Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten er en sluttrapportering fra gårdskomposteringsprosjektet i Nordland. Hovedmålet med prosjektet var at bønder i Nordland skulle ha tilgang på faginformasjon for å kunne kompostere organisk produksjonsavfall fra gårdsbruket miljømessig og økonomisk forsvarlig. 4 forsøksverter prøver ut forskjellige løsninger, i tillegg til forsøk på Vågønes forskningsstasjon. Det ble etablert 3 demonstrasjonsfelt for å vise kompostens gjødselvirkning, og arrangert markdager på brukene høsten 2001. Anlegget hos forsøksvert som komposterer innsamlet våtorganisk avfall sammen med gårdsavfall i en binge med mekanisk lufting beskrives. Forsøk med kompostering av gamle rundballer viste at kompostering er avhengig av tilsetting av strukturmateriale. Forsøk med forskjellige løsninger for lufttilførsel ved rankekompostering viste at gårdsavfallsmasser ofte blir tette, og at jevnlig snuing blir nødvendig for å sikre aerob prosess. Lønnsomheten ved kompostering er lav, og investeringer og arbeidsforbruk må holdes på et lavt nivå. Kompostering av gårdsavfall er imidlertid et hensiktsmessig og miljømessig bra avfallshåndteringssystem. Det er størst interesse for kompostering hos gardbrukere som driver økologisk, da disse har minst muligheter til å erstatte ressurser som finnes på gården med innkjøpt kunstgjødsel. Ved mottak av innsamlet våtorganisk avfall på gården er økonomien helt avhengig av godtgjørelse for mottak av avfallet, tilsvarende 500-1000 kr.pr. tonn. Billige anlegg for kompostering skisseres i prosjektrapporten.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene fra søyleforsøk i klimaregulert rom hvor filtermaterialene skjellsand, Leca lettklinker og perlitt ble undersøkt i en periode på 200 dager. Korngraderingen var relativ lik og tilsvarte grovsand. Forsøket ble belastet med slamavskilt husholdningsavløp. Den hydrauliske belastningen var 400 og 600 l/m2?d. Vannet ble tilført søylene med peristralpumpe hvert 30. minutt. Formålet med laboratorieforsøket har vært å finne forfiltermedier som fungerer tilfredsstillende ved høye belastninger, både hydraulisk og rensemessig. Resultatene viser at det ikke var noen vesentlig forskjell i resultatene mellom de tre ulike filtermediene. Renseevne var følgende: SS 90%, organisk stoff (BOF, TOC) 75-80%, total nitrogen 5-10%, nitrifikasjon 75 85% etter 4 uker, total fosfor 30 70% (avtakende mot slutten). Forsøket indikerer at dersom det oppnås en jevn fordeling av avløpsvannet på filterflaten av et porøst filtermedium tilsvarende fingrus og det benyttes en utjevningstank med støtbelaster og programmerbar logisk styring (PLS) så kan filteret belastes opp til 400-600 l/m2?d i kortere perioder (inntil 180 dager i året). Forsøket er gjennomført under relativt ideelle forhold i et forsøkslaboratorium uten variasjon i f.eks. temperatur (9ºC) og størrelse på dosene. Ved overføring av resultatene til fullskala filteranlegg anbefales det inntil videre at den hydrauliske belastningen maksimalt er 300 500 l/m2?d dersom formålet er god BOF reduksjon (>75%) og høy nitrifikasjon. Kompakte forfiltre med støtbelastning kan benyttes til forbehandling før infiltrasjon, våtmarksfilter eller som eget biologisk rensetrinn.
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Som en del av forskningsprogrammet Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ble det i august 2000 gjennomført en undersøkelse av hvilke erfaringer gårdbrukere i Nordland har med dyrkingsmetoden omgraving av torvjord kombinert med profilering. I Bleikvassli, Hemnes i Nordland, er store torvjordområder dyrket opp siden 1970-tallet. Omgraving av torva kombinert med profilering har vært dominerende dyrkingsmetode. Dette har gitt arealene fastmarkskarakter og egenskaper for maskinbruk tilsvarende fastmarksjord i området. Bredden på feltene varierte fra 40-100 m. 60 m bredde ble av maskinførere og landbruksforvaltningen anbefalt ut fra hensyn til masseforflytninger og dreneringsvirkning. Prisen på omgraving med profilering har vært i intervallet 3500-4500 kroner/daa. Gjennomsnittsprisen i senere år har ligget ned mot 3500 kroner/daa på grunn av bedre utstyr og mer erfaring med metoden. Kriteriene for å kunne anbefale omgraving er at torvlaget ikke må være tykkere enn 1,5 meter og at undergrunnsmassene ikke må bestå av morene, annet steinrikt materiale eller leirjord. Når en ved omgraving i tillegg oppnår å bryte sperresjikt av sterkt omdannet torv eller finkornet mineraljord og har drenerende sand under, vil omgraving med profilering være en bedre dyrkingsmetode enn bare profilering.
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Som en del av forskningsprogrammet Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ble det i august/september 1999 gjennomført en undersøkelse på profilerte arealer i Finnmark. 23 gårdsbruk ble besøkt for registrering av profileringsfeltenes utforming og gårdbrukernes erfaring med drift av feltene. Nesten alle feltene var opparbeidet i forbindelse med nydyrking. Store overvintringsskader og det å kunne gjennomføre våronn pga. våt jord hadde vært et stort problem på areal som hadde vært i drift før profilering. Tilbakemeldingen fra gårdbrukerne var at driftsforholdene var blitt betydelig forbedret etter profilering. Overvintringsskader hadde ikke lenger vært noe problem. Det ble ikke registrert større overvintringsskader på noen av profileringsfeltene i undersøkelsen. I Finnmark drives det jordbruk på arealer som har tele til ut på sensommeren. Under slike forhold fungerer ikke lukkede drensrør. På disse arealene er profilering en forutsetning for å kunne drive jorda. En del gårdbrukere i Finnmark har svært positive erfaringer med profileringsfelter og har erfart at tradisjonell grøfting med lukkede drensrør ofte gir dårlig effekt under de klimatiske forholdene som er i Finnmark. Profilering er for de fleste den mest aktuelle dreneringsmetoden.
Forfattere
R. Bach B. BraskerudSammendrag
Fangdammene Selte, Fossum og Vaker ligger i Steinsfjordens nedbørsfelt på Ringerike 4 mil nordvest for Oslo. På oppdrag fra Hole og Ringerike kommune, har Jordforsk målt tilbakeholdelsen av sediment og fosfor i dammene fra 1996-2000. Fangdammene består av følgende komponenter: sedimentasjonskammer, våtmarksfiltre og overrislingssoner. Terrengforholdene har gjort at utformingen er ulik. Tilbakeholdelsen av sediment og fosfor i både Selte, Fossum og Vaker er målt ved årlig prøvetaking av sedimentoppbygging i sedimentasjonskamre og våtmarksfiltrene. Steinslettas landbruksareal er lite erosjonsutsatt. Sedimentasjonsmengden varierer mellom fangdammene, og fra år til år. Det skyldes forskjeller i fangdammenes størrelse og tilførsler fra nedbørsfeltet. I prøvetakingsperioden på 5 år er det holdt tilbake 173 tonn jord og 170 kg fosfor i Selte. I Fossum er det holdt tilbake 61 tonn jord og 49 kg fosfor. I Vakers sedimentasjonskammer har den totale tilbakeholdelsen vært på 591 tonn jord og 589 kg fosfor. Våtmarksfiltrene har totalt holdt tilbake 64 tonn jord og 57 kg fosfor. Det ser ut som om mengden tilbakeholdt jord og fosfor har lagt seg på et høyere nivå de siste 3 årene av prøvetakingsperioden for alle dammene. Årsaken til dette kan være økt erosjon på grunn av mer nedbør. Oppfyllingshastigheten varierer, men det vil trolig være nødvendig med tømming i flere av anleggene i løpet av en 10 års periode. Stofftapet fra Steinsletta og Åsa ligger på grenseverdien 12-72 kg jord/da i områder med slake hellinger. I brattere terreng ligger grenseverdiene på 125-747 kg jord/da.
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Joralf Paulsen Gesche Torp VarranSammendrag
I år 2000 ble det undersøkt for plantevernmiddelrester i 2969 prøver, derav var 101 prøver av matkorn. Totalt 164 ulike vareslag ble analyser for inntil 168 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 64 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2,5 % av prøvene, hvorav 1,2 % var i norske prøver og 3,5 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for norske forbrukere.
Sammendrag
Det har dei siste åra vore auka satsing på produksjon av klyppegrønt og juletre her til lands. Etter kvart har det dukka opp ein del problem med sjukdomar og skadedyr. Lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana), krussypress (C. pisifera "Squarrosa") og kristtorn (Ilex aquifolium) er store klyppegrøntkulturar. Desse klyppegrøntkulturane og juletre er utsette for sjukdom. Dette er bakgrunnen for at kartleggingsprosjektet vart sett i gang. Kartlegginga tok til i april i 2000. Nokre prøvar vart òg tekne ut ved ei synfaring i klyppegrøntfelt i Nord Rogaland og Sunnhordland i november 1999. Totalt vart 19 klyppegrøntfelt vitja. Det vart tatt ut både plante- og jordprøvar. I tillegg til planteprøvane som vart tatt ut ved synfaringane, vart det også sendt inn mange prøvar. I alt vart 189 planteprøvar undersøkte for sopp og andre skadegjerarar, medan 14 jordprøvar vart undersøkte for nematodar. På lawsonsypress var det to dominerande skadebilete. Det eine var at baret vert blast og seinare brunt. På slike prøvar vart det funne Phytophthora spp. Desse algesoppane førte ofte til at plantene gjekk heilt ut på grunn av at rotsystemet var øydelagt. Skadeomfanget vart mellom anna i eit felt i Rogaland vurdert til 51 % daude eller skadde planter. Det andre skadebiletet på lawsonsypress var klorose og seinare nekrose i fjorårsveksten. Her viste analysar av bar magnesiummangel. Ved sterk mangel vart også årsveksten ramma. På krussypress fann ein òg ofte bar som vart gråleg og seinare brunt. I dette materialet vart det mellom anna funne einerkvistdød (Phomopsis juniperovora). Frå mellom anna USA, er det kjent at denne soppen kan føra til at planter vert sterkt skada og til og med daudar. I felt som har vore med i dette kartleggingsprosjektet, har ein sett at 100 % av krussypressplantene er meir eller mindre skadde av einerkvistdød. Det vart funne mange ulike soppar på prøvane. Dei aller fleste av desse vert ikkje rekna som patogene, men nokre av dei kan gjera skade dersom vekstane er svekte av frost, nematodar eller anna. I jordprøvane frå klyppegrøntfelta vart det funne til dels høg tettleik av nematodar. Dei fleste slektene som vart funne vert rekna som skadelege for planter, enten direkte eller i interaksjon med til dømes sopp og bakteriar.
Sammendrag
Gulrøtter ble analysert for smak og lukt, og for innhold av terpener, 6-methoxymellein og sukker gjennom tre ukers laring ved 15°C in etylenholdig atmosfære (1µl / l). Behandlingen medførte økning i 6-methoxymellin og omdanning av større mengder sukrose til fruktose sammenlignet med kontrollgulrøtter som var lagret i luft. Utfra analyser av profesjonelt smakspanel var dette i samsvar med høyere sensorisk poengsum for bittersmak og terpensmak og lavere poeng for søtsmak. Prinsipal komponent analyse viste en sterkere uttrykt bittersmak, jordsmak, grønnsmak, terpensmak og ettersmak i de etylenbehandlede gulrøttene. Det ble funnet en korrelasjon mellom søtsmak og innhold av sukrose (r = 0.91, p < 0.005) og melom flere terpener (y-terpinen, limonen and karyofyllen) og terpen aroma, grønnsmak, ettersmak og bittersmak (r ³ 0.72, p < 0.05). For gulrøtter lagret i ren luft så det ut til at disse dårlige smakene ble maskert av et høyere sukroseinnhold.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2000/2001 var noe varmere (2,4°C) og klart fuktigere (752 mm) enn normalt (1,6°C og 575 mm). Særlig påvirket rekordnedbør i oktober og november måleresultatene. Rapporteringsperioden er også spesiell fordi den i liten grad er påvirket av snøsmeltingsperiodene (kom før og etter). Nær 75 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,3, 1,8 og 7,9 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,5, 1,8 og 8,6 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var 325 mm mot gjennomsnittet på 275 mm i perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt 205 mm avrenning, klart mer enn tidligere år. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,2 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt et avrenningstap på nær 1,5 kg nitrogen per dekar. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 31 g siste år mot gjennomsnittet på 43 g for perioden 1993 til 2000. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 5,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2000.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Forsøk med ulike trafikkregimer i grasmark (ingen trafikk, lett og middels tung traktor med to mekaniseringslinjer; fôrhøster og totrinns høsting) og tre gjødslingsnivåer (12, 18, 24 kg N/daa) ble utført på tre felter på sandjord og to felter på myrjord i Bodø. Det ble større avlingsreduksjon etter kjøring på myrjord enn på sandjord, og stigende tap ved økende vekt av traktor og utstyr på myrjord. Fordi det meste av kjøringen på arealene foregikk ved høsting, ble det moderate avlings-tap ved første slått, som utgjorde ca. to tredjedeler av årsavlingen. Derved ble den samla avlingsreduksjonen knapt 20% i værste tilfelle, selv om avlingen i andreslåtten da var redusert med 50% etter kjøring. Forsøkene viste dessuten samspill mellom mekanisering og gjødslingsnivå på myrjord, slik at det ved bruk av lett utstyr var grunnlag for å redusere gjødselmengdene.