Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Overvåking av avrenning av næringsstoffer og erosjon fra jordbruksområder i Norge viser at stubbarealet har økt i kornområdene fra tidlig på 90-tallet. De senere årene er det dog en tendens til mer jordarbeiding på høsten og økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenningen av nitrogen og fosfor viser stor årlig variasjon, men ingen klare trender. De største tap er målt fra grønnsaksarealer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
From 2003 to 2006, three varieties of velvet bentgrass (Agrostis canina), thirteen varieties of creeping bentgrass, nine varieties of colonial bentgrass (Agrostis capillaris), four varieties of slender creeping red fescue (Festuca rubra var. trichophylla), thirteen varieties of chewings fescue (Festuca rubra var. commutata), and one variety of annual bluegrass (Poa annua var. reptans) were evaluated for establishment rate, overall turf quality (visual merit), tiller density, color, leaf fineness, per cent living plant cover, winter injury, disease resistance, spring green-up, daily height growth, and thatch accumulation in trials on USGA-spec. putting greens at the Bioforsk research stations Landvik (58°N, 12 m a.s.l.) and Apelsvoll (61°N, 250 m a.s.l.) in south-east Norway. These experimental sites are considered representative for the southern/coastal and the northern/ continental zone of Scandinavia, respectively. The trials were mowed three times per week to 3 mm for bentgrass species and annual bluegrass and to 4.5-5.0 mm for red fescues, fertilized with easily soluble, small-grain mineral fertilizer every second week, and otherwise managed as putting greens with respect to irrigation, vertical mowing, topdressing etc. The greens were not open to regular play, but articifial wear was imposed by rolling friction-drums with golf-spikes over the trials three timers per week. On average for varieties within each species, velvet bentgrass had the highest visual merit scores at both experimental sites. Velvet bentgrass had higher density and finer leaves than any other species in the study. Along with colonial bentgrass, it also had better winter survival than creeping bentgrass, red fescue and annual bluegrass. The main disadvantage of velvet bentgrass is the rapid formation of thatch; this problem must be resolved before a general recommendation for use of velvet bentgrass on Scandinavian putting greens can be given. Next to velvet bentgrass, colonial bentgrass and creeping bentgrass were ranked as the most suitable species for golf courses in the northern/continental and southern/coastal zone, respectively. Red fescues should be preferred on golf courses not using fungicides and with limited maintenance budgets. While annual bluegrass `True Putt" cannot be recommended for putting greens in any part of Scandinavia, the ranking of varieties within each species depended, for the most part, on climatic zone. The following list of recommended varieties for putting greens has been presented to the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation:
Sammendrag
Bioforsk Øst Kise leder prosjektet ”Studier av remonterende jordbærsorter for utvidet sesong og økte avlinger”. Prosjektet startet i 2004 og skal avsluttes i 2007. Planteforsk er ansvarlig for prosjektet, med Universitetet for miljø- og biovitenskap som samarbeidspartner. Hensikten er å frembringe ny og grunnleggende kunnskap om bruk av flergangsbærende (remonterende) jordbærsorter i Norge, og å utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september. Flergangsblomstrende jordbærsorter beskrives ofte i litteraturen som dagnøytrale planter, som blomstrer uavhengig av daglengden, men blomstringsforholdet er uklart. Våre foreløpige resultater med sortene ’Rita’ og ’Elan’ viser at disse sortene er kvantitative langdagsplanter, dvs. blomstringen framskyndes av lang dag, men plantene vil også blomstre under kortdagsforhold, men noe forsinket. Dette vil i så fall bety at sortene bør dyrkes på en noe annen måte enn om de var dagnøytrale, både for å øke avlingene og for å produsere utløpere. I prosjektets første fase er det gjennomført forsøk i veksthus og klimakammer, og det er etablert et sortsforsøk med sju flergangsblomstrende- og tre kortdagssorter i plasttunnel i bakken ved Bioforsk Øst Kise.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Risiko for fosforavrenning og vannforurensing er større fra grønnsaksarealer enn fra andre jordbruksarealer. Grønnsaksarealer har ofte høye fosforkonsentrasjoner i jorda på grunn av høy fosforgjødsling. Dessuten bidrar kraftig jordarbeiding i forbindelse med høsting av grønnsaker til å øke erosjonsrisikoen. Målinger viser at fosfortapene fra disse arealer er store.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Det er relativt få forsøk som ligger til grunn for fosfortilrådingene i grønnsaker, og det er ressurskrevende å gjennomføre slike forsøk. Blant forsøkene som foreligger er det mange som viser store utslag for tilførsel av fosfor, og med mengder som ligger langt over det som bortføres med avlingene. I enkeltkulturer brukes gjerne mengder på 8-10 kg pr. dekar, og forsøk viser at mengder over dette faktisk kan forsvares, rent driftsøkonomisk.
Sammendrag
Været og faktorer ute i åkeren betyr mye for utvikling av Fusarium og mykotoksiner i korn og det blir nå utviklet varslingsmodeller for å kunne forutsi om det er fare angrep av Fusarium.
Sammendrag
I det fireårige prosjektet ”Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning” er det nå gjennomført tre dyrkingssesonger. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter. Hovedfokus er på modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte, men det inkluderes også andre kvalitetsegenskaper som har betydning for ferskkonsum og fritering. I dette innlegget presenteres noen modningsrelaterte egenskaper fra tre års feltforsøk med ulik vekstavslutning, kombinert med sorter eller lysgroing.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Globalt øker arealet av genmodifiserte planter (GM planter) med 20 % årlig. Sorter med herbicidog insekticidresistens har dominert det første tiåret, mens neste generasjon er GM planter med bedre næringsinnhold og som råvare for farmasøytisk og annen industri.
Sammendrag
Det er grunn til å vurdere gjødslingsnormene og praktisk gjødslingsplanlegging for nitrogen og fosfor for å sikre en gjødslingspraksis som gir minst mulig tap av næringsstoffer til vassdragene samtidig som dagens avlingsnivå opprettholdes.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Et fireårig prosjekt med fôring av økologisk søyer i tiden rundt lamming ble gjennomført ved Planteforsk Tjøtta fagsenter i 2002 til 2005. Søyer ble tildelt grovfôr etter appetitt og økologisk kraftfôr eller potet (2002/2003), krossa korn (2004/2005) og fiskespon. Målet var å undersøke produksjonsresultatene hos søyer og lam ved bruk av ulike kraftfôrslag.