Utskrift
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av jordbrukets økonomiske stilling, først og fremst til bruk under de årlige jordbruksoppgjørene. I tillegg har nemnda enkelte oppgaver som ikke har sammenheng med jordbruksforhandlingene.
Lars Johan Rustad
Seniorrådgiver
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 911 27 954 lars-johan.rustad@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
BFJ ble offisielt opprettet ved kongelig resolusjon av 18. juni 1948.
Nemnda er et utvalg sammensatt av partene i jordbruksoppgjøret: Det vil si Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ.
Sekretariatsansvaret for BFJ er tillagt avdeling Landbruksøkonomisk analyse i NIBIO.
Materialet som BFJ utarbeider består av tre hoveddeler:
Oversikt over de totale inntekter, kostnader, og arbeidsforbruk i jordbruket, samt forbruket av jordbruksprodukter.
Mer informasjon Til tjenestenReferansebrukene viser inntektsutviklingen for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder, samt virkninger av endringer i jordbruksavtalene.
Mer informasjonFor visse føremål er det av interesse å vite korleis prisar (og tilskot) har utvikla seg over tid, uavhengig av endringar i mengdene av produserte varer/tenester eller bruken av innsatsfaktorar.
Mer informasjonFormålet med resultatkontrollen er å finne ut om utviklingen i jordbruket har gått slik som Stortinget har forutsatt i landbrukspolitikken.
Mer informasjonTotalkalkylen for jordbruket, som består av Totalkalkylen for jordbrukssektoren og Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i Totalkalkylen for jordbrukssektoren går tilbake til 1959. På grunnlag av produksjonsinntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål i jordbruket. Videre tallfestes antall jordbruksbedrifter, arbeidsforbruket, areal og avlinger, husdyrbestander og -ytelser.
Referansebruksberegningene er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene.
«Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» er en årlig utredning og publikasjon fra Budsjettnemnda for jordbruket. Resultatkontrollen belyser utviklingen i jordbruket i relasjon til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp.
Referansebruksberegningene er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene.
Årets totalkalkyle for jordbruket omfatter beregninger for revidert regnskap 2021, foreløpig regnskap 2022 og budsjett 2023. I tabellform er det også tatt med resultater for beregningene for enkelte år tilbake til 1959.
«Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» er en årlig utredning og publikasjon fra Budsjettnemnda for jordbruket. Resultatkontrollen belyser utviklingen i jordbruket i relasjon til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Generelt Totalkalkylen for jordbruket, inkludert det normaliserte regnskapet, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i Totalkalkylen går tilbake til 1959. På grunnlag av produksjonsinntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål i jordbruket. Videre tallfestes antall jordbruksbedrifter, arbeidsforbruket, areal og avlinger, husdyrbestander og husdyrytelser. Fordi beregningene skal vise det økonomiske resultatet for jordbrukssektoren, holdes intern omsetning utenfor. Intern omsetning gjelder for eksempel fôr, dyr og maskin2 TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET. JORDBRUKETS TOTALREGNSKAP 2014 OG 2015. BUDSJETT 2016 Budsjettnemnda for jordbruket 2016 tjenester som selges/kjøpes innen sektoren. Leie/bortleie av jord, regnes også som intern omsetning. Bruk av jordbrukets maskiner utenfor jordbruket, inntektsføres som kjøreinntekter. Arbeidsforbruket som registreres i Totalkalkylen er alt arbeid utført i jordbrukssektoren, uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Fra 1993 har totalkalkylens normaliserte regnskap blitt lagt til grunn i jordbruksforhandlingene ved vurdering av inntektsutviklingen. Dessuten danner den grunnlag for beregninger i nasjonalregnskap og nasjonalbudsjett. Også i matvareforbruksberegninger, i statistikk til internasjonale organisasjoner og gjennom forskning og utredninger gjøres det bruk av Totalkalkylen..........
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
