Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
I perioden 2005-2007 har svampen Delphinella abietis givet store skader på juletræsarealer i Norge. Svampen findes også i Danmark, men udbredte angreb er ikke observeret. Nålene på årsskuddene bliver brunt, og ved kraftige angreb bliver juletræerne usælgelige.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina Opstad Bjørn Hageberg Finn MågeSammendrag
Bær frå eit langvarig gjødslingsforsøk med solbærsorten Ben Tron vart analyserte for fleire, viktige kvalitetskomponentar (løyst tørrstoff, titrerbar syre, askorbinsyre, antioksidantar, fargestyrke og -kvalitet) i tre år. Allle analysane synte statistisk sikre årsvariasjonar. Verknadene av ulike gjødslingsstrategiar (mengder, tidspunkt og metode for tilføring) gav berre sikre skilnader for løyst tørrstoff og fargestyrkeen i bærsafta.
Sammendrag
Arter innenfor bjørnekjeksslekta hører med blant de fremmede artene som i dag er i sterk spredning i kulturlandskapet. Fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de fortrenger stedegne arter og forstyrrer lokale økosytemer. I denne fagartikkelen sammenstilles eksisterende kunnskap om bjørnekjeksslekta og de erfaringene man har med ulike tiltak for å bekjempe dem. I områder hvor bjørnekjeks skal bekjempes og der man samtidig ønsker å ivareta biologisk mangfold må spesielle hensyn tas.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Med over 40.000 alpinnedfarter tilsvarende et areal på 1.100.000 daa er det i Alpene stort behov for stedegent frø til erosjonssikring og revegetering. På 1980-tallet ble det i regi av Federal Agricultural Research and Eduaction Centre (HBFLA), Raumberg- Gumpenstein, Østerrike innsamlet frø av 300-350 stedegne økotyper fordelt på 40-50 arter på ulike steder i Alpene. Etter et forsiktig utvalg for frøavlsegenskaper ble de mest lovende økotypene av hver art kryssa sammen for å skape genetiske breie "Alpe-sorter" til videre oppformering. I dag er produksjonen av stedegent frø basert på 25 slike populasjoner, en for hver art. Fra midt på 1990-tallet har frøavlen av disse populasjonene frø utviklet seg slik at den i dag legger beslag på ca 1200 daa og er en viktig del av inntektsgrunnlaget for 10-12 bønder. Omfanget av avlen forventes å dobles de nærmeste åra. Frøavlen foregår på kontrakt med det private frøfirmaet "Kärtner Saatbau", men HBFLA er fortsatt engasjert gjennom forskning, rådgivning, markedsføring, og produksjon og leveranse av basisfrø. Frøprisen fastsettes ut fra prinsippet at frøavl av stedegene arter skal gi 50% større dekningsbidrag enn dyrking av høsthvete, og 25% større dekningsbidrag enn ordinær engfrøavl. Etter hvert som frøavlerne har vunnet erfaring, har det vært en kraftig økning i avlingsnivået, og dermed er frøprisene redusert. I utsalg er de stedegene frøblandingene om lag 2.5 ganger dyrere enn konkurrerende, tradisjonelle (hovedsakelig importerte) blandinger. Frøavlen av stedegne arter er ikke underlagt offentlig kontroll, men det er selvpålagte krav til renhet og spireevne som er på høyde med eller litt lavere enn ved tradisjonell engfrøavl. På nasjonalt nivå har Østerrike ingen lover eller forordninger som pålegger eiere av alpinanlegg eller andre utbyggere å bruke stedegent frø, men stadig flere velger likevel å bruke dette fordi arealer tilsådd med stedegne blandinger er mer varige og setter mindre krav til gjødsling, slått og resåing enn arealer tilsådd med tradisjonelle blandninger.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Denne rapporten inneholder en beskrivelse av beiteforhold og vurdering av beitekapasitet for beiteområdet til Kletten seter gnr. 4 bnr. 13, i Flendalen sør i Rendalen kommune. Landarealet i området er 39 368 dekar. Av dette ligger om lag 60% over skoggrensa som går vel 800 m o.h. Tolking av satellittfoto og feltsynfaring ligger til grunn for arbeidet. På grunnlag av dette er det laga kart over fordeling av beitekvaliteter delt inn i tre kvalitetsklasser. Arealberegning av beitekart viser at om lag 13 900 dekar eller 35% av beitearealet til Kletten seter kan regnes som nyttbart beiteareal. Det er store forskjeller over og under skoggrensa. 68% av det nyttbare arealet ligger under skoggrensa. Her har beitearealet jamt god kvalitet, med god sammenheng og det meste er nyttbart både for sau og storfe. Over skoggrensa er beitearealet skrinnere, mer spredd og ligger mye i krattbevokste områder som er best utnyttbare med sau. Samla karakteristikk av beiteverdi for området kan settes til godt – mindre godt beite. Ved et daglig fôropptak per dyr mellom 5,5 - 8,5 f.e. kan det slippes fra 10 til 6,5 storfe per km² nyttbart areal, eller mellom 139 - 90 storfe for hele beiteområdet til Kletten seter. Med tillagt 10% usikkerhet og avrunding til nærmeste 10-enhet gir et fôropptak per dag på 5,5 f.e., 7 f.e. og 8,5 f.e. følgende dyretall. 130 - 150 dyr ved et fôropptak på 5,5 f.e. per dag per dyr 100 - 120 dyr ved 7 f.e. 80 - 100 dyr ved 8,5 f.e.
Sammendrag
På seinsommaren 2008 vart bladskimmel for første gong påvist i lisespringfrø (Impatiens walleriana) i Noreg. Sjukdomen fører til misvekst, bladgulning, knopp og bladfall. Store angrep er registrert i Oslo og Bergen. Mikroskop-studium og molekylære analysar tilseier at det er arten Plasmopara obducens som har gitt skaden
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Sinoberbillen har fått en posisjon som symbolart for den truete og verneverdige vedlevende billefaunaen. Hva innebærer det dersom artsinventaret på rødlista og artenes status er for omskiftelig?
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag