Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Gilde Norsk Kjøtt har satt i gang et prosjekt sammen med Bioforsk der en undersøker om utmarksbeite kan gi storfekjøtt med ekstra høg ernæringsmessig kvalitet " som kan utnyttes i markedet. Målet med forskningsdelen i prosjektet er å dokumentere kjøttkvalitet hos storfe produsert på utmarksbeite. En vil sammenligne med kjøtt produsert på innmarksbeite, samt undersøke hvordan forskjellige fôringspraksis i tiden fram til beiteslepp og i måneden før slakt påvirker kjøttkvaliteten. Første delprosjektet er en sammenligning av storfekjøtt produsert på ut- og innmarksbeite. Kjøttprodusenter med ammekuproduksjon i Gausdal og Øyer deltar. Kyrne vil kalve i perioden januar til mars. Hver besetning vil bli splittet på to grupper. Gruppene vil bli fôret likt fram til utmarksslepp. Den ene gruppen går på utmarksbeite fram til slakting i september. Den andre gruppen vil gå på innmarksbeite til de slaktes på samme dag som utmarksgruppen. For å få et bilde av hva dyrene spiser vil de bli påsatt en elektronisk klave som rapporterer dyrets posisjon. Ved hjelp av informasjon om dyrets posisjon og vegetasjonskart får vi et bilde av hva slags vegetasjon dyrene har beitet på. Det vil også bli gjort supplerende manuelle observasjoner av spisemønsteret i noen av forsøkene. Dette vil hjelpe oss å forstå betydningen av forskjellige beitearter og beitetyper for kjøttets ernæringsmessige kvalitet. Det kan være aktuelt å la storfe gå på innmarksbeite etter utmarksbeite for å oppnå en høyre slaktevekt. I et kontrollert forsøk vil en sammenligne kjøttkvaliteten til dyr som slaktets direkte fra utmarka med dyr som sluttfôres en måned på innmarksbeite. I et siste delprosjekt vil en sammenligne kjøtt fra dyr som har fått fri tilgang på kraftfôr fra fødsel til beiteslepp med dyr som ikke har fått kraftfôr før beiteslepp til utmarka. Det første delprosjektet vil bli gjennomført i 2006 og 2007. Det siste delprosjektet vil bli gjennomført i 2008, da prosjektet skal avsluttes og oppsummeres.
Sammendrag
Fjordlandskapet på Vestlandet er mellom dei fremste turistreisemåla i verda. Turistnæringa brukar fruktdyrkingslandskapet aktivt i marknadsføringa. Bruk med fruktproduksjon gjennomgår endringar; brukarar legg om til intensive plantingar, mange små bruk går ut av drift og mange av einingane som vert att, vert større i areal. Utviklinga uroar utøvarar i turistnæringa. Det er bakgrunnen for at næringa, med Hotel Ullensvang i spissen, gjennomfører eit forskingsprosjekt der ein ønskjer å få meir kunnskap om endringane som skjer i fruktproduksjonen og om kva desse endringane kan koma til å seie for turistnæringa. I prosjektet vart turistar i 2005-sesongen spurde om deira oppleving av faktorar knytte til kulturlandskapet; frukthagar eller ope landskap, små eller store tre og plastdekka plantingar. Nederlandske og tyske turistar var meir negative til frukthagar som opplevingselement i kulturlandskapet enn franskmenn og engelskmenn, medan nordmenn var mest positive. Alle grupper av respondentar var i overvekt positive til frukthagar vs. ope landskap, med unnatak av engelskmenn, som var delte i to jamnstore grupper i synet på dette. Respondentar frå Nederland, Tyskland og Frankrike var alle i overvekt positive til frukthagar med store vs. små tre, medan nordmenn og engelskmenn var delte her. På spørsmål om at mange frukthagar er dekka med plast bidreg negativt eller positivt til opplevinga av landskapet, var det ei klår og overraskande overvekt av svar i kategorien ”verken/eller”.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
I feltforsk ved Bioforsk Ullensvang har det vorte gjennomført utprøving av grunnstammene Marianna GF 8-1, Pixy , Wangenheim og St. Julien A poda på plommesortane Avalon, Edda, Excalibur, Jubileum, Reeves og Victoria. Tre vart planta som grønpisker sommaren 1999 med 2 x 4,5 m planteavstand og forma som spindeltre. Trea vart stelte som ei tradisjonell handelsplanting. Trea kom i bering i 2002. Årleg har det vorte registert stammetverrmål, avling og fruktkvalitet. Grunnstammene regulerte tilveksten til dei ulike sortane. Størst tilvekst på trea gav grunnstammene St. Julien A og Marianna GF 8-1 i middel for dei seks sortane. Wangenheim var den mest svaktveksande grunnstamma. Samla for dei fire første avlingsåra gav grunnstammene St. Julien A og Pixy størst avling bortsett for til sorten Excalibur. Til sorten Reeves gav Pixy størst avling. Sortane Victoria og Avalon gav høgaste avling og Edda lågast i middel av desse fire grunnstammene. Fruktstorleiken var ikkje påverka av dei ulike grunnstammene. Sortane Avalon, Excalibur, Reeves og Jubileum hadde størst frukter. Innhaldet av oppløyst tørrstoff var generelt høgt for alle sortane og var ikkje påverka av dei ulike grunnstammene. Sortane Edda og Avalon hadde høgast innhald av oppløyst tørrstoff.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er blitt en årlig tradisjon å arrangere etegilde og fagseminar på økologisk vis. Dette ble også gjort i 2005 på Reisafjord Hotell. Det ble servert mye god mat basert på økologiske råvarer og fokusert på hvordan forholde seg til nytt nasjonelt mål innen økologisk landbruk, bruk av økologisk mat i storhusholdning og økologisk landbruk som grunnlag for bedriftsutvikling på gården. Framover er det viktig å satse på de som er motiverte, bygge opp nettverk, bruk av økologisk mat ved festivaler og skoler og omsetning og marked.
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Fôropptak og utnytting av italiensk raigras sådd i blanding med havre, hausta og konservert til vinterfôr i tida omkring lamming, og som haustbeite (av gjenveksten etter slått) til ikkje-slaktemodne lam er undersøkt i beitestudiar og fôringsforsøk. Hausta ved skyting av havren midt i august (20% havre) har ein oppnådd eit velgjæra rundballesurfôr med høg næringsverdi, sjølv med lite fortørking og høgt vassinnhald i den ferske massen. I gjennomsnitt var TS-opptaket 0,5 kg høgare hjå søyer som fekk raigrassurfôr enn hjå søyer som fekk vanleg grassurfôr. Dette gav ein forskjell i fødselsvekt på lamma og vekt ved fjellsending på høvesvis 0,4 kg og 1,0 kg i favør av raigrassurfôret. Surfôr av italiensk raigras gav såleis noko større og meir livskraftige lam, sjølv om ein brukte eit proteinfattig og dermed rimelegare kraftfôr til søyene samanlikna med søyer som fekk vanleg surfôr. I forsøka var raten av daudfødde lam i gruppa som fekk surfôr av italiensk raigras høg. Nye, planlagte studiar vil kunne avsløre om dette har samanheng med det høge fôropptaket før lamming. Vidare har forsøka vist at kvaliteten og gjenveksten av italiensk raigras kan vere svært god heilt fram mot november. Lam som fekk tilgang på slikt beite oppnådde såleis høgare reell tilvekst enn lam som fekk (berre) gjødsla eller ugjødsla hå, sjølv under svært gunstige beiteviklår og rikeleg tilgang av beitegrøde. Sjølv om det var liten forskjell i slaktekvalitet og verdi mellom lam som berre hadde beita gjødsla hå og lam som i tillegg fekk italiensk raigras, er det grunn til å rekne med større positive utslag også i form av slakteutbytte under driftsforhold med mindre beiteareal enn i desse forsøka. Tidlegare studiar har vist at haustetidspunktet for førsteslåtten av italiensk raigras sådd i blanding med korn har liten effekt på totalavlinga, men mykje å seie for fordelinga av avling mellom vinterfôr og beite, og dessutan for kor mykje kornet utgjer av TS-avlinga ved førsteslått. Ensileringsforsøka som her er gjennomført viser at ein kan oppnå svært høg surfôrkvalitet både ved liten og relativt høg kornandel (50%). Sjølv om det er muleg å oppnå god gjæringskvalitet også med reint raigras er dette under praktisk drift eit sjansespel som i vesentleg grad vert redusert ved å så raigraset i blanding med korn slik at massen som skal ensilerast får noko meir struktur. […]
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av boreslam og borekaks med vedheng for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra lete- og produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av boreslam og borekaks med vedheng er tatt parallelt over shaker på borerigg. Innholdet av TOC er i alle prøver av boreslam og borekaks med vedheng lavere enn grenseverdien på 3 prosent som er satt for deponier for inert avfall. Også innholdet av HC C10-C40, PAH inkl. benzo(a)pyren i borekaks med vedheng er lavere enn grenseverdien for deponier for inert avfall for alle prøver bortsett fra en. Summen av HC C10-C40, 16 PAH og Glydril MC utgjør for alle prøver mindre enn 5 prosent av TOC. De resterende 95 prosent (eller mer) av det organiske materialet i boreslam og borekaks med vedheng består av andre tilsetningsstoffer i boreslammet (Defoam AL), Duovis Plus NS og PolyPac ELV. Det er antatt at miljøeffekten av stoffer som finnes i polymerer og filter taps reduserende forbindelser er lav, men det vil være behov for å se nærmere på nedbrytbarhet og effekter av disse tilsetningsstoffene dersom deponering på sjøbunn skal vurderes. Den uorganiske fraksjonen av boreavfallet (metaller, salter) vil ikke utgjøre noe problem ved deponering av boreavfallet på havbunnen. Ilmenitt (leirpartikler) vil kunne føre tilslamming av området rundt deponeringsstedet. Dette kan være uheldig for enkelte grupper av sedimentlevende organismer. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra brønn 7227/11-1S og 1A karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, er det innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i boreavfall som gjør at deponering på deponier for inert avfall eller deponier som tillater samdeponering av ordinært og farlig avfall, ikke kan gjennomføres. Reduksjon av vannløselig organisk materiale (DOC) og salter fra boreavfallet er derfor nødvendig før deponering kan skje.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Målet i prosjektet er å etablere dyrkingsfelt med molte for lønnsom produksjon i større skala og deltakerne i prosjektet er i gang med dette arbeidet. Planting av småplanter og rhizomer er nesten fullført. Utplanting av foredlingsmateriale hos dyrkerne er også satt i gang. Etter hvert vil registreringer av spiring, blomstring, avling m.m. utgjøre mye av innsatsen. Det har vært varierende antall dyrkere med i de to første hele prosjektårene. I løpet av 2005 ble det ny prosjekteier og prosjektleder.
Sammendrag
I den seine norske plommesesongen saknar ein gode kvalitetssortar. Mildare vêr i siste halvdel av september og fyrst i oktober i seinare år, gjer at sortar som modnar sist i september er meir aktuelle og dyrka enn før. Den kanadiske plommesorten Valor har vorte dyrka i grannelanda våre i dei siste åra og er kjenneteikna med tidleg og stor avling og med mørkeblå, store frukter av høg kvalitet. Innleiande prøvedyrking av denne plommesorten ved Bioforsk Ullensvang stadfester desse eigenskapane.
Forfattere
Grete WaasethSammendrag
Dokumentet gir en oversikt over emnet grøntområder og human helse og trivsel ut fra flere innfallsvinkler. Tilgang til grønne arealer har overveiende positiv innvirkning på innbyggernes psykologiske og fysiske helse og ser i tillegg ut til å være viktig for motorisk og sosial utvikling hos barn. Det fysiske miljøet i norske byer og tettsteder endres ved at grøntstrukturen har blitt redusert og fragmentert over et lengre tidsrom. Den politiske bevisstheten omkring bruk av grøntområder som et virkemiddel i forebyggende helsearbeid er økende, men det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har tilstrekkelige samfunnsmessige virkemidler for å sikre innbyggerne tilgang til grøntområder av tilfredsstillende brukskvalitet.
Sammendrag
The paper presents a new modified flashiness index which is based on hourly discharge measurements. This new index has been calculated for small agricultural catchments in Estonia and Norway respectively. A comparison has been carried out with results obtained from the Richards-Baker flashiness index, which is based on average daily discharge values. It is believed that an index based on hourly values and its comparison with the traditional index can reveal information about flow processes in the catchment. Such a comparison revealed large differences between the two index values for the Norwegian catchments, indicating large variations in discharge values over short periods or a "flashy" nature of runoff. These differences were not found for the Estonian catchments. At the same time large differences were found between the Norwegian and Estonian catchments. It is believed that the flashiness index and especially the comparison of the two different indexes, can be seen as an important tool in designing monitoring systems. In future work additional catchments will be included, both representing different sizes, land use and climate. The final goal is to be able to design a flashiness index on the basis of catchment characteristics such as land use, size, geo-hydrological settings and climatic conditions.