Militærleir blir nasjonalt matfat

Haslemoen ligger i Våler kommune i Hedmark. Her kjøpte kommunen en solid bygningsmasse og 18.000 dekar skog fra Forsvaret i 2006. Hovedmotivasjonen var næringsarealene på området. Men i Våler førte jakten etter nye næringsområder til mer matjord, ikke mindre. Skogen på Haslemoen vokser nemlig i førsteklasses dyrkbar jord.

I 2009 ble det bestemt at 6000 dekar skulle dyrkes opp. I en tid der lønnsom landbruksdrift krever stadig større arealer, var dette gode nyheter for bøndene i området. Men politisk uenighet og utredningsarbeid har gjort ventetiden lang.  

Kommunen som storbonde?

– Det har vært mye att og fram med politiske vedtak, sier prosjektansvarlig i Våler kommune, Asgeir Rustad. Et av hovedstridspunktene har vært om kommunen skulle leie ut jorda, eller om jorda skulle selges til bønder i området.

Den siste avgjørelsen ble tatt i april 2015. Det ble bestemt at området skal avskoges og selges som stubbmark til nydyrking slik at bøndene kan dyrke opp jorda selv.

– Dette er en fordel for bøndene, forklarer Rustad, for mange har utstyr og kan gjøre jobben rimelig. Skulle andre stått for nydyrkingen ville jorda blitt mye dyrere å kjøpe. 

Krigsminner og miljøhensyn

Etter vedtaket i 2015 manglet det fortsatt en helhetlig plan for området. Kulturminner og miljøhensyn måtte utredes. I barskogen på Haslemoen skjuler det seg utallige minner fra annen verdenskrig. I 1944 begynte tyskerne arbeidet med ny storflyplass og militærleir, og tusen russiske krigsfanger var i aktivitet for å nå dette målet.

– Riksantikvaren vil ha en fullstendig reguleringsplan med bevaringsverdige krigsminner, sier Rustad. Dette forsinker arbeidet nå. 150 daa skal settes av til bevaring av disse kulturminnene. Planen må dessuten inneholde en gjennomtenkt satsing på miljø, infrastruktur, grøntstruktur og mikroklima.

– I tillegg må politikerne bli enige om hvordan salget skal foregå, sier han. Hvem som skal få kjøpe og prisen på jorda er to viktige spørsmål, som må avklares.

God eller dårlig jord?

Joar Brukvangen ved Fylkesmannens landbruksavdeling i Hedmark, har fulgt planene på Haslemoen fra begynnelsen av 2000 tallet.

– Vi har mye dyrkbar jord i Hedmark, men mye av den ligger høyt over havet der det bare kan dyrkes gras, sier Brukvangen. Haslemoen er et av unntakene. Her er det drømmejord og godt klima for korndyrking. Mesteparten av jorda i dette området har god drenering og gir sikre avlinger hvert eneste år. Men ikke all jorda på Haslemoen har like god kvalitet.

– Det er grunnen til at vi anbefalte kommunen å få området jordsmonnkartlagt, forklarer Brukvangen videre.

– Dette mente vi var viktig for at bøndene skulle vite hva de kjøpte, og for at prisen på jorda skulle bli så riktig som mulig.

Størst variasjon i nord

Avdelingen for jordkartlegging i NIBIO er det eneste fagmiljøet i Norge som har dette fagområdet som hovedoppgave. I 2015 sendte de ut en jordkartlegger med lang erfaring, Asbjørn Gangstad. Han troppet opp på Haslemoen med jordbor og felt-pc, men ble truet til å snu før han hadde begynt. Elgjakta hadde startet, og jordkartleggingen måtte vente til året etter. Arbeidet ble gjenopptatt i 2016, og i sommer ble rapporten om jorda på det gamle militærområdet ferdig.

– En fordel med dette området er at mye av jorda er selvdrenert og at det nesten ikke finnes stein her, sier hovedansvarlig for kartleggingen, Eivind Solbakken. I tillegg er området flatt. Dette gjør jorda lettdyrket.

– Variasjonen i jordsmonnet er størst i det nordlige kartleggingsområdet, forklarer han videre. Her er det en del myr og mye av mineraljorda har lav pH. Nesten halvparten av myrområdene består av dyp myr (over 1 m).  Omtrent en tredjedel av myra er grunn (0,4 m til en meter). Ser en på hele kartleggingsområdet under ett, har mer enn halvparten av arealet bare små begrensninger for jordbruksdrift. Den viktigste begrensningen er dårlig drenert jordsmonn med organiske lag. Disse begrensningene forekommer først og fremst i det nordlige området.

Jordsmonnkartleggingen beskriver en rekke viktige egenskaper ved jorda. Blant annet bedømmes innholdet av sand, silt og leire i plogsjiktet, jordas naturlige evne til å kvitte seg med overflødig vann, innhold av organisk materiale, struktur og innhold av stein og blokk.

Viktig informasjon

Asgeir Rustad er fornøyd med kartleggingen.

– Jordkartleggingen er som en slags varebeskrivelse for bøndene, sier han. Blant annet er det viktig for dem å vite om jorda må grøftes eller ikke. Vi trengte også å få en oversikt over om noen av myrområdene allerede var så omdannet at de kunne dyrkes opp uten for store CO₂-utslipp. Vi kommer ikke til å tillate oppdyrking av naturlige myrområder.

– Resultatene fra kartleggingen blir viktige når vi skal sette en prislapp på denne jorda, legger Rustad til.

Han anbefaler andre som vurderer å dyrke opp større arealer å få en tilsvarende vurdering av jordsmonnet.

Asgeir Rustad avslutter:

– Arbeidet med Haslemoen har vært interessant mye av tiden og frustrerende noe av tiden.

Men prosjektlederen for Haslemoen er mer optimistisk enn på lenge.

– Nå nærmer vi oss målet med små skritt, og vi håper at de første bøndene kan få kjøpe jord neste år.

Til tross for den lange ventetiden sier Erling Aas Eng i Hedmark Bondelag at bøndene i området fortsatt er interessert og venter utålmodig på å kunne sette plogen i fersk jord.