Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det finnes i dag rundt 340 000 mindre avløpsrenseanlegg i spredt bolig- og hyttebebyggelse i Norge. Mange kommuner jobber målrettet med opprydding i spredt bebyggelse, og det vil de kommende årene investeres betydelige beløp i mindre avløpsrenseanlegg. Dette for at rensekravene i forurensningsforskriften og miljøkravene i forhold til EU's vanndirektiv skal kunne tilfredsstilles i vannresipientene. Det vil i denne sammenheng bli økt fokus på riktig drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg, slik at de nye kravene til renseeffekt og økologisk status i vannresipientene kan tilfredsstilles. For å sikre at mindre avløpsrenseanlegg har tilfredsstillende renseeffekt til en hver tid, vil det være behov for jevnlig drift og vedlikehold av anleggene. Alle typer mindre avløpsrenseanlegg har behov for et mini-mum av tilsyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt. For å sikre god oppfølging av mindre avløpsanlegg, må det inngås serviceavtaler mellom anleggseier og foretak med tilfredsstillende ompetanse i forhold til den aktuelle renseløsningen. Det er viktig at kommunene oppretter gode systemer for registrering og oppfølging av innkomne årsrapporter, slik at dette kan inngå i kommunenes videre forvaltningsarbeid i forbindelse med avløp i spredt bebyggelse. Denne rapporten gir en skissering av behov for oppfølging av de ulike typer mindre avløpsrenseanlegg som benyttes i Norge i dag, samt hva som bør vektlegges videre for å sikre bedre oppfølging og tilfredsstillende drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg. Det er i rapporten gitt punkter som bør inngå i en serviceavtale for de ulike typer av mindre avløpsrenseanlegg, samt gitt en kort beskrivelse av krav til kompetanse og hvilke punkter som bør fremgå av en årsrapport til kommunen.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge Østgård Odd Ragnar JohnskåsSammendrag
En enkel ettertest av fem tidligere utvalgte parkrysninger i vanlig gran fra Stange frøplantasje har vist meget høyt juletreutbytte og alle planta trær overlevde på Fana i Bergen. Juletreandelen varierte mellom krysningene fra 60 til hele 100 % utbytte. To av parkrysningene hadde 100 % utbytte og faktisk ingen feil eller skader etter seks vekstsesonger. Ved Norsk institutt for skog og landskaps regionkontor i Fana har det blitt drevet med juletreforsøk siden tidlig på åttitallet, men et så høyt utbytte har aldri tidligere vært oppnådd i noen av våre undersøkelser i Midt- og Sør-Norge. Dette er resultat av et meget langsiktig foredlingsarbeid på skogstrær i Norden som startet så langt tilbake som i 1938.Plantemateriale fra helsøsken og halvsøsken fra Stange frøplantsje er et betydelig fremskritt i forhold til bruk av tilfeldige provenienser og handelsfrø. Juletrenæringen har dermed oppnådd en god gevinst som et biprodukt av dette arbeidet. Skogfrøverket produserte nytt frø i 2006 fra de beste foreldreklonene og juletredyrkerne har nå gode muligheter til å dyrke frem grantrær som gir høyt juletreutbytte.
Forfattere
Carl Einar AmundsenSammendrag
The use of AFFFs containing perfluoroctansulphonate (PFOS) was banned in Norway in 2007, but the knowledge on how these compounds are spread in the environment during the last 20-30 years are very limited. To investigate if the terrestrial and aquatic environments at previous and active training facilities are affected by PFOS and other, Norwegian State Pollution Control Authorities SFT has taken the initiative of carrying out environmental screening at four selected fire training facilities in Norway.The concentrations of PFCs found in most soils in the vicinity of the investigated training facilities exceed the proposed Norwegian guideline value for PFOS in soil (100 ng/g). Exposing earthworms to soils from the four fire training facilities in this project resulted in mean bioaccumulation factors (BAFs) for 6:2 FTS, PFOS and PFOA of 2.4 (0.76-6.7), 2.6 (0.49-6.4) and 5.9 (0.31-14.0), respectively.This investigation shows that continued fire training over years locally has resulted in quite severe contamination with PFOS, in particular, but also with other PFCs in the environment. High mobility in some soils (sandy soils), high bioaccumulation potential of some PFCs, make these contaminants an environmental risk that should be further assessed
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Global climate is supposed to get warmer the next decades. In Western Norway the average temperatures are suggested to increase about 1.0 ºC until 2050 and about 2.6 ºC until 2100, compared to 1980-2000. Data on strawberry yield were obtained from commercial strawberry growing in open field in the valley of Valldal in the fjord district of Norway for the years 1970-2000. These long time series were used for developing regression models to explain the effect of changing climate on harvest time for the strawberry cultivar ‘Senga Sengana". The mean temperatures per month for May, June, and July were crucial for the time of ripening. If the start of the harvest season was defined as the day of 5 % accumulated yield, the average date for the start of the season was about July 18 in this district for the last 40 years. According to the predicted climate change and the regression models the strawberry season will start on average 6 days earlier in 2050 and 22 days earlier in 2100 compared to the average of 1970-2000, provided that the cultivars are similar to ‘Senga Sengana" and that the cultural techniques are about the same as now. The harvest season was predicted to be on average about 4 days shorter in 2100 than in 1970-2000.
Sammendrag
In a four year project (2008-2011) the potential will be examined for commercial production of the European blueberry (V. myrtillus ) inNorway, with most effort investigating semi-cultivation practices on forestland. However, adaption to growth on agricultural land will alsobe in focus as well as selecting superior clones adapted to Norwegian regions, and development of effective propagation methods. Also, it isgiven priority to find how the European blueberry (EB) react to climatic parameters, which will be examined under controlled experimentsand paralleled by meteorological data from forest fields.
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Halvor Solheim Ingvald Røsberg Wenche AasSammendrag
Året 2008 var et stort skadeår for lauvtrær, der 21,5 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter. Fjellbjørkemåleren sto alene for 17,6%. Heggspinnmøll fortsatte sine herjinger på Østlandet og i Trøndelag der de angrepne trærne ble innhyllet i et hvitt spøkelsesaktig spinn. Askeskuddsoppen, Chalara fraxinea, ble for første gang påvist i Norge. Den hadde spredd seg med rekordfart og ble funnet over store deler av Sørlandet og Østlandet hvor ask finnes. Mattilsynet forbød derfor i en forskrift i 2008 flytting av planter, formeringsmateriale og trevirke av ask ut av denne sonen for å hindre spredning av askeskuddsopp til Vestlandet og Trøndelag....
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Oddvar PedersenSammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing.Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.
Sammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing. Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Helse- og velferdsstudier gjennomført av Bioforsk og UMB i forbindelse med prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" viste at velferden for mjølkekyr i uisolert fjøs kunne sidestilles med velferden i isolert fjøs. Det var indikasjoner på kortvarig kuldestress i de kaldeste periodene, men ingen dyr hadde frostskader. Det ble påvist bedre fruktbarhetsstaus (FS-tall) i kaldfjøs. Protein- og fettprosenten i mjølka steg også etter at besetningene ble flyttet fra isolert til uisolert fjøs. Kaldfjøs setter imidlertid større krav til røkteren når inneklimaet skifter raskt. Det er i kaldfjøs som i de fleste andre fjøs røkteren som er den viktigste faktor for å sikre god dyrevelferd.
Forfattere
Jan Netland Per RydahlSammendrag
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.