Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Vårhvete Angrep av hveteaksprikk er neste årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene.Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svær svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.HøsthveteDet var 5 forsøk med høsthvete i 2008. I feltene var det notert angrep av hvetebladprikk i 2 felt, hveteaksprikk i alle feltene, og mjøldogg i 3 felt. Det var imidlertid ingen sikre utslag for soppbekjempelse i noen av feltene i 2008. I feltet i Forsøksringen Romerike var det sikre samspill mellom sorter og soppbekjempelse, men det var ingen sammenheng mellom avlingsutslagene og sjukdomsangrepene som var registrert på sortene. Årets forsøk bidrar dermed ikke til ny kunnskap om behov for soppbekjempelse i de ulike høsthvetesortene. VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Sammendrag
Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken til utmelding var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. For dem som driver økologisk er det viktigste problemet uforutsigbare politiske rammevilkår. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for alle.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan TangsveenSammendrag
Bygg- og havresorter prøves i forsøk på Sør-Vestlandet. Det presenteres resultater både fra reine sortsforsøk i bygg og havre, samt fra forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i byggsorter. Både siste sesongs forsøk og sammendragsresultater over år presenteres.
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø har i 2007 og 2008 fått midler over ”Handlingsplanen for Plantevernmidler” til å overvåke grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. Her presenteres resultatene fra 2008, men resultatene fra 2007 er også sammenlignet.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Innledende undersøkelser har vist at avrenning fra veksthus kan inneholde rester av plantevernmidler og høye konsentrasjoner av næringsstoffer. Utslippene kan påvirke vannkvalitet, fisk og andre organismer i vassdrag nedstrøms veksthusene. Resultatene indikerer stor variasjon i utslippskvalitet og -mengde som følge av produksjon og vannhåndtering. Ulike tiltak kan redusere miljøbelastningen til vassdrag. Undersøkelsene er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet og som en del av ”Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler”.
Sammendrag
En forbedret tørråtevarslingsmodell er utviklet basert på forsøk med sporefelle og fangstplanter. Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende sporespredning, overlevelse og infeksjon ut fra klimadata på timebasis, forutsatt at det er tørråtesmitte i området.
Sammendrag
Soppen som er årsak til bitterròte i frukt, Colletotrichum acutatum, er påvist i alle frukt- og bærartane våre og frå mange prydplanter og ugras. Denne artikkelen skildrar ny kunnskap om soppen og sjukdomen han er årsak til på fruktartane våre.
Forfattere
Arne Stensvand Maria-Luz Herrero Håvard Eikemo Andrew Dobson Belachew Asalf Tadesse Anne Marte Tronsmo David Gadoury Robert C. Seem Mary Catherine Matteson Heidenreich Mary Jean WelserSammendrag
Mjøldogg (Podosphaera macularis) er ein viktig sjukdom i jordbær og ser ut til å verta eit aukande problem med meir dyrking i plasttunnelar. Denne artikkelen omhandlar nokre resultat frå eit 4-årig prosjekt om jordbærmjøldogg finansiert av Forskingsrådet.
Forfattere
Ricardo Holgado John Ingar Øverland Bonsak HammeraasSammendrag
To arter av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla og M. ardenensis, er vanlige å finne på friland i Norge. Sommeren 2008 ble det funnet en tredje art, M. naasi, på skadet hvete i Vestfold. Funnene er de første av denne rotgallnematoden i Norge og Skandinavia. Den er også funnet på flere ugras. M. naasi er en viktig skadegjører på bygg i tempererte områder.
Sammendrag
I felt finnes en rekke ulike Fusarium-arter som kan forårsake aksfusariose. Disse artene påvirker hverandre i et komplisert samspill. Dette samspillet har betydning for sykdomsutviklingen hos den enkelte kornart, og vil influere på veksten av den enkelte Fusarium-art og på mengden av de ulike mykotoksinene som blir produsert.