Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Christian Uhlig Espen HauglandSammendrag
Gjødselvirkningen av fiskeslam og fiskeensilasje fra landbasert fiskeoppdrett er sammenlignet med de to mest brukte konvensjonelle gjødseltypene. Resultatene viser at ved dyrking av timotei, og målt i tørrstoffproduksjon og plantenes nitrogen opptak, er gjødselvirkningen av fiskeslam og fiskeensilasje like bra eller bedre, enn ved bruk av husdyrgjødsel eller mineralgjødsel.
Sammendrag
Forsøksfelt med hvitkløver og rødkløver i blanding med grasarter ved ulike høsteregimer er gjennom-ført på Nordmøre, Nordland og Troms. Resultater etter to engår viser at rødkløver i eng har gitt større årsavling og tendens til litt bedre fôrkvalitet enn hvitkløverbasert eng. Hvitkløver og vil sann-synligvis gjøre mer av seg i 3. og 4. engår. Høsting av første slått ved begynnende skyting av timotei har redusert årsavlingen, men ga tendens til en liten men ikke signifikant kvalitetsøkning.
Sammendrag
Når en skal etablere ny vegetasjon etter terrenginngrep eller ved etablering av grøntanlegg, er det svært viktig at jordas egenskaper blir tilpasset vegetasjonen som skal etableres. For å etablere et plantesamfunn som kalkeng trengs annen jord enn når en skal etablere parkvegetasjon med store løvfellende trær. For å etablere vegetasjon i veiskråninger er det viktig at massene har liten erosjonsrisiko, og gir rask etablering av gras. Mange av eksemplene som nyttes i denne artikkelen er fra Fornebu, der det siden 2000 er etablert store områder med grøntanlegg. På Fornebu er noen arealer dominert av engsamfunn, grasbakker og skog med naturlikt preg, andre arealer gir et mer parkmessig inntrykk.
Sammendrag
Bringebær (Rubus idaeus) og molte (R. chamaemorus) er nære slektninger i Rubus familien. Rød bringebær er et økonomisk viktig bærslag, og det finnes mange ulike sorter. Av molte finnes det derimot bare fire kommersielt tilgjengelige sorter. Disse sortene er kloner selektert fra frøpopulasjoner. Det er en økende interesse for bær i dagens marked. Bær inneholder store mengder antioksidanter og anbefales som en del av den daglige dietten. Sorter av bær foredlet med hensyn på økt kvalitet er derfor av stor interesse.
Forfattere
Celine Rebours Åsbjørn KarlsenSammendrag
Seaweeds are considered as important ecological actors in many aspects. Therefore, developing the research around seaweeds to use and expand this natural resource is crucial. The highly developed wild coastline of Norway is a natural laboratory for such studies, but also a logical choice for developing new industries. Using special environments, like the Barents Sea and its related potential sources of conflicts, as pilot case studies, may lead to new tools versus human pollution.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Rug dyrkes ofte på lette jordtyper som kan være utsatt for svovelmangel. Hybridsorten Picasso er dominerende. Det er usikkerhet omkring effekten av ulike delgjødslingstidspunkt og respons på svovelgjødsling. Det ble derfor i vekstsesongen 2005 startet en ny forsøksserie med ulike gjødslingsstrategier og svoveltilførsler til rug. Forsøksserien ble videreført i 2006. Forsøksplanen omfatter to N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa.) og tre gjødslingstidspunkter (vår, BBCH 31 og BBCH 37-39). Til delgjødsling blir det prøvd tre ulike gjødseltyper med ulikt svovelinnhold (Fullgjødselâ 25-2-6, Kalksalpeterä og Svovel- Kalksalpeterä). Det er til nå gjennomført henholdsvis seks og fem forsøksfelt på Østlandet i 2005 og 2006. Forsøksringene har gjort det praktiske feltarbeidet (ett felt på Apelsvoll), mens analyser og beregninger er utført ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Ut fra sammendraget for 2005-2006 tyder ikke resultatene på at noen av de undersøkte gjødslingsstrategiene gir noen klare fordeler med hensyn til avlingsmengde. En ser ingen utslag for ulik svovelgjødsling eller bruk av ulike gjødseltyper. Dette gjelder også for to felt som lå på typisk sandjord (de andre feltene har vesentlig ligget på siltig lettleire). I 2006 var det imidlertid størst avling der den totale N-mengden var 16 kg N pr. daa. Samtidig var det en tendens til størst avling der det ble gitt mest N om våren (10 kg N) sammenlignet med å gi mest N ved begynnende stråstrekning (BBCH 31). En sannsynlig forklaring kan være noe dårlig overvintring og dermed tynne bestand som har profitert på relativt sterk vårgjødsling (bedre busking). En ser derimot mindre legde (legde kun i 2005) og bedre kornkvalitet i form av høyere 1000-kornvekt og tendens til høyere hektolitervekt, der det er gitt minste mengde N om våren (6 kg N pr. daa) og gjennomført sen delgjødsling ved synlig flaggblad (6kg N ved BBCH 37-39) kontra delgjødsling ved begynnende stråstrekning. Samme effekt av delgjødslingstidspunkt ser en også tendenser til ved sterkeste vårgjødsling (10 kg N pr. daa) Videre er det, som forventet, høyest proteininnhold der delgjødslingen er utført seint, ved synlig flaggblad (BBCH 37-39). Dette gjelder ved begge N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa). Angrep av sjukdom og nivået på falltallet er i disse forsøkene ikke påvirket av gjødslingsstrategien, men forventes å kunne gi utslag ved mer legdepress. Foreløpig konklusjon er at rug synes å være relativt fleksibel med hensyn til delgjødslingstidspunkt (begynnende stråstrekning eller flaggbladutvikling) og at det er liten respons på svovelgjødsling utover 0,8 kg S pr. daa. Delgjødsling fram til synlig flaggblad (BBCH 37-39) ser ikke ut til å redusere avlingen, forsøksserien sier ikke noe om effekten av å utsette delgjødslinga ytterligere.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Larsbo Mats Nick JarvisSammendrag
Fungi, especially those causing winter diseases, are major problems on golf course putting greens in Scandinavia. Although diseases can be prevented by cultivar selection and optimal maintenance, it is difficult to manage creeping bentgrass (Agrostis stolonifera) and annual bluegrass (Poa annua) greens totally without fungicides. Previous research showed that three commonly used fungicides; iprodione, azoxystrobin, and propiconazole, are liable to leaching when used on sand-based putting greens. One possible reason for this liability is the development of hydrophobic layers or spots causing water to percolate in fingers instead of uniformly through the root zone. The objective of this project was to study the effect of organic amendment and surfactant on turfgrass quality, hydrophobicity and fungicide leaching from a USGA putting green. An experiment was conducted from May 2006 till May 2007 on a three year old experimental green seeded to creeping bentgrass `Penn A-4" in the field lysimeter facility at Bioforsk Øst Landvik, SE Norway (Fig. 1). The experimental plan included two root zone compositions (straight sand vs the same sand amended with 2.3 % (w/w) garden compost (`Green Mix")); two surfactant treatments (no surfactant vs `Primer 604", 19 L/ha applied at monthly intervals from May to September 2006); and two fungicides, Rovral 750 (iprodione 1.5 kg a.i./ha) and Amistar Duo (azoxystrobin + propiconazole, 600 + 375 g a.i./ha), sprayed on three occasions; June, July and October 2006) in factorial combination. Turfgrass quality and disease occurrence, infiltration of water vs ethanol, water droplet penetration time, and spatial variability in soil water content was determined at regular time intervals. Fungicides in leaching water were analyzed 2 - 3 weeks after each application and after snow melt / soil thaw in spring 2007. Regular application of `Primer 604" reduced dry spot occurrence and improved turfgrass quality during the summer months, especially on straight sand plots. This improvement was associated with increased water infiltration rates and a reduction in the spatial variability in soil water content at 4 - 10 cm depth, suggesting that hydrophobicity extended deeper in the profile than the 14 - 19 mm thatch/mat layer. However, despite pesticide application, `Primer 604" also increased snow mold (Microdochioum nivale and Typhula spp.) incidence in spring 2007, probably because of a significant increase in the mean soil water content in the thatch"mat layer during the unusually mild and wet winter months (mean temperature / total precipitation from November 2006 to March 2007 was 3.5°C / 751 mm compared with 30 yr normal of 0.2°C / 516 mm). Leaching of fungicides from root zones with 2.3 % organic matter was always negligible, but, regular use of `Primer 604" on rootzones reduced the total leaching of iprodione, azoxystrobin, and propiconazole from straight sand with 60, 63 and 80 %, respectively. In conclusion, `Primer 604" offers many advantages on straight sand rootzones, but there is also a need for new surfactants that retain less water in the thatch layer during the winter months.
Sammendrag
Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk.
Sammendrag
Vekstregulering av \"Knut\" engrapp skal utføres når graset er i god vekst og 1-2 leddknuter følbare i frøenga. Plantehøyden er da 15-18 cm. CCC og Moddus er jamngode, og i de fleste tilfeller er doser på henholdsvis 133 ml/daa (+ 0.05% klebemiddel) eller 30 ml/daa tilstrekkelig. I reine og jamne enger med høyt avlingspotensial kan dosen av Moddus økes til 60 ml/daa. \n\nI middel for tre forsøk i 2005 og 2006 gav sprøyting med soppmidlet Amistar Duo (100 ml/daa) 11% avlingsauke i engrappfrøeng. I 2006 var den viktigste soppen som ble bekjempet engrappbrunflekk, men Amistar Duo vil være effektiv også mot andre sopper som angriper engrappfrøeng. Optimal sprøytetid er ved begynnende strekningsvekst, gjerne i tankblanding med CCC eller Moddus. På grunnlag av de positive resultatene i disse forsøka vil vi anbefale at Norsk frøavlerlag søker om off-label godkjenning til sprøyting med den nye formuleringen Amistar Duo Twin ved frøavl av engrapp.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May SæthreSammendrag
Dispersal of alien species, plant pests and other organisms through trade with living plants and plant parts increases with globalisation. Every year a significant amount of horticultural plants for use in urban landscapes and private gardens are imported to Norway from several other European countries. The last decade the amount of such import to Norway has doubled, while the resources allocated for phytosanitary control of this goods on arrival has not had a similar development. Trees and bushes for outdoor use pose a special risk for carrying unwanted stowaways since they are mostly produced outdoors in the export country and are in addition frequently exported with a lump of soil from the production site. After arrival in Norway the plants are dispersed quickly to all parts of the country where they are sold to private and official buyers. The quick handling of this material makes it easy for an organism to stay alive and have the opportunity to establish in the new environment. A study was carried out in 2006 to aiming to find out more about this trade, particularly emphasizing on identifying species of insects and arachnids that were suspected to pass through the national control system. Mattilsynet, the Norwegian Food Safety Authority, is the National Plant Protection Organization of Norway, and perform random sampling of imported plant commodities of this type. Unfortunately, there is practically no surveillance on the introduction of species that are not on the quarantine pest list, and the standard control routines fail in detecting and rejecting plant commodities that contain non-quarantine species. In this study it was mainly searched for insects and arachnids, but snails and slugs, millipedes and other organisms were also found. The plant species sampled were mostly conifers, of which Thuja sp. and Taxus sp. were the majority. Conifers turned out to be excellent in providing shelter and hiding places for small organisms. Three sampling methods were used: 1. Shaking method, 2. Visual observation and 3. Sampling of the compost fallen off the consignments during the transport. The last method added most species to the list. In only six samples of compost investigated as much as 93 different species were identified. During a short period of sampling 1193 individuals were collected travelling as stowaways mainly from Germany, Denmark and the Netherlands. 156 species were identified and additional 26 organisms were identified to the genus level.