Vestvågøy på jordoffensiven

De siste ti årene er antall bønder i Vestvågøy nesten halvert. Resultatet er at færre gårdbrukere driver større arealer. Dette fører til at mange jorder ikke befinner seg i nærheten av bonden. En del jord ligger så langt unna at kjøreavstandene blir for store, og jorda blir liggende brakk. Etter hvert gror den til med kratt og skog.

På femten år har minst 230.000 dekar fulldyrka jord gått ut av produksjon på landsbasis. Mange er bekymret for utviklingen, men landbruksrådgiverne i Lofoten gjør mer enn å bekymre seg, de handler.

Dialog skaper løsninger

- Landbruksrådgivningen skaper dialog mellom bønder og jordeiere for å finne felles løsninger, forteller Are Johansen ved Norsk landbruksrådgivning Lofoten. Arbeidet er en del av prosjektet «Klimaendring, sårbarhet og tilpasningskapasitet i nordnorsk landbruk».

- Vi ønsker å fremme en utvikling der bønder kan få leie den jorda som ligger nærmest deres egen gård. På den måten kan vi redusere tiden og utgiftene som brukes til kjøring og øke effektiviteten.

Prioriterer den beste jorda

Vestvågøy har flere løsninger på lur. Fra 2012 til 2014 sørget de for at NIBIO kartla jorda i kommunen. Både jord som allerede er dyrket opp (dyrka mark) og jord som kan dyrkes opp i framtiden (dyrkbar jord) ble kartlagt.

- Dette er veldig viktig for oss, forklarer Are Johansen. Nå vet vi hvor den beste jorda ligger. Jord med høy kvalitet lønner det seg å kjøre lenger for enn jord med dårligere kvalitet. I tillegg kan vi gi råd til bøndene om hvilken jord det er mest lønnsomt å dyrke opp. For noen bønder kan det være aktuelt å dyrke opp jord i nærheten i stedet for å drive arealer som ligger langt unna.

Jordkartleggingsavdelingen i NIBIO har kartlagt over 5200 km² av dyrka mark i Norge. Jordsmonninformasjonen er svært viktig for å kunne forvalte de knappe jordressursene våre på en forsvarlig og bærekraftig måte. Vestvågøy kommune er bare et eksempel på hvordan kunnskap om jorda gjør det mulig å finne gode løsninger.