Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det har vært gjennomført en kartlegging av kystsonen i Sarpsborg for å finne frem til egnede områder for ulike avløpsløsninger for spredt avløp. Området er mye brukt for friluftsliv og bading, og det er stor tetthet av fritidsboliger. Grunnvann er en vanlig brukt drikkevannskilde. Kystsonen i Sarpsborg er en indre skjærgård med dype kiler og tildels brakkvannstilstander på grunn av utløpet av Glomma. Dette er derfor en mer sårbar resipient enn normalt ved kysten. Området er delt inn i 5 soner basert på grunnforhold og tetthet av drikkevannsbrønner. Til hver sone er det tillagt anbefalte avløpsløsninger, og de viktigste løsningene er beskrevet. Det er utarbeidet et sonekart.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Ole Martin Eklo Ingerd Skow Hofgaard Gro Hege LudvigsenSammendrag
Dette foredraget gir en oppsummering av forsøk med sprøyting med ulike soppmidler, først og fremst mot overvintringssopp (Microdochium nivale og Typhula sp.) på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll i åra 2003-2005. De aktive komponentene azoksystrobin + propikonazol (handelsprep Amistar Duo) og trifloksystrobin+ propikonazol (handelsprep Stratego) hadde klart bedre virkning mot overvintringssopp enn prokloraz (handesprep. Sportak), som ikke var signifikant bedre enn det usprøyta kontrolleddet. I løpet av den første måneden etter sprøyting ble det påvist bare ubetydelige rester av soppmilder i grøftevannet fra ruter med Green Mix (2 vekt% hagepark-kompost) i vekstmediet. På ruter der vekstmediet bestod av rein sand uten organiske tilsetningsstoffer var det betydelig lekkasje av azoksystrobin og til en viss grad propikonazol, men ikke av trofloksystrobin eller prokloraz. På denne bagrunn anbefaler vi trifloksystrobin+ propikonazol (handelsprep Stratego) førstevalg ved sprøyting av sand-baserte USGA-greener. På grunn av faren for resistensutvikling bør produktet ikke brukes mer enn to ganger pr vekstsesong.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Ole Martin Eklo Gro Hege Ludvigsen Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Dette foredraget gir en oppsummering av forsøk med sprøyting med ulike soppmidler, først og fremst mot overvintringssopp (Microdochium nivale og Typhula sp.) på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll i åra 2003-2005. De aktive komponentene azoksystrobin + propikonazol (handelsprep Amistar Duo) og trifloksystrobin+ propikonazol (handelsprep Stratego) hadde klart bedre virkning mot overvintringssopp enn prokloraz (handesprep. Sportak), som ikke var signifikant bedre enn det usprøyta kontrolleddet. I løpet av den første måneden etter sprøyting ble det påvist bare ubetydelige rester av soppmilder i grøftevannet fra ruter med Green Mix (2 vekt% hagepark-kompost) i vekstmediet. På ruter der vekstmediet bestod av rein sand uten organiske tilsetningsstoffer var det betydelig lekkasje av azoksystrobin og til en viss grad propikonazol, men ikke av trofloksystrobin eller prokloraz. På denne bagrunn anbefaler vi trifloksystrobin+ propikonazol (handelsprep Stratego) førstevalg ved sprøyting av sand-baserte USGA-greener. På grunn av faren for resistensutvikling bør produktet ikke brukes mer enn to ganger pr vekstsesong.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Det ble funnet rød rotråte i forsøksfeltet på friland ved Bioforsk njøs, slik at feltet er ryddet etter ett avlingsår. Fem av de ialt ti sortene i forsøket går videre til ny prøving. Nummersorten RU004 03067 gav bedre avling enn Glen Ample. Bærkvaliteten var også brukbar. Octavia gav mindre avling enn Glen Ample. Av de fire høstbærende sortene som ble testet i tunnel gav Polka totalt sett best resultat og blir anbefalt for videre utprøving hos dyrkere. Av bjørnebærsortene gav Loch Ness best avling. Loch tay er tidlig og vil bli prøvd ut videre til tross for liten avling. Karaka Black har torner, men svært flotte bær og vil bli testet videre. Black Butte og Buckinhams Tayberry blir ikke anbefalt til videre prøving.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Lusernesortane Pondus (svensk), Peace (kanadisk) og Live (norsk) er samanlikna med ni norske foredlingsliner i 14 feltforsøk. Foredlingslinene er selekterte for god overvintringsevne på Løken i Valdres. I Oslofjordområdet var Pondus tilstrekkeleg hardfør og gav størst totalavling på grunn av stor gjenvekstevne etter slått. I Mjøsområdet og i andre distrikt gav foredlingslinene betre avling enn målestokksortane på grunn av betre overvintring. På bakgrunn av resultata er foredlingslinene LøLu8711, LøLu9821, LøLu9822 og LøLu9823 tilrådd for opptak på den norske sortslista.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2005 kartlagt i seks besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). I alt 271 av 1191 lam som ble sluppet på beite omkom (22,8 %). Ni omkomne radiolam ble gjenfunnet. Av disse ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv, to døde av sjukdom, en omkom i ulykke og tre havnet i kategorien ”ukjent dødsårsak”. Av totalt 31 lammekadavre som ble funnet var ti (32,3 %) tatt av rovvilt, sju (22,6 %) døde av sjukdom, mens fem (16,1 %) omkom i ulykker. For de resterende ni (29 %) kunne ikke dødsårsak dokumenteres.
Forfattere
Trine Eggen Lars Petter Myhre Rolf Arne Kleiv Carl Amundsen Maria Thornhill N. O. Kitterød Atle Nævdal Stig Westerlund Roald SørheimSammendrag
Det er utarbeidet et testprogram for å vurdere egnethet av overskudds- og restmasser for bruk til tildekking av forurensede sedimenter. Testprogrammet vurderer materialets egnethet på generelt grunnlag, uavhengig av en rekke stedspesifikke faktorer som da må vurderes i et helhetlig perspektiv i forhold til et søkt tildekkingsprosjekt. Inntil det er etablert egnede akseptkriterier for dette formålet anvendes kriterier etablert for andre formål. Forslag til opplysninger som SFT eller fylkesmannen bør kreve av søkeren av gjennomføring av tildekkingsprosjekt er en del av i rapporten. Dette omfatter prosjektering, gjennomføring og langsiktig overvåkning av eventuelle miljøkonsekvenser.
Rapport – Ti år med vannfugltellinger i Pasvik naturreservat – Oppsummering 1996-2005
Morten Günther
Forfattere
Morten GüntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra ti år med vannfuglregistreringer i Pasvik naturreservat. Til sammen er det gjennomført 31 tellinger i perioden 1996-2005 (20 om våren og 11 om høsten). 52 arter av vannfugler er registrert under tellingene, 16 av disse er oppført på Norsk Rødliste 2006. Antall registrerte individer har variert mellom 334 og 1056 om våren, og 324 og 1147 om høsten.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Timoteisortane ‘Engmo’, ‘Vega’ og ‘Noreng’ og foredlingslinjene ‘GpTi8905’, ‘LøTi8801’ og ‘LøTi9001’ er testa i reinbestand på åtte felt i Nord-Noreg og i fjellbygdene på Austlandet i tidsrommet 1999-2005. Alle sortane viste seg å vera tilstrekkeleg hardføre i prøvetida. Det var ikkje sikker forskjell mellom sortar i avling i førsteslåtten, medan ‘Vega’ og ‘Noreng’ hadde størst gjenvekst. Det var liten forskjell i fordøyelegheit mellom sortane. Fiberkvaliteten målt på NIRS kalibrert etter totalt ufordøyeleg NDF målt med in sacco-metoden var dårlegast hos ‘Vega’. ‘Noreng’ hadde bra fiberkvalitet, men lågare innhald av vassløyseleg karbohydrat enn ‘Engmo’. Forsøket viser at forskjellen mellom nordlege sortar og foredlingslinjer av timotei er liten, og at det derfor bør vera nok med ein nordleg sort i marknaden.
Forfattere
Hans Martin HanslinSammendrag
Forekomsten av ugras i IVAR sin hagekompsot fra Sele ble undersøkt ved spireforsøk. Det ble tatt ut prøver fra overflaten av siktet ranke og ranker til sikting i 2007 i juni og oktober. Prøver fra inne i ferdig siktet ranke ble tatt ut i juni. Det spirte noe ugras fra prøvene tatt ut i juni, men mengden ugras ble vurdert å være liten. Det tok lang tid før spiring startet, noe som tyder på spirehemming i komposten. Ugrassituasjonen i anlegget ble også vurdert og det anbefales å etablere et permanent vegetasjonsdekke på områdene rundt rankene.