Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
De senere år har det vært økt fokus på fosfor, både som ressurs, som næringsstoff og som forurensingsproblem. Ett av hovedtema på fjorårets plantemøte var nettopp fosfor. I enkeltdistrikt er fosfor blitt et hett tema når det gjelder næringsavrenning til vassdrag. Sjøl om grønnsaksarealer totalt sett utgjør en svært liten del av dyrkningsarealene, og potensiell forurensingsfare i Norge, blir ofte slike arealer dratt fram som ”verstinger” i diskusjonen om avrenning fra landbruksarealer.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
I løpet av de siste tiårene har problemet med fremmede arter fått stor oppmerksomhet i media, forvaltning og forskning. Med en stadig sterkere økning i forflytning av fremmede arter som følge av økt menneskelig aktivitet og økt globalisering har det fra tid til annen dukket opp en rekke problemarter. Mens vi i Norge med få unntak har vært spart for slike arter, er det i USA beregnet at fremmede arter koster samfunnet 123 milliarder dollar årlig. Ugras og skadedyr i landbruk og skogbruk er blant de dyreste problemene.
Sammendrag
Vinterherdige sorter av timotei og flerårig raigras avherdes like hurtig som mindre vinterherdige sorter når de utsettes for milde perioder om vinteren. Men fordi de har høyere frostherdighet i utgangspunktet, kreves det høyere temperatursum for at de skal avherdes helt.
Sammendrag
Vi vil presentere strategier for kontroll og metoder for å unngå spredning av bladlusoverførte virus, med potetvirus Y som eksempel. Vi vil også legge fram de siste resultatene fra prosjekter som er i gang, potetmopptoppvirus (PMTV) prosjektet og prosjektet på rattelvirus (TRV) som er nytt fra i år.
Sammendrag
Kløvereng i vekstskiftet øker meitemarkaktiviteten. Etter 10 år var det høyere antall og biomasse av meitemark i et økologisk kornsystem enn i to konvensjonelle. Det var ingen forskjell i meitemarkbiomasse mellom konvensjonelt og økologisk engsystem, men det var flere meitemark i det konvensjonelle. Flest grå meitemark ble funnet, deretter rosa og stor meitemark.
Sammendrag
Berber er en ’ny’ nederlandsk sort som har vært med i norske verdiprøvingsfelt noen år, og er den av de nye utenlandske sortene som en har fattet størst interesse for.
Forfattere
Bernt Johansen Stein Rune Karlsen Christian UhligSammendrag
Oppsummering og konklusjon Denne rapporten har vist vegetasjons- og beiteklartlegging basert på Spot 5 satellittdata og feltstudier. Den har i tillegg gitt en vurdering av jorderosjon. Vegetasjonskartet presentert har 26 kartlagte enheter, derav 17 med vegetasjonsinnhold. Kartet viser at impedimentstyper av forvitringsmateriale og morenemateriale med berg, stein og grus i dagen dominerer. Inkluderer vi de sparsomt vegeterte enhetene her dekker de til sammen over halvparten (51,5 %) av arealet innen Hammerfest kommune på Kvaløya. Den andre store enheten er ulike utgaver av fjellkreklingheier som dekker 35,0 % av arealet. Fukt- og grasheier dekker 6,8 % av arealet, mens skog og myrtyper utgjør hver bare omkring 1 % av arealet. Reinbeite i barmarksperioden preger vegetasjonen på Kvaløya sterkt, både med hensyn til art sammensetning, dekning og vekstform. Mest påfallende er det på den sparsomme utbredelsen av vierkratt og bjørkeskog. Reinbeite gir ett åpent, og etter manges mening ett naturskjønt landskap, som er lett å ferdes i. Skogspotensialet er derfor stort i de vindbeskytta områdene under et par hundre meter. Dette er typisk for flere sommerbeiteområder på finnmarkskysten, men få steder er det så iøynefallende som på Kvaløya. Beitekvalitetet er vurdert ut fra artsinnhold i vegetasjonstypene og fra produksjon målet med vegetasjonsindeksen NDVI. I tillegg er kart som viser start og slutt på grønnbeitene presentert. Ut fra dette har vi gitt vegetasjonstypene beiteverdi fra 0 til 10 og laget et beitekart. Beitekartet illusterer tydelig at spesielt de indre deler har liten verdi som sommerbeite for rein, mens gode sommerbeiter finner vi rundt Hammerfest by, I Storvikvannet-Middagsfjellet området, i Torskefjorddalen og dels i området Straumnestet-Molstrandneset. I mange tilfeller har beiting av vegetasjonen ført til jorderosjon, spesiell på opprinnelig lav- og moserik vegetasjon, samt dvergbjørk-krekling dominerte vegetasjonstyper på eksponerte lokaliteter. Men også lokale forekomster med mer næringsrike vegetasjonstyper er tydelig degradert og utsatt for jorderosjon. Det antas at reinens påvirkning på vegetasjon og jordmonn var størst for ca. 15-20 år siden ved høyest antall rein på beite, og at den siden har betydelig minket. Reduksjon av reinflokken, men også økt utnyttelse av de forholdsvis gode beite i Hammerfest by har nok minket beitepresset på store deler av Kvaløya, så at naturlig plantesuksesjon ved flere lokaliteter har sinket eller stoppet jorderosjonen. Hvilken konkrete konsekvenser dette medfører er avhengig av mange forskjellige faktorer og vanskelig å forutsi. Dermed er det anbefalt å følge den framtidlige utviklingen av jorderosjon på Kvaløya med nye registreringer i årene som kommer.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Gjødslingsnorma for fosfor (P) til eng er redusert. Ein reduksjon på nær 0,5 kg P/daa og år blir konsekvensen av å følgje den nye norma. Det er også til vurdering eit nytt system for korrigering ut frå P-status i jord, der det på jord med høge P-AL-verdiar vil bli tilrådd ytterlegare redusert P-gjødsling.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Velferdsstudier gjort i prosjektet ”Lanbruksbygg i Arktis” viser at storfe trives godt i kaldfjøs, selv ved temperaturer langt under frysepunktet. Det er røkteren som er den viktigste faktor med hensyn til å sikre god dyrevelferd.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May SæthreSammendrag
Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter utgjør en stor risiko for å innføre nye arter til Norge. Dette bekreftes nå i en undersøkelse i 2006 der en hel del insekter og edderkoppdyr ble funnet som blindpassasjerer på slik import. 15 av disse var nye arter for den norske fauna, og viser at det er behov for en bedre regulering/kontroll av slike varer.