Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Pasvik i Sør-Varanger har Norges tetteste bestand av bjørn, og dette er den eneste lokaliteten i landet hvor arten forplanter seg regelmessig. Bestanden er grundig undersøkt gjennom intensive undersøkelser i perioden 1978-1982 og gjennom senere oppfølginger. Denne rapporten er en oppsummering for 10-års perioden 1992-2001. Innsamlingen av materiale foregår gjennom meldinger fra publikum, skadedokumentasjon og vårregistreringer i regi av Fylkesmannen i Finnmark. I løpet av 10-års perioden er det mottatt 316 meldinger om synsobservasjoner og 451 meldinger om sporobservasjoner av bjørn. Bestanden er på minimum 12-16 individ og hvert år registreres 2-3 binner med unger. Det viktigste utbredelsesområdet lå tidligere i Øvre-Pasvik, men de siste årene er det gjort flest observasjoner lenger nord i Pasvikdalen. En spredning nordvestover mot Munkelvdalen, Neiden og Gallok er i gang, og til en viss grad også nordøstover til Jarfjord og Grense Jakobselv. 32 hi, higravinger og indisier på hi er registrert i perioden, og hitype er kjent for 25 av disse. De fleste var gravd i jordbakke, torv og store tuer. Forholdsvis mange lå under rotvelter. Steinhi i ur og under blokker er ikke kjent fra perioden, men fra tidligere undersøkelser vet en at dette er en vanlig hitype i området. En vet om avgang på fire bjørner i perioden. En voksen hannbjørn ble skutt i Neiden i forbindelse med et skadebjørnutbrudd, og tre forlatte unger er avlivet i Pasvik. I tillegg er en bjørn skadeskutt i Neiden. Den ble ikke funnet. Bjørnen jager og dreper elg. 35 tilfeller er kjent i perioden, og av disse er 24 elg dokumentert, eller betegnet som sannsynlig drept. Fem var nyfødte kalver, seks eldre kalver, ti voksne elgkyr og tre voksne okser. Reinen klarer seg bedre enn elgen. Bare en rein er funnet drept. Av husdyr er sauen mest utsatt. 163 kadavre er funnet, de fleste i Neiden. I tillegg er en nyfødt kalv av storfe drept, tre hester og to hunder skadet og en flokk griser jaget og skremt. Kadaver, slakteavfall og fiskeavfall utgjorde en viktig del av næringen til bjørnen i Pasvik. Et spesielt atferdstrekk har vært oppletingen av kadaver og slakteavfall i gamle deponi ved gårdsbrukene og i gamle deponi ved slakteanlegg for rein. Også dumpingplassser for fiskeavfall, søppeldynger, slakteplasser under elgjakt og hundegårder har vært flittig besøkt gjennom perioden. I enkelte tilfeller er også søppelsekker inne i bygninger blitt oppsøkt. Beiting på jorder og sundriving av rundballer er ingen sjeldenhet. I enkelte år har man sett tendens til flere nærgående bjørner i Pasvik. Det gjelder spesielt for årene 1992-1996. Etter den tid har forholdene vært mer normale. Ingen mennesker er skadet av bjørn i Sør-Varanger i perioden, men en person ble drept på russisk side av grensen etter at en bjørn ble kraftig provosert i hiet. Fire tilfeller av skinnangrep eller begynnende angrep er registrert i Pasvik. Årsakene til angrepene var kadaver, konfrontasjon med hund, forstyrrelse under graving av hi og nærhet til bjørnunger. Ytterligere tre farlige situasjoner er referert, men her gjorde bjørnen ikke antydning til angrep. En av disse gjaldt en binne som ble utilsiktet provosert i hiet, slik at den forlot ungene. Mange mennesker opplever redsel for å møte bjørn. Bjørnens forhold til gjerder og tiltrekning av oljelukt er studert, men materialet er foreløpig ikke bearbeidet
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Tromsø lufthavn. I vurderingen er det lagt til grunn antatt maksimalforbruk av fly- og baneavisingskjemikalier pr. sesong og pr. uke. Flyvisingsmidlene er basert på glykol, mens det til baneavising kan benyttes midler basert på formiat, acetat eller urea. Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte giftige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk av baneavisingskjemikalier pr. sesong er stipule11 til 250 toru1 handelsvare (produktuavhengig) og maksimalt glykol forbruk (I 00% glykol) er stipulert til ca. 230 to1rn inkludert preventiv anti-icing. Lufthavnen har en utslippstillatelse· for bruk av 120 torrn glykol/år. Flyavising utføres på egen avisingsplattform der glykol holdig overvann samles opp og ledes 400 mut på dypt vann ( I O m) i Sandnessundet. Dette gjelder nonna It også avrenning fra snødeponiet, men ved store snømengder legges snøen på grøntonuåde bak snødeponiet, og avre1ming herfra går til grunt vann i Sanclnessundet. Preventiv anti-icing utføres på flyoppstillingsplassen foran terminalbygget. Glykolholdig overvann fra denne aktiviteten går via kum og gammel overvannsledning til bekk fra flyplassen til Sandnessundet. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jords11101m og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Avrenning fra flyavisingsplattform og rullebanen drenerer til ulike deler av sjøresipienten: Sandnessundet dypt vann, Sandnessundet grunt vann, Rottbogen og Giæverbukta. Det er lite trolig at de planlagte maksimale utslippene vil få alvorlige konsekvenser for miljøet, men det er foreslått å gjøre ulike tiltak for å urmgå og avhjelpe miljøeffekter knyttet til bruk av avisingsmidlcr ved Tromsø lufthavn. Ved gjødsling og tett vegetasjonsdekke antas nedbrytningskapasiteten for kantarealene nærmest rullebanen grovt sett å tilsvare 79 to1m formiat eller 26 torrn acetat. Urea anbefales ikke benyttet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund Asdal Tor Arvid Breland María L. Herrero Erik NordgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell Meland Olav Sørum Rune VereideSammendrag
Tynning av dei viktigaste fruktsortane våre er eit absolutt krav for å sikra jamne avlingar og god kvalitet på frukta. Handtynning åleine er arbeidskrevjande og kostbart. Vanleg dyrkingspraksis er difor å nytta eit kjemisk tynningsmiddel først og så deretter justera for hand. For tida er berre Cerone og Ammoniumthiosulfat (ATS) godkjende som tynningsmiddel i eple og plomme og i tillegg svovelkalk i plomme. I forsøk dei siste åra har ATS gjeve god tynningsverknad i både eple og plomme. Middelet vert sprøytt ut når frukttrea står i full blom. Truleg verkar stoffet fysisk med sviing av dei blomane som allereie ikkje er pollinerte. For å få meir røynsle med dette stoffet, vart det i 2000 gjennomført storskalaforsøk hjå dyrkarar i Sogn og Fjordane med finansiering frå FMLA Sogn og Fjordane. Sprøyting under blomstringa med ATS og svovelkalk gav tilfredstillande tynningseffekt til plommesortane "Opal" og "Victoria". Tilsvarande bruk med ATS til eplesortane "Kronprins", "Summerred" og "Aroma" heva kvaliteten og reduserte avlinga noko, men auka blomemengda på trea året etter.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Moe Eivind VangdalSammendrag
Vanleg praksis ved etablering av eit intensivt fruktfelt er å planta trea på ei vegetasjonsfri stripe. Denne stripa vert halden vegetasjonsfri gjennom omløpet og hindrar konkurranse med andre planteslag om vatn og næring. Kjemisk reinhald har til no vore det rimelegaste og enklaste å gjennomføra. Denne artikkelen gjer greie for forsøk med kompost som jordforbetrings- og dekkemateriale i planteradene hjå epletre i to vekstsesongar. Ulike mengder med fersk kompost (5, 10 og 15 cm tjukt dekke saman med ubehandla) vart lagt ut i fruktrerekkja til eplesorten "Gravenstein" i 1999. Registreringane gjekk over to feltsesongar. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. Tilføring av ulike mengder med kompost hadde liten innverknad på avling eller fruktkvalitet.
Forfattere
John Palmer J.N Wünsche Mekjell Meland A HannSammendrag
Årleg turrstoffproduksjon vart estimert frå åtte år gamle epletre med sortane "Fuji", "Royal Gala" og "Braeburn" poda på grunnstamma M9 og forma som slank spindel. Både frisk- og turrstoffproduksjon auka liniært med mengda av ljos som vart oppfanga i trea. Denne samanhengen tilsvarar ei avling på 16.9 tonn pr. daa med ei ljosoppfanging på 90 %. Energien som vart omdanna frå ljos i vekstsesongen til turrstoff i New Zealand var tilsvarande som i England. Skilnaden mellom desse to landa er at New Zealand har ein lengre vekstsesong og høgare innstråling. Turrstoffproduksjonen var fordelt til frukt, treaktig vev og blad med ei fordeling til frukt på 74, 72 og 63% for dei tre sortane "Braeburn", "Fuji" og "Royal Gala".