Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Rosario Mosello Tiziana Amoriello Sue Benham Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Gerrit Genouw Arianna Orrù Gabriele A. Tartari Anne Thimonier Erwin Ulrich Antti-Jussi Lindroos Nils KönigSammendrag
A Working Group on Quality Assurance/Quality Control of analyses in laboratories active in the chemical analysis of atmospheric deposition and soil water has been created within the framework of the Integrated Co-operative Programme on Assessment and Monitoring of Air Pollution Effects on Forests (UN-ECE/ICP Forests) and the EU/Forest Focus Programme (Regulation 2152/2003). This paper is a follow up to an earlier paper dealing with the validation of chemical analyses, in which validation techniques (ion balance, comparison between measured and calculated conductivity, Na/Cl ratio and relationship between different forms of N) were tested on a set of real analysis data obtained from different laboratories. This paper focuses on the validation of chemical analysis of samples containing high dissolved organic carbon (DOC) concentrations ( 5 mg C L-1), where the ion balance criterion fails because of the presence of weak organic acids. About 6000 chemical analyses of bulk open field, throughfall and stemflow samples, which contained complete sets of all ion concentrations, conductivity and DOC, produced in 8 different laboratories, were used to calculate empirical relationships between DOC and the difference between the sum of cations and the sum of anions, with the aim to evaluate a formal charge per mg of organic C...
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Cristina L. Marolda Miguel A. Valvano Henning SørumSammendrag
Organic acids are promising candidates as substitutes for antibiotic growth promoters, as they show positive effects on weight gain and control of pathogens. Their addition to the litters as sanitizers, are being suggested. Organic acids affect bacteria in different ways depending on the type of organic acid molecule, external factors such as pH, and the type of bacterial strain. A better understanding of the effects organic acids cause on normal intestinal bacterial flora is needed to make an optimal use of organic acids and avoid possible negative long-term consequences. To investigate the response of a normal intestinal commensal bacterium to continuous mild acid stress, a wild type Escherichia coli strain was submitted to serial passages in buffered medium containing 0,03% formic acid (FA) at mild acidic conditions (pH 5.25 and 6.1) for 20 months. Three morphologically distinctive colony variants (mucoid, non-mucoid and parental) appeared after two months of serial culture in FA. The mucoid colonies formed a long thread that could be up to three meters long when they were picked with a loop. The non-mucoid showed a very dry appearance and irregular shape. The third type of colony variant resembled the parental E. coli strain. Cultivation on Congo red agar and calcofluor suggested the production of fimbriae and/or cellulose or another similar linear extracellular polymer on the surface of the mucoid and non-mucoid variants. In a biofilm assay on glass surfaces the mucoid and non-mucoid variants showed pellicle- and biofilm-forming properties. The parental strain did not show any of the multicellular behaviour features. Phase contrast microscopy demonstrated that the bacterial cells from the mucoid colonies were notorious long, forming "spaghetti"-like structures containing clear vacuoles and pycnotic areas. The SEM examination demonstrated that the cells from the non-mucoid colonies were connected by filament-like structures, probably curli fimbriae, that created a net-like matrix between the bacterial cells which were not observed in colonies from the parental strain or from the mucoid colonies. By LPS extraction and immunoblot analysis we have also shown that the expression of O antigen of the E. coli strain r17 was reduced after several months of weekly passages in the presence of FA. Thus, we also examined the LPS profile of the two colony variants. While the mucoid colonies displayed a normal LPS profile, the non-mucoid variant had an anomalous O antigen profile characteristic of strains lacking the wzz gene, which is responsible for the regulation of the length of the O antigen chains. The development of the parental strain r17 into these morphologically different colonies is likely to be a response of the strain to the environmental stress that the mild acidic pH and the presence of FA in the medium represent. The changes suffered by the parental strain cause biofilm formation. One may speculate whether a selection towards a more invasive and/or biofilm producing bacterial flora is taking place when organic acids are used as feed additives in animal husbandry with the potential consequences for the animal health and hygiene this could represent. Screening of the normal intestinal bacterial microflora of animals fed with these feed additives and their environment could bring more light to this concern. This study has been funded by a grant from the Norwegian Research Council.
Sammendrag
A 2 x 2 factorial continuous experiment was conducted with 28 Norwegian Red dairy cows in early lactation to compare milk content of phytoestrogens when feeding ad libitum white clover (WCS) or red clover (RCS) grass silages prepared from the second and third cut without and with 10 kg/d supplementation of a standard concentrate. The cows were offered either RCS or WCS for 88 d (period 1) and thereafter a mixed red clover-white clover-grass silage for 48 d (period 2). Total dry matter intake and milk yield were not affected by forage type but increased with concentrate supplementation. Intake of isoflavones was several times greater in RCS than in WCS, whereas intake of lignans was greater in WCS. Concentrate supplementation reduced the intake of most phytoestrogens. Compared with WCS, RCS diets yielded milk with a greater content of flavonoids, whereas milk from WCS diets had greater contents of the mammalian lignans enterodiol and enterolactone. The content of the isoflavan equol was particularly high in RCS diets. There was no apparent carryover effect of clover type on milk phytoestrogen content because there was no difference in content between the silage treatments 3 wk after the cows were transferred to the same silage diet (period 2). Concentrate supplementation reduced the milk contents of the flavonoids equol, biochanin A, and daidzein and increased the content of mammalian lignans. The effects of silage type and concentrate supplementation on milk contents of the individual phytoestrogens were related to the intake of the compound or its precursor, except for the effect of concentrate on mammalian lignans, for which the intake of the known precursors was also reduced. Overall, this study shows that feeding cows with silage containing red clover increases the milk content of flavonoids at both low and high concentrate supplementation levels, and decreases the content of nonflavonoids such as mammalian lignans, when compared with silage containing white clover. The increased content of phytoestrogens in milk may be important when the health benefits of milk are studied.
Sammendrag
Beregnet karbondioksid (CO2) omdannet til organisk materiale av planter tilknyttet norsk jordbruksproduksjon var i 2005 mer enn 10 Mt. Vegen karbon tar fra CO2 i atmosfæren via organisk stoff og tilbake til CO2 varierer i forhold til hvilke jordbruksplanter som binder CO2 og hvordan plantene anvendes i matproduksjonskjeden. I dette notatet presenteres en grov kvantifisering av karbonstrømmen for ulike produksjonssystemer i norsk jordbruk. Vi presenterer også en svært grov beregning av den historiske utviklingen i karbonstrømmene i norsk jordbruk. Data om produksjonssystemene er hovedsakelig hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Driftsgranskinger i jord- og skogbruk (NILF), Handbok for driftsplanlegging (NILF), K. K. Heje, Håndbok for jordbruket (Heje, 1998) og TINE Norske Meierier (TINE). Karboninnholdet i planter, både til mat og fôr, og i husdyrprodukter ble beregnet ved hjelp av metodikk utviklet i Japan. Karboninnholdet i husdyrgjødsla ble beregnet med utgangspunkt i amerikanske tall for mengde per dyr, tørrstoffprosent, nitrogenprosent og C/N forhold. Svært grove tall for karbontap i husdyras respirasjon ble fastsatt med basis i rapporten Livestock's Long Shadow. Metantap fra tarm og vom fra husdyr samt metanproduksjon i husdyrgjødsel ble beregnet etter SSB sitt klimaregnskap. Årlig produksjon av planteresidualer (røtter, stubb, halm) er beregnet ved hjelp av koeffisienter fra IPCC, Swedish Environmental Protection Agency og Umweltbundesamt. Hovedkategoriene i norsk planteproduksjon er grasmark (flerårig) og åkerbruk (ettårig). Det var 6 549 800 daa grasmark og 3 631 747 daa åkerland i Norge i 2005 (tabell 3.1). Økonomisk avling var 2 741 000 tonn tørrstoff (t TS) for grasmark, i tillegg kommer utmarks- og fjellbeite, og 1 204 000 tonn TS for åkervekster. Planteresidualer ble anslått til å være 807 000 tonn TS i grasmark (røtter og stubb) og 1 424 000 tonn TS for åkervekstene (røtter, stubb og halm). Bare noe i underkant av 10 prosent av økonomisk planteproduksjonsavling gikk i 2005 direkte til menneskemat. I alt 910 000 t kraftfôr ble i 2005 gitt til drøvtyggere, det tilsvarer noe mer enn halvparten av den totale kraftfôrmengden til husdyrholdet i 2005. Den vesentligste delen av karbonstrømmen fra norsk planteproduksjon er derfor kanalisert til drøvtyggerne. Produksjonssystemenes evne til å omsette bundet karbon til produkter er ulik, og den andel av karbon som ikke finnes igjen i produkter eller tapes i ånding og metan, er også ulik. Drøvtyggersystemene tilførte i 2005 vesentlig mer karbon til jorda enn svin- og fjørfeproduksjonssystemene. I tillegg vil røtter og stubb fra grasmark være levende, slik at evnen til bygge opp og vedlikeholde en høy karbontilstand i jord vil være høyere for et grasmark - drøvtyggersystem enn et åker - lystkjøttsystem. Størrelsene på tilført karbon i avling og bortført karbon ble ikke like for 2005, det er verdt å merke seg at alle tall er estimerte størrelser beheftet med stor usikkerhet. […]
Sammendrag
In April 2007, orange-red pustules were found in needle scars on defoliated, dead shoots on a nordmann fir (Abies nordmanniana) Christmas tree in Rogaland County in south western Norway. A microscope slide made from the pustules revealed Fusarium-macrospores. On average they were 40.2 µm long and 2.9 µm wide (n=50). No microspores were found. A red coloured culture was obtained by transferring spore mass from a sporodochium to PDA (potato dextrose agar) with a sterile needle. The culture was transferred to SNA (spezieller nährstoffarmer agar) where macrospores developed. The majority of the spores had three septa, most of them were slightly curved, apically bent, basal cells were foot shaped, and spores were long and slender. Six singlespore cultures appeared identical on SNA. Two were chosen for an inoculation test. This test took place on 4 June 2007 in a polyethylene tunnel where the plants were kept during the whole experimental period. Nearly fully grown current year shoots on container grown nordmann fir transplants were inoculated by placing PDA agar plugs with fungal growth at the base of some unwounded needles on each shoot. Twelve transplants were used for each of the two isolates. The plants were covered with polyethylene bags for five days. After the bags were removed, the foliage was kept wet throughout the growing season by 1-3 minutes (depending on temperature) overhead irrigation every third hour. Brown shoots developed during the summer regardless of which singlespore isolate that had been used for inoculation. Samples from brown shoots were collected 20 October. No sporodochia, like we found under field conditions in April, had developed on the inoculated shoots. Neither did they develop after incubation in the laboratory. Only a whitish, fluffy mycelium was seen. CZID (Czapek dox iprodione dichloran agar) was used for reisolation from the dead shoots. From each group of 12 inoculated plants, two and three Fusarium-cultures were obtained, respectively. No symptoms were observed and no Fusarium sp. was isolated from the control plants (exposed to same treatment, but agar plugs with no fungal growth had been used). The Fusarium strain could not be accurately identified to species when the FUSARIUM-ID database v. 1.0 (http://fusarium.cbio.psu.edu) was searched with partial sequence of TEF (translation elongation factor 1-"). The original culture plus the two single spore cultures used for inoculation had identical TEF sequences which were most similar to F. acuminatum (97% identity). One out of six single spore cultures from each of the five reisolates, was sequenced. One of them matched the original culture, but the other four were most similar to F. avenaceum (98% identity). Different from the original culture, the F. av.-like isolates had both macro- and microconidia (0-3 septa, oval spore shape). On PDA, the F. ac.-like culture grew 25 mm in 72 hours (dark and 25°C) and the four F. av.-like cultures grew between 32 to 40 mm. They could not be distinguished by colour. Hyphal coils were found on both species, but were most prominent on the F. ac.-like culture. The fact that sequencing revealed involvement of two Fusarium-species, makes is difficult to draw conclusions about pathogenicity, but since the control plants showed no symptoms, there may be indications that the F. ac.-like fungus killed the inoculated shoots and that the F. av.-like fungus came in as a secondary invader from the environment inside or outside the tunnel. F. acuminatum is reported as a pathogen on conifer seeds and seedlings, but to our knowledge this is the first report of a F. ac.-like fungus causing dieback on a Christmas tree.
2007
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling – historisk tilbakeblikk
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I 5 fangdammer på Østlandet er sedimentet oppmålt og analysert 4-5,5 år etter anlegg. Dammene har samlet opp 25-47 kg P/år/dekar dam, og 26-143 tonn partikler/år/dekar dam. Dammene var mellom 0,04-0,58 % av nedbørfeltet, og andelen dyrka jord var mellom 13-80 %, hovedsakelig korndrift. 70-75 % av fosforet var samlet på de første 25 % av dammen. Dette betyr at mindre dammer vil ha høyere effektivitet, og at en kan utnytte begrensede midler bedre ved å bygge flere og små dammer. Større dammer har imidlertid bedre renseeffekt totalt, og lengre levetid. Andelen dyrka jord i nedbørfeltet hadde stor betydning for oppsamlet mengde partikler og fosfor. Riktig plassering av dammen i forhold til dyrka jord er dermed svært viktig, slik at en ikke får inn for mye utmarksvann. Dammer med mye vegetasjon hadde best virkning. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilteret er næringsrike jordmasser med en kvalitet som kan brukes som matjord. Innholdet av næringsstoffer er ikke så høyt at massene kan karakteriseres som gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.
Sammendrag
Svampmyggor är små, ofarliga myggor som förekommer i de flesta i skogar, särskilt om det finns gott om död ved, håligheter och svampar. Vi vet nu att det finns mer än 700 arter i landet. Tidigare studier i Norge har visat att dessa insekter är känsliga för uttorkning och kalavverkning. Våra studier av svampmyggor visar också att de gynnas av landskap med relativt hög nederbörd och förekomster av nyckelbiotoper av blandskog (se Nyhetsbrev 3). I vårt försiktiga gallringsförsök finner vi att deras artrikedom påverkas i relativt liten utsträckning, vilket kan bero på att många träd fortfarande finns kvar efter gallringen.
Sammendrag
Blaut kuldeskade fører år om anna til stor skade i lagra Aroma. Bladgjødsling med kalsium, lagring ved 2 °C (samanlikna med 0,5 °C) og i atmosfære med lågt oksygeninnhald (1-2 % O2) reduserte risikoen for blaut kuldeskade.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
God lønnsomhet med skjermstilling som hogst- og foryngelsesmetode har tidligere vist seg å være knyttet til vellykket etablering av naturlig foryngelse under skjerm, men også til skjermtrærnes verdiutvikling. Knyttet til sistnevnte forhold har man få norske undersøkelser å vise til. I en orienterende studie av hogstreaksjoner hos gjenstående trær i skjerm har vi analysert to granskjermer og ett urørt referansebestand i Mangen, Aurskog-Høland, Akershus. Feltene lå på høg granbonitet, G17-G19. Skjermene ble satt vinteren 1992/93, og våre målinger ble utført 12 år etter, høsten 2004. Ved hjelp av stubbemålinger, årringdata fra trær i skjermene og høydekurver for bestandene er vekstforløpet for trærne rekonstruert for å illustrere tilstanden rett før skjermhogsten og tilvekstutviklingen i årene etter hogst. Hogstreaksjonen i skjermene har vært god, diametertilveksten for skjermtrærne er på ca. 2,5 mm rett før hogst og øker til ca. 4-5 mm ti år etter hogst. I kontrollen har diametertilveksten i samme periode vært avtakende. Om lag 12 år etter at skjermen ble satt faller diametertilveksten tilbake til samme nivå trærne hadde rett før hogst. Vi har også foretatt noen enkle økonomiske kalkyler. I gjennomsnitt, med utgangspunkt i bruttoprisbetraktninger, har skjermtrærne forrentet sin verdi over 12 år med 3,5%, mens trærne i kontrollbestandet oppviser en forrentning på ca. 1,4%. Når det gjelder gjenvekstsituasjonen er det registrert hhv. 2400 og 3600 småplanter av gran (0,2 < h < 4 m) per hektar under de to skjermene. Dersom man forventer at halvparten av småplantene vil forsvinne ved hogst av skjermen vil gjenvekstsituasjonen kunne bli en kritisk faktor i neste omløp. Forutsettes det at skjermene får stå i fred fra vindfelling og at skjermhogsten utføres skånsomt indikerer studien at skjermstillingshogst på egnede steder kan være et lønnsomt alternativ i forhold til snauhogst og planting. En forutsetning om lite eller ingen stormfellingsskader erimidlertid neppe realistisk, og det er behov for en stor bredde av voksesteder å få utviklet risikomodeller som dekker behandlingsformen.