Ny kunnskap om dyrkbar myr

Ulike datakjelder er kopla saman for å vise ressursgrunnlaget til landets gardsbruk - det vil seie summen av dyrka og dyrkbar mark.

Mykje data - ny teknologi

Basert på det nye datasettet kan ein vise dyrkbart areal og ulike jordtypar fordelt på fylke, kommunar eller den enkelte landbrukseigedom. Geir Harald Strand i NIBIO har leia arbeidet. Han forklarer:

- Samansetninga av dyrkbar mark er nyttig kunnskap no når klimakonsekvensane av å nydyrke blir diskutert. For enkelte kan myr vere det einaste arealet tilgjengeleg for nydyrking, for andre har innslaget av myr mindre betydning.

- Det er store skilnader mellom ulike  delar av landet , men det kan og vere variasjon mellom gardsbruk lokalt, seier Strand.

Gjennom det nyskapte kartet har forvaltning og grunneigarar fått eit verktøy som kan vere nyttig ved vurderingar knytt til nydyrking.

- Til grunn for nyutviklinga ligg mellom anna kartkjelder med registreringar tilbake på 1960-talet. No er  dei gamle karta henta fram igjen, og ved hjelp av dagens teknologi kopla til ulike nyare dataregister  som aktualiserer informasjonen, forklarer leiaren for prosjektet.

Til dømes er informasjon om eigedomstilhøve og naturvernområde tatt omsyn til. Det er og sjekka om jorda er i drift som eige- eller leigeareal.

- Slik tilrettelegging av datagrunnlaget gir oss meir presis kunnskap om areala. Kartet får dermed større informasjonsverdi, seier Strand.

Rapporten "Arealstatistikk: Dyrkbar myr"

Rapporten "Arealstatistikk: Dyrkbar myr" samanfattar ein serie beskrivande, arealstatistiske analysar av innslag og fordeling av myr i det dyrkbare arealet i Noreg. Rapporten dokumenterer eit nasjonalt datasett som og kan nyttast til å belyse andre arealstatistiske problemstillingar.

Tala i rapporten viser at det er registrert 12,8 millionar dekar dyrkbar jord i Noreg. Av dette utgjer myr vel ein tredel, med 37 prosent. Til samanlikning utgjer dyrka areal rundt ni millionar dekar.

Ved å avgrense det dyrkbare arealet til kva vi antar er enkelt tilgjengeleg som dyrkbart, blir arealet redusert til rundt tre millionar dekar. Geir Harald Strand held fram:

- Vi ser at myr som del av det dyrkbare arealet er geografisk skeivfordelt. I enkelte område er størstedelen av det dyrkbare arealet myr, til dømes i VestAgder og Hordaland.

- I desse fylka er meir enn halvparten av det dyrkbare arealet myr. I dei same to fylka er det og lite dyrkbart areal totalt sett, seier han.

Også innan fylke og innan kommunar er det store skilnader på kva som utgjer dyrkbart areal. Kysten av Sørlandet, sentrale delar av Vestlandet, område i Møre og Trøndelag og delar av Nordland peikar seg ut som regionar med særleg høg del myr.

Modell med rom for alternativ

Strand poengterer at datagrunnlaget for rapporten ikkje gir eit fullstendig bilde av ressursgrunnlaget som er tilgjengeleg på den enkelte landbrukseigedom. Avstanden til dei dyrkbare teigane er til dømes ikkje tatt omsyn til. Rapporten gir likevel konkrete svar på nokre av spørsmåla knytt til kva som kan dyrkast opp.

Strand er nøye med å presisere at enkelte føresetnader for resultata kan det vere ulike syn på:

- Alternative føresetnader kan gi andre resultat enn dei som er lagt fram her. Fordelen ved å ha eit dokumentert, nasjonalt datasett i botnen, er at det er relativt enkelt å gjere nye berekningar med andre føresetnader.

- Resultata blir transparente og enkle å samanlikne. Slikt gir grunnlag for eit faktabasert ordskifte, legg han til.

Datasettet inneheld 22 millionar polygon, eit uttrykk for kor mange delområde som er handsama. Ny teknologi gjer det mogleg å få ny kunnskap ved å kople saman store datamengder.

Målet med arbeidet har vore å utarbeide eit materiale som kan nyttast i dokumentasjon, planlegging og avgrensa analysar når ein skal vurdere nydyrking på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.