Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Miroslav Matucha Nicholas Clarke Zora Lachmanová Sandor T. Forczek Květoslava Fuksová Milan GryndlerSammendrag
Chlorine - one of the most widespread elements on the Earth - is present in the environment as chloride ion or bound to organic substances. The main source of chloride ions is the oceans while organically bound chlorine (OCl) comes from various sources, including anthropogenic ones. Chlorinated organic compounds were long considered to be only industrial products; nevertheless, organochlorines occur plentifully in natural ecosystems. However, recent investigations in temperate and boreal forest ecosystems have shown them to be products of biodegradation of soil organic matter under participation of chlorine. It is important to understand both the inorganic and organic biogeochemical cycling of chlorine in order to understand processes in the forest ecosystem and dangers as a result of human activities, i.e. emission and deposition of anthropogenic chlorinated compounds as well as those from natural processes. The minireview presented below provides a survey of contemporary knowledge of the state of the art and a basis for investigations of formation and degradation of organochlorines and monitoring of chloride and organochlorines in forest ecosystems, which has not been carried out in the Czech Republic yet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Protected Landscapes (PLs) are increasingly used in Norway to conserve cultural (human modified) landscapes. In many cases the maintenance of agricultural activities in PLs is required to preserve landscape character. Whilst research exists on land conservation policies in general, the particular effects of PL on management and adjustment of the farms involved have not received attention in the literature. We present results from a questionnaire sent to owners of agricultural land within PLs in Norway. Whilst landowners were divided upon the effects of PLs on farm management, the economic situation of the farm was little affected. Furthermore, changes in farm management after the establishment of a PL did not seem to have been driven by the establishment of the PLs per se. Most importantly, farm management changes were related to potential options to develop the farm and its land. A statistical model showed that PL-farms did not differ significantly from farms outside PL in the development of their land use or animal husbandry. Our findings thus indicate that the establishment of PL played a minor role as a driving force of changes in farm management and farm income.
Forfattere
Lena Jakob Carl AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir et revidert forslag til terskelverdier for de 16 stoffene og stoffgruppene det er definert terskelverdier for i Veileder 1:2009. Blant disse 16 stoffene og stoffgruppene er 11 inkludert i dagens vannforskrift (vedlegg IX). Forslag til terskelverdier for 15 andre stoffer og stoffgrupper som har utslippskilder relevant for norske forhold er også utarbeidet og inkludert i rapporten. Disse stoffene (se tabell 1) ble valgt ut på bakgrunn av aktuelle norske kilder (flyplasser, veier, metall- og aluminiumsindustri, skyte- og øvingsfelt, sigevann og avløpsvann). Stoffenes fysisk-, kjemiske og biologiske egenskaper (vannløselighet, fettløselighet, toksisitet etc.) ble også lagt til grunn for valget. Terskelverdiene som er foreslått er basert på at organismer som lever i vann som er påvirket av grunnvann ikke skal påvirkes negativt over tid pga forekomst av det aktuelle stoffet. Terskelverdiene som er valgt skal være beskyttende for både helse- og miljø. Vendepunktsverdien er satt til 75 % av terskelverdien. For bekjempningsmidler og PAH anbefales det å etablere terskelverdier for enkeltforbindelser. Organismer som lever i vann setter ofte strengere krav til innhold av forurensende stoffer enn mennesker. Terskelverdier for bekjempelsesmidler, kloroform, arsen, kadmium, bly, kvikksølv, krom, nikkel, kobber og fluorid er for eksempel lavere enn dagens grenseverdier for drikkevann.
Sammendrag
Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.
Forfattere
Christian Sonne Jan Ove Bustnes Dorte Herzke Veerle L B Jaspers Adrian Covaci Duncan J Halley Truls Moum Igor Eulaers Marcel Eens Rolf A Ims Sveinn Are Hanssen Kjell Einar Erikstad Trond Vidar Johnson Lisbeth Schnug Frank F Rigét Asger L JensenSammendrag
Organohalogen contaminants (OHCs) may affect various physiological parameters in birds including blood chemistry. We therefore examined blood plasma clinical-chemical parameters and OHCs in golden eagle, white-tailed eagle and goshawk chicks from Northern Norway. Correlation analyses on pooled data showed that alkaline phosphatase(ALKP), glucose and creatinine were significantly negatively correlated to various OHCs (all: po0.05; r: 0.43to 0.55; n=23), while alanine aminotransferase(ALAT), total protein, cholesterol, uric acid, total bilirubin, ratios protein:creatinine and uric acid:creatinine were significantly positively correlated to various OHCs (all: po0.05; r: 0.43- 0.96). Based on these relationships, we suggest that the OHC concentrations found in certain raptor chicks of Northern Scandinavia may impact blood plasma biochemistry in a way that indicates impacts on liver, kidney, bone, endocrinology and metabolism. In orderto elaborate further on these relationships and mechanisms, we recommend that a larger study should take place in the near future.
Forfattere
Hanne Gro Wallin Tom Joar KristiansenSammendrag
The primary mission of the project is to create a Land Resource Survey and Information Centre in Juba with the necessary knowledge, computer equipment, GIS-software and the satellite images to map and monitor land resources. The office and its employees will be the independent land cover mapping authority in Southern Sudan. The Norwegian role is to support capacity building in the institution. The actual survey, mapping and monitoring activities should be carried out by the institution itself. The project was a continuation of work started in 2008. In 2009, more advanced training in GPS, digital mapping, remote sensing and production was carried out and a forest inventory was started. The office was upgraded with an installation of a battery backup system witch provide power enough to run the office for 3-5 hours in case of no electricity. A network of contacts with other relevant activities in South-Sudan was also established. The first land cover map produced by the office, covering the area between Yei and Juba, was produced based on interpretation in satellite images and verification in the field. The map “Forest reserves in Sothern Sudan” was upgraded to show the known forest reserves included as polygons with their actual shape and size.
Forfattere
Lena Jakob Carl-Einar AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir et revidert forslag til terskelverdier for de 16 stoffene og stoffgruppene det er definert terskelverdier for i Veileder 1:2009. Blant disse 16 stoffene og stoffgruppene er 11 inkludert i dagens vannforskrift (vedlegg IX). Forslag til terskelverdier for 15 andre stoffer og stoffgrupper som har utslippskilder relevant for norske forhold er også utarbeidet og inkludert i rapporten. Disse stoffene (se tabell 1) ble valgt ut på bakgrunn av aktuelle norske kilder (flyplasser, veier, metall- og aluminiumsindustri, skyte- og øvingsfelt, sigevann og avløpsvann). Stoffenes fysisk-, kjemiske og biologiske egenskaper (vannløselighet, fettløselighet, toksisitet etc.) ble også lagt til grunn for valget. Terskelverdiene som er foreslått er basert på at organismer som lever i vann som er påvirket av grunnvann ikke skal påvirkes negativt over tid pga forekomst av det aktuelle stoffet. Terskelverdiene som er valgt skal være beskyttende for både helse- og miljø. Vendepunktsverdien er satt til 75 % av terskelverdien. For bekjempningsmidler og PAH anbefales det å etablere terskelverdier for enkeltforbindelser. Organismer som lever i vann setter ofte strengere krav til innhold av forurensende stoffer enn mennesker. Terskelverdier for bekjempelsesmidler, kloroform, arsen, kadmium, bly, kvikksølv, krom, nikkel, kobber og fluorid er for eksempel lavere enn dagens grenseverdier for drikkevann.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.
Redaktører
Audun KorsæthSammendrag
Bioforsk har som viktig formål å utvikle og formidle kunnskap og innsikt som kan bidra til å fremme en mest mulig bærekraftig utvikling i norsk landbruk. ”Mest mulig” er en viktig presisering, fordi det knapt vil være mulig å fastslå noe som absolutt bærekraftig. Til det er begrepet for komplekst, virkeligheten for mangslungen og utviklingen i teknologi, kunnskap og sosi-økonomiske rammevilkår for dynamisk. Bærekraft dreier seg mye om å forstå sammenhenger og samspill, ikke minst i koblingen mellom økonomiske, sosiale og samfunnsmessige forhold, og økologiske og naturfaglige spørsmål. Dette krever en åpen og fordomsfri tilnærming med basis i sunne vitenskapelige prinsipper. I vårt arbeid har vi valgt å konsentrere oss mest om naturmiljø og økonomi, og i mindre grad om sosiale aspekter. Begrunnelsen for dette er at vår hovedkompetanse er på naturmiljøet, og omfatter både produksjons- og miljøsiden av landbruket. Matproduksjon er også tett knyttet til økonomi, gjennom forbruk av produksjonsfaktorer og salg av produkter. Bioforsk kommer framover til å ha mye oppmerksomhet rettet mot tematikken bærekraftig landbruk. Vi har i den sammenheng etablert en intern faggruppe bestående av følgende personer: Matthias Kössling, Marianne Bechmann, Gustav Fystro, Eivind Vangdal, Jan Netland, Tor Johansen, Astrid Johansen og Audun Korsæth, sistenevnte som leder for gruppen og forskningsleder for temaet Bærekraftig landbruk i Bioforsk. En viktig del av gruppens oppgave er å bidra til debatt, forståelse og innsikt, gjennom å reise essensielle spørsmål og belyse viktige problemstillinger med relevans for bærekraften i norsk landbruk og norsk matproduksjon. I herværende publikasjon har vi satt fokus på noen temaer knyttet til produksjons- og ressursmessige forhold ved norsk landbruk, sett fra et bærekraftsperspektiv. Forskningsleder Audun Korsæth har vært redaktør for publikasjonen, som inneholder totalt 14 artikler. En takk til alle som har bidratt som forfattere og kvalitetssikrere, og i den sammenheng rettes en spesiell takk til Matthias Kössling for mange innspill og kommentarer.