 prosent. 12-måneders indeksen viser en økning i engrosprisindeksen på rødt kjøtt på +0,1 prosent, der storfe gikk opp +0,4 prosent, lam gikk opp +3,2 prosent og svin gikk ned -0,4 prosent. I januar gikk prosent på storfe opp +0,4 prosent, lam gikk opp +4,4 prosent og svin gikk opp +0,7 prosent.

Kylling

Engrosprisindeksen for kylling gikk opp +0,1 prosent i januar, men over de siste 12 månedene har prisen på kylling økt med +2,6 prosent.

Egg

Engrosprisindeksen for egg forble uendret også i januar. Sett over de siste 12 månedene har engrosprisindeksen på egg økt med +10,0 prosent. 

Noteringspris Melk

Noteringsprisen (pris som industriaktører betaler) på melk er uendret i januar. 12 månedersindeksen viser en økning i noteringsprisen på melk på +4,3 prosent.

Meierivarer

Engrosprisindeksen for meierivarer (representere prisene som engrosleddet/industrien selger meierivarer til butikkene for, og som normalt forhandles to ganger i året) er uendret fra desember til januar. Sammenlignet med de siste 12 månedene har indeksen for meierivarer steget med +3,8 prosent. Innenfor denne kategorien har smør økt mest med +5,1 prosent over det siste året, etterfulgt av melk, yoghurt og fløte med +4,7 prosent. Andre meierivarer har økt med +4,3 prosent, mens ost har hatt den minste økningen på +2,5 prosent.

PRODUSENTPRISER

I januar har produsentprisindeksen for rødt kjøtt (storfe, lam og svin) økt med +3,4 prosent. Økningen skyldes i hovedsak en økning i pris på lam på +6,0 prosent, svin +4,6 og storfe +1,0 prosent.

Ser vi på 12-månedersindeksen, viser den en samlet nedgang i produsentprisindeksen for rødt kjøtt på +1,9 prosent. Svin har hatt en prisøkning på + 3,0 prosent, storfe har hatt en prisøkning på + 0,1 prosent, mens lam har hatt en prisøkning på + 2,8 prosent.