Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er mogleg å etablera produksjon av eplebrennevin på Rogdo. Ein kan dels nytta eksisterande garasjeanlegg hjå Elsa og Einar som produksjonslokale. Det krevst noko ominnreiing og eit tilbygg som oppfyller dei spesielle krava som vert stilt til lokale som skal nyttast til brennevinsproduksjon (m.a. pga eksplosjonsfare). Tilknytta produksjonslokalet kan det innreiast lagringsrom for tønnelagringa av brennevin. Lokala må tilpassast krav frå Rusmiddeldirektoratet og Mattilsynet, og er tenkt innreidde slik at det er tilrettelagt for at besøkjande kan få sjå produksjonen. Det er vanskeleg å få god økonomi i rein eplebrennevinproduksjon. Hovudproduktet er tenkt å vera tønnelagra eplebrennevin (tilsvarande Calvados). Med ei lagring av brennevinet på tønner i 3-5 år, tek det lang tid frå investering og oppstart til ein får inntekter. Gjennom produsksjon av ulagra brennevin, blandingsprodukt basert på eplebrennevin (ca 20% alkohol aperitif type) og sider av økologisk dyrka eple, kan kapitalkostnadane i produksjonen av tønnelagra brennevin reduserast og verta overkomlege. Det er økonomisk og driftsmessig interessant å ha både sider- og brennevinproduksjon. Ein må dessutan leggja til rette for å utnytta brenneriet og staden i turismesamanheng. Rogdo ligg høgt og fritt med utsyn over Hardangerfjorden og opp mot Folgefonna. Det ligg såleis godt til rette for å satsa på turisme knytta til produksjonen. Dette bør samordnast med satsinga på turisme i Landskapsparken i Vikebygd, og utnytta dei kontaktane ein har med ulike former for fjellturisme. For å skaffa eple til sider- og brennevinproduksjon, er det under etablering økologisk epledyrking på Aarekol (leige hjå Anita Aarekol). Dette sikrar råvaretilgangen som elles kan verta ein flaskehals.
Sammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei-, engsvingel- og rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. \n\nI alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. \n\nNår halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Sammendrag
Forsøk i frøeng av engrapp, rødsvingel og timotei har vist at det kan oppnås store meravlinger for bekjemping av sopp. Utslaget for mange soppmidler avhenger av om frøenga vekstreguleres med CCC eller Moddus.
Sammendrag
Bevaring av stølsdrift som en levende driftsform forutsetter at man finner frem til lønnsomme driftsmetoder som også bør ivareta natur- og kulturverdiene i seterregionen. Dette prosjektet søker å finne svar på hva som er økonomisk og økologisk bærekraftig landbruk i fjellbygdene for produksjon av kvalitetsmat samt opprettholdelse av stølslandskapet.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bladanalyser av kornsjukdommer på laboratoriet er et viktig hjelpemiddel for å fastslå hvilke sjukdommer som fins ute i felt. I 2007 var hvetebladprikk meget vanlig i høsthvete på Sør-Østlandet og ble registrert i bladprøver fra 64 % av feltene.
Forfattere
Marit Sekse Sonja KlemsdalSammendrag
Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Auka kunnskap om den genetiske kontrollen av sanseorgana vil kunne opne for nye tilnærmingar til kontroll av insektskadegjerarar.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Erosjon og næringsstofftap forårsaker problemer for vannkvaliteten i områder med jordbruksdrift og det blir satt inn omfattende tiltak for å redusere disse tapene. Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) har dokumentert tiltaksgjennomføringen i et utvalg av jordbruksområder fra Bodø i Nord til Grimstad i sør.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling Berentsen Francisco GranadosSammendrag
Bakgrunnen for prøvingene med gjødsling og delgjødsling i kålrot med insektsnett på Toten og Hedmark sommeren 2007, er den nye situasjonen som kommer når kjemiske midler mot kålflue faller bort. Kan det være aktuelt å dekke helt fra oppspiring og frem til høsting for å unngå angrep av kålfluer? Dersom en ikke skal ta av insektduken i vekstperioden, hvordan bør en da gjødsle for å få optimal kvalitet?
Forfattere
Mikkel Bakkegard Ragnar EltunSammendrag
Dyrking av høstoljevekster medfører en betydelig risiko i Norge. Hovedutfordringen er overvintringen. Høstrapsens overvintring er svært avhengig av nedbør og temperatur om vinteren og vinterens varighet, men også plantenes tilstand ved innvintring er svært viktig. Kanskje kan dyrking på drill bedre plantenes utvikling om høsten, slik at de tåler vinteren bedre.